Opp til rød strek: midler lovet og brukt til anken til h.rett. Manko: rundt 225 000
Grafen viser at det fortsatt gjenstår rundt kr. 225 000 før vi får betalt klagen til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) over hvordan det norske rettsapparatet og forvaltning har behandlet AMS-saken.
Har du ikke bidratt, bør du gjøre det nå! Hvordan du gjør det, finner du nedenfor.
Dagens lille historie om lovløsheten innen trådløsbransjen får du med på kjøpet: Bransjen er i sine hovedtrekk uregulert, og bondefanger sine viktigste motspillere. Her får du konkrete eksempler. Historien kommer fra Sveits.
Det er en sveitsisk konsulent innen elektro/trådløse systemer som fikk meg til å samle noen konkrete eksempler:
Sveitseren har engasjert seg i en rettsak som dreier seg om utbygging av 5G i Sveits. Etter at han først lovpriser kvalitet og innhold i boka “Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa”, som han nå har lest i engelsk oversettelse, skriver han (min oversettelse):
“Mine teknisk-vitenskapelige bidrag knytter seg spesielt til svikten i de sveitsiske reguleringsmyndighetene under utrullingen av mobiltelefoni her i Sveits. Hele feltet er så komplisert at det overvelder myndighetene, rettsvesenet og dessverre også de miljøene som er kritiske til virkningene av mobilkommunikasjon.
Vi står i en hengemyr av teknisk uforstand, der «eksperter» (som for det meste er telekom-lobbyister) og investorer) dikterer hva som skjer og undergraver den demokratiske rettsstaten.
I mine artikler påpeker jeg grove reguleringsmessige mangler og utelatelser i de utredningene som legges til grunn for utrulling av nye mobilnett – de områdene som er viktige for helse og miljø, bygger på anbefalinger, ikke lovvedtak. Jeg kjemper mot et selvrefererende system som myndighetene og mobillobbyen selv har bygget opp, mens rettsvesenet i hovedsak er blind for innholdet. […]”
Selv nevner han som eksempel hvordan bransjen ser bort fra etablerte normer for hvordan sikkerhetssoner skal beregnes: Det er ikke lovfestet hvordan man skal fastsette sikkerhetssoner (nærfelt som er “no go-zone”) rundt sendere: “Frauehofer-beregningene”, som er norm i bransjen, men bare norm, blir ikke hensyntatt i praksis, uten at det får konsekvenser, skriver han.
Nærfelt og fjernfelt skal jeg komme tilbake til i en seinere bloggpost. Det er litt teknisk, men høyst interessant, også for andre enn teknologer.
Men sveitserens påpekninger fikk meg til å samle sammen tre ganske enkle eksempler:
- DSA gir bare anbefalinger. De stiller ingen absolutte krav om eksponeringsgrenser, bare at den ikke skal være sterkere enn nødvendig dersom den er sterkere enn ICNIRPs anbefalinger.
- ICNIRPs anbefalinger er bare en første avklaring av hvor en grunnleggende minimumsgrense må settes for å beskytte normalt friske, sterke, voksne mennesker mot en enkelt type alvorlig skadevirkning (oppvarming). Videre vurderinger er helt avhengige av hvordan man velger premissene for vurderingene og hvem som får foreta vurderingene. Så langt har alle norske vurderinger landet på at ingen strengere grenser trengs, fordi skadebildet “ikke er sikkert nok”. Bare virkninger på mennesker blir vurdert, ikke på dyr og planter.
- ICNIRPs retningslinjer tar bare for seg et frekvensområde (100 kHz – 300 GHz) som starter høyere enn mange av de biologisk mest aktive lave pulsfrekvensene (f.eks. 10Hz fra WiFi som påvirker nattesøvnen, og serien 4, 6, 8, 10, 12 og 28 kHz, som påvirker stoffskiftet ved å endre tettheten til kollagen, og kan uansett frekvens forstyrre cellenes kalsiumkanaler – med en rekke mulige helsekonsekvenser).
Dette betyr at reguleringen av sektoren er i hovedsak overlatt til et fleksibelt skjønn, der praktiske regelverk, f.eks. høyde på master, sikkerhetsavstander, høyeste tillatte effekt, pulsfrekvens i strålingen, etc. kan tilpasses løpende endrede sikkerhetsvurderinger, slik at ikke regulerende myndigheter stenger for det som utvikles av teknologier.
Det er denne lovløsheten, der styringen av trådløssektoren er overlatt til en bransje og en forvaltning i skjønn forening, som er det store bildet. Å motarbeidet dette må vi gjøre konkret, og i saker der det er mulig å vinne og få gjennomslag for at slik kan vi ikke ha det.
Derfor har den sveitsiske konsulenten engasjert seg. Og derfor får jeg eposter fra teknologer som har jobbet lenge med utvikling av mobilkommunikasjon i telekomsektoren, blant annet hos Ericsson, og fra elektrikere som er oppgitt over AMS-målerne. De er ganske enkelt skremt over utviklingen, og de vet at det blir verre med større trådløs trafikk og høyere grunnfrekvenser med 5G og 6G. For de inneholder langt mer energi og bærer samtidig fortsatt fram de lavfrekvente pulsene.
Og det er derfor jeg hjelper fram klagesaken til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det trenger jeg fortsatt din hjelp til, selv når advokatene gir betydelige rabatter.
Einar Flydal, den 22. juli 2023
PDF-versjon: EFlydal-20230722-I-lovloshetens-landskap-AMS-malerne-og-EMD.pdf
Gi ditt tilsagn nå, betal til høsten!
Har du en papirutskrift av skjemaet og kan ikke bruke data? Send utfylt skjema til Foreningen for EMF-reform, c/o E. Flydal, Sagadammen 20, 0884 Oslo.
Vil du heller betale inn et beløp her og nå?
Du betaler via postgiro, bankgiro eller telebank til Foreningen for EMF-Reform, aksjonens konto nr. 1813 19 02855 i Sparebank1. Skriv din epostadresse og tlf.nr. i meldingsfeltet.
Du kan også betale inn via VIPPS nr. 760226. Da trekkes 2,25% fra beløpet vi får utbetalt. Skriv epostadresse og tlf.nr. i meldingsfeltet.
Innsamlede midler håndteres for aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! av Foreningen for EMF-Reform (org.nr. 922848467), en ideell organisasjon drevet av Einar Flydal og Else Nordhagen. Foreningen rapporterer regnskapet til Brønnøysund.
Ubenyttede midler skal kunne sendes tilbake pro rata til giverne. Vær derfor nøye med å gi oss epostadresse, evt. telefonnummer.