En ny studie fra et forskerteam i Kina (Ye m fl. 2023) viser en klar sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og forhøyet blodtrykk (hypertensjon). Datagrunnlaget er meget omfattende og innhentet over lang tid.
Hvordan kan slikt forklares? Og er funnet godt nok til at sammenhengen kan godtas som påvist?
Høyt blodtrykk er på verdensbasis en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer og for tidlig død, og kan forebygges. I følge artikkelen viser tall fra 2015 at over 24 % av menn og 20 % av kvinner har for høyt blodtrykk. Det er en stor risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag, og slike store tall slår selvsagt også ut på helsebudsjettene. Derfor haster det å finne fram til faktorer som skaper høyt blodtrykk, og gjøre noe med saken, skriver forskerne bak undersøkelsen.
Den kinesiske forskergruppen undersøkte om det kunne være en sammenheng mellom mobilbruk og forhøyet blodtrykk ved å bruke data om helse og mobilbruk fra folk som hadde latt seg registrere frivillig i UK Biobank, en biomedisinsk forskningsdatabase. Totalt ble 212 046 personer omfattet av den endelige analysen, utfra data som var blitt samlet inn over en 12-årsperiode. Datagrunnlaget er altså svært stort.
Forskerne fant at personer som brukte mobiltelefon i mer enn 30 minutter i uken hadde «betydelig» (12%) høyere risiko for forhøyet blodtrykk enn de som brukte mobiltelefoner i mindre enn 30 minutter i uken. De som brukte mobil mer enn 30 minutter per uke og i tillegg hadde en genetisk disposisjon for høyt blodtrykk, hadde enda større risikoøkning: 33% økt risiko.
Hvordan kan funnet forklares?
Om funnet skal aksepteres som sikkert, avhenger av mange skjønnsmessige forhold: Finnes det vesentlige feil eller svakheter ved studien? Har andre funnet det samme? Fins det noen gode forklaringer på hvordan mobilbruk kan skape forhøyet blodtrykk (når vi ser bort fra opphissende samtaler)?
Jeg sjekket fort og overfladisk i USAs store database National Library of Medicine, og fant ingen studier som helt direkte går på samme sak. Forfatterne har gjort en bedre jobb enn som så, og viser til at de få studiene som fins, er utydelige og har vesentlige svakheter som de mener at deres egen studie går klar av. En annen studie av folk har funnet samme mønster, men den er for liten til å gi noe generelt og sikkert svar. Man må derfor gripe til andre studier som indirekte kan forklare at blodtrykket kan stige av mobilbruk. F.eks. viser diverse tester på celler klare tegn på stress når de eksponeres for mobiler.
For å finne årsaksforklaringer bak funnet framsetter forfatterne tre mulige mekanismer:
- Kan kroppens posisjon under en samtale spille en rolle? Det kom de til ikke kunne være mer enn høyden en delforklaring.
- Kan høy mobilbruk knyttes til mental helse og søvnforstyrrelser? Begge disse kan føre til skader i karsystemet som i sin tur kan føre til forhøyet blodtrykk.
- Noen tidligere studier har vist at radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF) fra mobiltelefoner kan gi en rekke skadelige virkninger på molekylært og cellenivå, herunder DNA-skader, oksidativt stress og inflammasjoner. Alle disse kan bidra til å skape forhøyet blodtrykk.
Forskerne har dermed tre forklaringer som kan se ut til å ha vesentlig betydning for folkehelsa og for de enkeltpersoner som rammes. Og de ikke utelukker hverandre, men kan spille sammen. Og de kan selvsagt opptre i alle mulige grader og kombinasjoner og variere fra person til person. De tre forklaringene passer dessuten godt sammen med de omfattende rent fysiske påvirkningene på blodet, hjertet og det autonome nervesystemet fra RF-EMF som er dokumentert en rekke ganger, f.eks. i en oversiktsartikkel på norsk av Magda Havas (Havas 2013). En stor fordel med Magda Havas sine artikler er at hun skriver enkelt, slik at man ikke må være medisiner eller statistiker for å få tak i poengene.
Men er bevisene gode nok?
Om du gjør beviskravene svake nok, kan hva som helst bevises. Om du gjør dem strenge nok, kan ingenting bevises. Beviskrav må alltid tilpasses faget, de metodene som det er mulig å bruke i faget, og om det er viktigst å være absolutt sikker eller føre-var.
Innen strålevernet praktiseres det i de utvalgene som våre myndigheter holder seg til, ekstremt høye beviskrav: Funn må f.eks. være årsaksforklarte og aksepterte i det samme strålevernmiljøet som utformer retningslinjene. Og de må være testet på mennesker, og framfor alt: De må kunne knyttes til hvor sterk stråling (energiintensitet) som skal til for å framkalle reaksjonen, og ved hvilke frekvenser. (Disse kravene finner du dels i ICNIRPs retningslinjer (ICNIRP 2002), dels ved å analysere den argumentasjonen som slike funn møtes med fra dette miljøet, se f.eks. en oversikt i Del 3 i (Flydal & Nordhagen 2019), eller en mer polemisk gjennomgang i (Pockett 2020).
Det fins per dato i praksis bare to årsaker som kan tilfredsstille slike strenge beviskrav når det gjelder radiobølger: oppvarmingskader og direkte sensorisk påvirkning av nervesystemet. Da må det langt større krefter til enn de fleste utsettes for fra dagligdagse kilder. Videre fins det i praksis bare én akseptert metode i dette miljøet: laboratorieforsøk, siden ingen andre metoder gir god nok kontroll over alle mulige påvirkningsfaktorer.
Derfor avvises alle andre funn som “ikke tilstrekkelig godt påvist” og i tillegg trekkes gjerne den rent politiske konklusjonen at “siden noen skadevirkninger ikke er godt nok påvist, bør det ikke fastsettes strengere grenseverdier”. Det vil også bli reaksjonen på den ferske kinesiske forskningsartikkelen, om den i det hele tatt kommenteres fra det holdet.
Dersom man derimot legger beviskriterier til grunn som er mer rimelige og realistiske i medisin- og biologifagene, styrkes kinesernes artikkel av alle de artiklene de finner støtte i, og av Magda Havas sin artikkel – og omvendt. Normalt er dette mer enn nok forskningsfunn til å trekke den konklusjonen at “ja, her er det klart og tydelig godtgjort at både mobilbruk og annen eksponering for trådløssendere skaper økt risiko for forhøyet blodtrykk”. Og med slike risikoøkninger som artikkelen viser, er det rimelig å legge til at “samfunnsinteressene er her så store at samfunnet bør gripe inn og regulere sektoren i større grad”.
Slike begrensninger er jo trasige gitt de store fordelene mobilbruken gir oss – både som enkeltpersoner og gitt alle de store effektiviseringsgevinstene trådløse teknologier gir samfunnet.
På den annen side: Hvilken vekt skal vi legge på folkehelsa og på virkningene slik eksponering også har på miljøet rundt oss – både andre folk, insekter og annet liv? Og hvor mye av mobiltelefoniens funksjoner behøver vi faktisk å gi avkall på for å verne om helse og miljø? F.eks. kan du godt bruke VIPPS hjemme i stua selv om mobildata er slått av og mobilen står i flymodus. Jeg gjør det stadig. (Du finner de tekniske detaljene her: https://eloghelse.home.blog/2-1-hvordan-kable-telefoner-og-nettbrett-m-m/)
Dette er altså en del av den nye miljøkampen.
Bli med du også!
Vi trenger flere som støtter denne saken. Saken om AMS-målerne, som nå tas til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, er en pilotsak som ikke bare gjelder el-overfølsomme, men et miljø der stadig flere får diffuse lidelser som kan tilbakeføres til “miljøstressorer”.
Du melder deg på HER med et konkret beløp, eller VIPPSer til 760226 Foreningen for EMF-reform, som har aksjonens regnskap. Husk å oppgi epostadresse! Du kan også sende direkte til aksjonens bankkonto, som er 1813 19 02855.
Einar Flydal, den 3. juni 2023
PDF-versjon: EFlydal-20230603-Hvordan-kan-mobilbruk-gi-hoyt-blodtrykk.pdf
Referanser
Flydal E, Nordhagen E. 2019. (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – Høyt spill med helse og miljø. (Lastes ned HER.)
Havas M. 2013. Stråling fra trådløs teknologi påvirker blodet, hjertet og det autonome nervesystemet, 2013, norsk oversettelse (last ned HER) av
Havas M. 2013. Radiation from wireless technology affects the blood, the heart, and the autonomic nervous system. Rev Environ Health. 2013;28(2-3):75-84. doi: 10.1515/reveh-2013-0004. PMID: 24192494
ICNIRP 2002. Allmenn tilnærming til vern mot ikke-ioniserende stråling, (kommentert og ukommentert oversettelse til norsk kan lastes ned HER)
Pockett S. 2020. Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene, bestilles HER.
Ye Z, Zhang Y, Zhang Y, et al. Mobile phone calls, genetic susceptibility, and new-onset hypertension: results from 212 046 UK Biobank participants. 2023. Eur Heart J Digit Health. 2023;4(3):165-174. Published 2023 May 4. doi:10.1093/ehjdh/ztad024