Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har foreslått for landsmøtet i Utdanningsforbundet at mobilene skal kastes ut av norske klasserom.
Det gjorde hun antakelig mens hun ennå var ordfører i Stavanger – men likevel: Forbundet har ikke tatt standpunkt og hva landsmøtet som holdes i Lillestrøm denne uka vil beslutte, er åpent. For forslaget har mange tilhengere.
Argumentasjonen i forslaget handler om læringsmiljøet, som klart blir dårligere med mobiler i klasserommene og i skolegården. Mange studier viser det og flere land, byer og enkeltskoler har innført slike forbud.
De pedagogiske og andre sosiale/psykiske virkningene av apper og meldinger som “brenner” i lomma i tide og utide, kan utløse lange debatter og kan være viktige nok. Men her får du noen mer håndfaste, rent biologiske, medisinske og juridiske våpen som supplerer diskusjonen – på landsmøtet eller i ditt lokale FAU:
I februar 2017 forelå Reykjavik-appellen om trådløst i skolen, signert av en lang rekke nordiske og internasjonale forskere som kom med sine sterke advarsler om at dagens retningslinjer og grenseverdier er uegnet som helsevern og fører til en rekke mer eller mindre diffuse helseplager som ødelegger læringsmiljøet (engelsk, last ned HER).
Fra før forelå allerede WHOs kreftforskningsinstitutt IARC sin klassifisering fra 2011 av stråling fra mobiler og andre tilsvarende radiosendere som i fareklasse 2B (“kreftfremkallende potensiale for mennesker”), en fareklasse som fører til faremerking når det er kjemikalier det er tale om.
I 2017 sendte Lærernes profesjonsetiske råd en bekymringsmelding til Utdanningsdepartementet om mobiler og trådløse nettverk i skolen. Den var ført i pennen av Kr.F.-mannen Ole Briseid, fhv. ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, UNESCO-diplomat og en nestor i norsk skole, etter en grundig gjennomgang av forskningen på feltet. Saken ble gravlagt av departementet.
I 2018 var den samme Ole Briseid redaktør for boka Kritiske blikk på skolen, der jeg ble invitert til å summere opp kunnskapsstatus om helsevirkninger fra trådløs kommunikasjon, med de nye forbudene i Frankrike mot trådløst i skoler og barnehager som innfallsvinkel. Min artikkel fra boka kan du laste ned HER. Den er bare styrket gjennom forskningen som er kommet til siden den gang.
Selv legeforeningen i Santa Clara County, California, der Google og mange andre kjente IKT-bedrifter har sitt hovedkontor, anbefaler tiltak mot skjermbruk og trådløst – av pedagogiske såvel som rent biofysiske grunner. Det kan du lese om i min bloggpost 12.08.2023, eller du kan gå rett til kilden og laste ned deres uttalelse HER.
“Et hav” av flere studier og anbefalinger og oppfordringer finner du i en kildesamling som oppdateres fra tid til annen av organisasjonen Folkets strålevern (lastes ned HER). Om du lurer på om denne samlingen har slagside, er mitt svar som følger:
- Over 70% av all publisert forskning på feltet siden 1990 framviser funn av virkninger fra trådløst som kan være/er skadelige. På noen områder snakker vi om hele 97% av studiene.
- Andelen funn følger finansieringen: Er forskningen finansiert av bransjen eller strålevernet eller kommunikasjonsministeriet i land som støtter seg til stiftelsen ICNIRP (som lager dagens forslag til grenseverdier), gjøres det langt færre funn enn når forskningen er finansiert uavhengig av bransjen.
- Ett eneste solid funn av skadelige virkninger falsifiserer 1000 funn der man ikke har funnet noen skadelig virkning. Det foreligger en mengde solide funn av skader fra stråling svakere enn grenseverdiene. Myndighetene tar ganske enkelt feil – og bygger på studier som bruker irrelevante vurderingsmetoder – når de hevder at skader ikke er påvist.
Juridiske sider
Hva gjelder jussen, fins det en rekke juridiske verktøy som lokal forvaltning kan bruke for å legge begrensninger på mobilbruk og annet trådløst. For skolefolk og skolens administrasjon er det først og fremst Opplæringslova §9a-2 “Det fysiske miljøet”, som er viktig. I bloggpost 20.08.2016 summerte jeg opp fra samtaler med en professor i offentlig rett, omtrent slik:
“Elevenes helse og arbeidsmiljø er skolens ansvar når eleven oppholder seg på skolens område. Skolen kan derfor bestemme at alt trådløst skal være avslått i skoletida. Foreldre kan forlange at skolen handler i tråd med forskningsstatus – selv om denne strider mot sentrale myndigheters budskap. Dersom skolen kommer på tiltalebenken, vil kommunen / skolen kanskje måtte forsvare dagens grenseverdier i retten, og den kampen blir stadig tyngre i takt med utviklingen av kunnskapsstatus. Å vise til retningslinjer fra sentrale myndigheter, som bare gir anbefalte grenseverdier basert på oppvarmingsfare (SIC!), blir stadig et dårligere argument. En slik argumentasjon svekker kommunen / skolen sin strategiske posisjon overfor sentrale myndigheter og næringsaktører som ellers kunne vært stilt til ansvar.
Opplæringslova gir skolen og FAU en plikt til å handle: “Det fysiske miljøet skal ta omsyn til tryggleik, helse, trivsel og læring, og være i samsvar med normene til fagmyndigheter.” (§9a-2), og det er skolen og FAU som skal sørge for dette:” Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø.” (§11-4)
Det fins intet forbud i lover og forskrifter mot å overgå lovens eller forskriftenes retningslinjer i arbeidet for et godt skolemiljø. Tvert i mot må man anta at skolen og FAU må rydde opp i det de blir kjent med, og at de undersøker og treffer føre-var-tiltak dersom de får grunn til mistanke om at stråling skader skolemiljøet.”
I Tyskland foreligger det nå en dom som gjør det klart at den som avgir grunn til oppsetting av mobilmaster, gjør seg solidarisk ansvarlig med eier av masten for skadevirkninger som måtte oppstå (bloggpost 30.06.2022).
IKT som miljøtiltak?
Vi var mange i telekom og IKT som var begeistret over miljøpotensialet. Men nå er den tida forbi da IKT uten videre kan anses å være positivt for miljøet: En rekke forskningsrapporter viser nå at de trådløse nettverkene og IKT-bruken er enorme energisluk og at vinninga nok titt og ofte går opp i spinninga.
Miljøargumentet er ganske enkelt ikke gyldig som noen generell regel, og beregninger av det økologiske fotavtrykket burde vært foretatt i alle IKT-prosjekter.
Se f.eks. uttalelsen fra Tysklands miljøminister gjengitt i bloggpost 30.08.2019.
Lykke til med landsmøtet! Og lykke til i FAU!
Einar Flydal, den 8. november 2023
PDF-versjon: EFlydal-20231108-Utdanningsforbundet-har-landsmote.pdf