I Australia er det statlige strålevernet og det faste rådet for strålevern omtrent like «katolske i hodet» som det norske:

Man tviholder på at det er tilstrekkelig å holde seg til  grenseverdiene som stiftelsen ICNIRP angir for å sikre mot oppvarmingsskader fra radiobølger, og påstår at ingen skader ved svakere stråling er påvist hittil. Uansett hvor mye forskning som viser noe annet.

Likeså hevder de at el-overfølsomhet – eller mikrobølgesyndrom, som kanskje er en mer dekkende faglig betegnelse, bare fins i hodet til dem som innbiller seg slikt og ikke utløses av stråling svakere enn disse grenseverdiene.

Sliter du med hodepine, søvnproblemer eller svimmelhet?

Hva med hukommelse og konsentrasjonsproblemer? En ny studie kan forklare hvorfor.

I en forskningsartikkel publisert sent i fjor, beskriver legene Dominique Belpomme og Philippe Irigaray en tilstand de kaller Kombinert Nevrologisk Syndrom, som omfatter to typer følsomhet for miljøfaktorer – elektromagnetisk overfølsomhet (EHS/electrohypersensitivity) og multippel kjemisk overfølsomhet (MCS/multiple chemical sensititivy).

Forskerne undersøkte informasjon fra 2018 personer som hadde gjennomgått medisinske tester og ansikt-til-ansikt-intervjuer. Deretter ble de nevrologiske (altså hjerne og nervesystem) symptomene til personer med EHS, MCS og EHS, samt bare MCS, sammenlignet.

Forskerne fant «ingen signifikant statistisk forskjell mellom EHS- og MCS-gruppene hva gjelder hyppigheten av symptomer som hodepine, nakkestivhet (som ble bekreftet gjennom cervikalt røntgen hos alle de undersøkte pasientene), eksem, skjelvinger/vibrering, myalgi, kjevelåsing, leddsmerter, lydoverfølsomhet, lysangst/-ømfintlighet, funksjonell synssvekkelse, paralytisk ictus [stotring], balanseforstyrrelse, tap av kortidshukommelse, forvirring, tretthet, selvmordstanker, angst/panikkanfall, emosjonell atferd, irritabilitet, kvalme/magesmerter, hjerteproblemer og nedsatt temperaturgulering.»

De fant at noen symptomer forekom hyppigere hos personer med EHS enn de med MCS, og personer med både EHS og MCS hadde en tendens til å ha flere symptomer enn de bare med EHS. Med andre ord så det ut til at kjemisk følsomhet gjorde symptomene verre.

Studien fant også at flere kvinner led av EHS og MCS enn menn.

Hvorfor oppstår disse symptomene?

Forfatterne mener det har å gjøre med plastisiteten (foranderligheten) til synapser (nervecellenes forbindelsespunkter) i sentralnervesystemet. De antydet at en reseptor kalt N-metyl-D-aspartat (NMDA) kan være involvert fordi den kan påvirke synapsens plastisitet. De foreslår også at det limbiske systemet i hjernen kunne være involvert.

Studien er viktig fordi den viser at forholdene er reelle, ikke innbilte, og er knyttet til eksponering. Forfatterne skriver: «Vi har også vist at både EHS og MCS kan identifiseres gjennom like biomarkører påvist i det perifere blodet og urinen til pasienter. Derfor, i motsetning til tidligere rapporter, fremsetter vi nå med styrke den påstand at EHS og MCS er objektive somatiske lidelser som man ikke kan anta har sitt opphav i psykologiske eller psykiatriske årsaker som ikke er knyttet til EMF eller til andre vage, udefinerte funksjonsnedsettelser.»

(Original skrevet av Lyn McLean, publisert med tillatelse fra EMR Australia PL, www.emraustralia.com.au.
Oversatt til norsk av Solvår Werenskiold og Einar Flydal.)

Referanse

Belpomme, D.; Irigaray, P. Combined Neurological Syndrome in Electrohypersensitivity and Multiple Chemical Sensitivity: A Clinical Study of 2018 Cases. J. Clin. Med. 2023, 12, 7421

 

Jeg hekter på denne plakaten som en forening for el-overfølsomme, «We are the evidence», laget for noen år siden over de vanlige symptomene på mikrobølgesyke. Det typiske er at dette er symptomer som kan ha mange årsaker. Man må derfor se på helheten, gjerne hvilke man finner igjen i en befolkningsgruppe, for å få øye på mønsteret. Det er dette man gjør i moderne forskning på temaet. De som sitter fast i gamle analysemåter, ser bare på strålingens intensitet (som bare viser om den er sterk nok til å skape oppvarmingsskader), og ser på enkeltsymptomer. Og da kan man jo ikke finne noen sammenhenger.

 

Einar Flydal, den 13. februar 2024