En ny forskningsartikkel setter kommunevalget 2023 i perspektiv: Jeg har nettopp oversatt en forskningsartikkel som gjennomgår hvordan EU-kommisjonen, EUs øverste styringsorgan og enorme byråkrati, konsekvent driver en politikk som prioriterer næringsinteresser framfor helse- og miljø, bryter sine egne lover, og gir blaffen i alle advarsler fra forskere om at dette bærer helt galt av sted.

Denne politikken ødelegger også mulighetene for å få til et grønt skifte fordi den er så enormt energikrevende.

Vi snakker om EUs politikk innen trådløs kommunikasjon. Utrullingen av 5G, trådløse smartmålere og Tingenes internett er for tida blant Kommisjonens viktigste verktøy på veien mot å virkeliggjøre Romatraktatens krav om fri flyt, slik at EU – og EØS – blir ett stort og «friksjonsfritt» marked også på energisektoren. 

Som et apropos til det forskningsartikkelen omhandler, har jeg hektet på en kommentar til kommunvalget 2023 …

Forskningsartikkelen, som kom i sommer, er altså nå oversatt til norsk og dermed blitt godt leselig for folk flest. Du finner den HER. Forfatterne er tre forskerne Rainer Nyberg, Finland, Julie McCredden, Australia, og Lennart Hardell, Sverige. Tittelen på norsk er: «Den Europeiske Unions vurderinger av helsefarene ved radiofrekvent stråling – enda en hard nøtt å knekke (Litteraturgjennomgang)».

Denne artikkelen gir oss enda et verktøy for kampen for helse og miljø: Den viser at EU-kommisjonen lever i sin egen verden, der formaliteter teller, ikke realiteter, og der man ikke styrer teknologimiljøene og næringsinteressene, men lar dem styre. Så sørger for komiteer som legitimerer dem slik at politikerne kan vedta å følge det teknologene og næringsinteressene uansett gjør – utfra sine begrensede perspektiver og interesser.

Når politikken ikke er kunnskapsbasert annet enn i navnet, men tvert imot strider mot kunnskapen om politikkens viktigste områder, helse og miljø, og dermed er i strid med landets egne lover, er det juss og protester som må til.

Og det trengs opplysning: Visste du for eksempel at ser du én time video i uka på et nettbrett eller en telefon, bruker du mer strøm årlig i de eksterne nettverkene enn det to moderne kjøleskap gjør? Eller at ett Google-søk bruker like mye strøm som en lyspære som står på i 35 minutter?

Så les gjerne artikkelen, og send den til alle som kan ha interesse av den!

Kommunevalget 2023

Nå, før støvet har lagt seg etter årets kommunevalg, hekter jeg på en liten kommentar som binder valgresultatet sammen med forskningsartikkelen til Nyberg, McCredden og Hardell. For jeg tror det er en sammenheng:

Selv om kommunevalg skal handle om lokale saker,  viser kommunevalget 2023 sterk misnøye og mistillit til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Med SP bundet til masta har det ganske tradisjonelle industri- og vekstpartiet AP vist at styringen av landet foregår i et temmelig lukket miljø. Det er et miljø som er på stor avstand fra virkeligheten i Distriktsnorge og fra folk flest.

Skattesakene rundt stortingsleilighetene, aksjehandel og utnevning av venner til sentrale verv ble tunge symboler på denne avstanden. Men de viktigste nøkkelordene er nok strømpriser, ACER, utenlandskabler og lakseskatt, vindturbinene på Fosen som fortsatt går rundt, havvinden som nå er i motvind, og elektrifisering av Melkøya med tilhørende kraftledninger over utmark i Finnmark.

Alle disse viktige sakene, og mange flere, er knyttet til EØS:

EØS-medlemskapet er et nesten-så-godt-som-medlemskap i EU som ble konstruert av AP-landsmoder Gro Harlem Brundtland med Jonas Gahr Støre som hennes høyre hånd. Dette medlemskapet binder i dag Norge, et land bygget på billig kraft som felleseie, til en distrikts- og industrifiendtlig strømpolitikk, og har gjort landet til et slags Hinterland, et ressursområde eller en økonomisk koloni for kontinentet.

EØS binder landet til en politikk der store utenlandske investorer og fond overtar norsk natur og forvandler den til hav- og landvindparker, mens den skyhøye fortjenesten går ut av landet og til kraftbørsens baroner. Sjøbunn og fjell skal brukes til daggruver som skal bidra til det store «grønne skiftet», en «fullelektrifisering» som selvsagt heies fram av strømbransjen, men som mange mener ikke er realistisk og bare er nødvendig fordi vi skal leve opp til rollen som «Europas batteri», slik Støres gode venn Jens Stoltenberg (AP) lanserte det for en del år siden. (Også dette er å pakke næringsinteresser inn i politiske visjoner: Eksporten utgjør «musepiss» av kontinentets energiforbruk.)

EØS krever en blanding av sterk sentralisering under EU-Kommisjonen – et et enormt byråkrati som ikke er folkevalgt og er langt borte – og næringsliberalisme. «Næringsliberalisme» betyr at så lenge man ikke har bevist at noe er skadelig, skal det være fritt fram for enhver å utnytte det kommersielt. Det er en politikk som frir til forskningsjuks for å vise at «skadevirkninger ikke er påvist». Og det er uforenlig med føre-var-politikk og med sunn natur, med sunn helse og med urfolks rettigheter og forrang.

Historien binder Støre og AP til EØS, til alle vesentlige EU-beslutninger og til all vesentlig EU-politikk. Det vil kreve en palassrevolusjon å endre på. Store organisasjoner endrer seg stort sett ikke før de er i krise. Det er AP nå.

Jeg gjetter at suksessen til det nye Industri- og næringspartiet i de områdene i Norge som er mest industribaserte, er en protest mot nettopp dette. Også framgangen til Fremskrittspartiet, SVs uendrede andel og at Rødt ikke har tapt mere enn 0,1% på brillesaken til partiets leder i sommer, kan tolkes slik.

At Høyre har gjort det så bra og nå er landets største parti, er også naturlig: Høyre har alltid vært et parti som er delt i et næringshøyre og et verdikonservativt høyre. Jeg tipper at begge disse sidene har trukket velgere fra AP. Men noen løsriving fra EØS, mer styring på kraftkablene, lavere kraftpriser og mer helse- og miljøvennlig kraftpolitikk blir det neppe. Det vil kreve at FRP, nye IRP, SV, Rødt og MDG vokser videre og utfordrer AP og Høyre. Tenk om også de kunne lære seg litt om hva slags energiforbruk og helse- og miljøvirkninger vi kan forvente av mer trådløshet og «fullelektrifisering»! Og tenk om de kommer i sterkere posisjoner ved stortingsvalget i 2025! For der Høyre tar over, er det Høyre som kommer til å merke slitasjen.

Nå lovet Erna Solberg riktignok i sin valgtale ved midnatt at Høyre alltid skal drive politikk utfra et langsiktig perspektiv. Det bør hun konfronteres med på området stråling, helse og miljø. Og AP er nødt til å gå i tenkeboksen og se hva tilbakegangen skyldes.

Går det an å håpe at også disse to tyngdepunktene i norsk politikk, AP og Høyre, vil være mottakelige for ny kunnskap og at de kan endre sentrale standpunkter? Det gjenstår å se om to år. Det er opp til oss å fóre dem med den kunnskapen – for eksempel artikkelen som viser at EU-kommisjonen er en hard nøtt å knekke på vei mot en langsiktig og bærekraftig helse- og miljøpolitikk.

 

Einar Flydal, den 12. september 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230910-En-hard-nott-a-knekke-ny-forskning-om-EU-kommisjonens-lovbrudd.pdf

Referanser

Rainer Nyberg, Julie McCredden og Lennart Hardell: Den Europeiske Unions vurderinger av helsefarene ved radiofrekvent stråling – enda en hard nøtt å knekke (Litteraturgjennomgang). Lastes ned her:

eller fra:  https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/

Originalens referanse:
Nyberg, Rainer, McCredden, Julie and Hardell, Lennart. «The European Union assessments of radiofrequency radiation health risks – another hard nut to crack (Review)» Reviews on Environmental Health, 2023. https://doi.org/10.1515/reveh-2023-0046

Noen tidligere bloggposter med omtaler av forskning om EUs politikk på området finner du med søket https://einarflydal.com/?s=EU-kommisjonen