I 1994 publiserte Rome Laboratory i USA en rapport om biologiske skadevirkninger fra elektromagnetisk stråling. Dette laboratoriet hadde da lenge hatt som oppgave å følge med på nettopp dette feltet. Det hadde spilt en sentral rolle i utforskningen av slike virkninger. Det skulle gi grunnlaget for strålevernet i USA.

Rapporten konkluderte med at de gjeldende retningslinjer for strålevern den gang bare beskyttet mot oppvarmingsskader fra radio- og mikrobølger, mens selv meget godt dokumenterte helseskadelige virkninger fra pulsede radio- og mikrobølger ikke fanges opp.

Nå i 2023 er det fortsatt slik. Retningslinjene er omtrent de samme, til tross for at forskningsresultatene har bekreftet gang på gang at konklusjonen fra 1994 var rett …

Rapporten fra 1994 viser at det var metoden for å finne skadevirkningene som gjorde forskerne og strålevernet blinde for skadevirkningene: De stolte på en kartleggingsmetode som forutsatte at det er mengden energi som tas opp i vevet som betyr noe for skadevirkningene, og at det fins en «energiintensitetsterskel» som ikke må overskrides. Holdt man seg under den, ble det altså ingen skade, var forutsetningen. Men slik fikk man altså bare øye på skader som skyldes oppvarming.

Problemet var en foreldet metode, og det er fortsatt problemet:

Utfra ideen om at det fins en «energiintensitetsterskel» blir metoden for å sjekke om et forskningsprosjekt som påviser skader holder mål, at man sjekker om det har funnet fram til hvor mye energi som må til for å skape skaden. Dersom en slik energiintensitetsterskel ikke er påvist, godtas ikke forskningsresultatet.

Denne metoden er anvist i ICNIRPs policy-dokument (ICNIRP 2002). Den brukes av ICNIRP, av WHO og av det norske FHI, uansett hvor mye forskere verden over forteller at dette er uholdbart og gir strålevernet skylapper, siden man ikke får fanget opp de skader som skapes på andre måter enn av energiopphopning i vevet, f.eks. av trekk- og skyv-krefters virkninger på molekyler.

Rapporten fra 1994 viste alt den gang at skader oppstår også uavhengig av energiintensitetsterskler og langt under noen nivåer som kan skape skade fra oppsamling av energi. Rapporten oppsummerte store mengder forskning fra flere land, ikke minst fra USA og Sovjetunionen, og var åpen og fritt tilgjengelig for alle og enhver.

Nyere forskning bekrefter dette bildet.

Fortsatt må vi altså sprenge åpne dører for å forsøke å få gehør for at slike metoder er foreldet. F.eks. bygger utredningen som FHI for tida holder på med og skal legge fram i høst, på nettopp denne metoden. Konklusjonen fra FHIs utredning gir derfor seg selv: «Ingen funn av skadevirkninger så lenge grenseverdiene [som skal sikre mot oppvarmingsskader] blir fulgt.» Og derfor har en gruppe forskere klaget over den til FHI og siden til Sivilombudet (bloggpost 14.06.2023).

Rapporten fra USAs flyvåpen fortjener å bli tittet på. Den er en oversiktelig oppsummering av forskningsstatus per 1994, på det ene medisinske området etter det andre. Men først og fremst er den interessant i dag fordi den viser hvordan strålevernet har stått på stedet hvil de siste 30 årene, mens bruken av mikrobølger – og antallet forskningsrapporter som viser skadevirkninger fra ekstremt lavfrekvent pulsing som alltid inngår i både mikrobølget kommunikasjon og i “skitten strøm” – har tiltatt kraftig. Det produserer sykelighet, ganske enkelt, og det er forvaltningen  ansvarlig for siden den ikke handler basert på dagens kunnskap.

Her tar jeg bare med konklusjonen fra (Bolen 1994, s. 18), som jeg har oversatt til norsk:

«Konklusjon

Eksponering for radio-/mikrobølge-stråling er kjent for å ha en biologisk virkning på levende organismer. Forskning utført de siste 30 årene har gitt grunnlag for å forstå hvordan bestråling av biologisk materiale innvirker på det. Eksperimentelle belegg har påvist at eksponering for lavintensitets stråling kan ha en gjennomgripende virkning på biologiske prosesser. De ikke-termiske virkningene av eksponering for radio-/mikrobølge-stråling er i ferd med å bli viktige målestokker for biologisk samspill med elektromagnetiske felt [EMF]. Moderne veiledninger for vern mot radio-/mikrobølge-stråling har forsøkt å ta hensyn til virkningene fra strålingseksponering på lavt nivå. Overholdelse av ANSI-standarden [9] bør gi beskyttelse mot skadelige termiske virkninger og bidra til å minimere interaksjonen mellom EM-felt og de biologiske prosessene i menneskekroppen [9].

Det er i hovedsak absorpsjon av energien fra radio-/mikrobølge-stråling som forårsaker stress og traumer i biolgiske systemer. Den største mengden energi vil bli absorbert når den innfallende strålingen sendes ut ved det biologisk materialet resonansfrekvens [dvs. egenfrekvens, o.a.] [9], [22]. Utfra dette vil radio-/mikrobølge-stråling som sendes ut ved ikke-resonante frekvenser absorberes mest når utstrålingsmodusen er et pulsert signal. Genereringen av slike signaler skaper forbigående responser som vil samstemme med biologiske materialers resonansfrekvenser.

Ikke-resonant pulsert radio-/mikrobølge-stråling kan være mer skadelig for levende organismer enn stråling fra kontinuerlige bølger som sendes ut ved ikke-resonante frekvenser.»

—–

[9]          Safety Levels with Respect to Human Exposure to Radiofrequency Electromagnetic Fields, 300 KHz to 100 GHz, ANSI C95 1-1982.

[22]       0. P. Gandhi, “State of Knowledge for Electromagnetic Absorbed Dose in Man and Animals”, Proceedings IEEE, vol. 68, pp. 24-32, 1980.

Og forresten: Mer om den sentrale rollen til Rome Laboratory i strålevernets historie finner du i boka om hvordan retningslinjene for strålevern ble utviklet i USA: Debatten om mikrobølgene – fra jakten på svar til bransjeforsvar, av Nicholas Steneck og Tom Butler (Paradigmeskifte forlag 2022, bestilles hos bokhandlere, nå også som heftet billigutgave). Det er en bok som både er spennende, underholdende og faglig grundig.

 

Einar Flydal, den 10. september 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230910-Elektromagnetiske-felt-helse-og-miljo-Nodvendig-a-sprenge-apne-dorer.pdf

Referanse

Scott M. Bolen: RADIOFREQUENCY/MICROWAVE RADIATION BIOLOGICAL EFFECTS AND SAFETY STANDARDS: A REVIEW, AIL-TR-94-53, in-House Report, June 1994, Rome Laboratory, Air Force Materiel Command, Griffiss Air Force Base, New York, https://apps.dtic.mil/sti/tr/pdf/ADA282886.pdf