Hver dag blir jeg kontaktet av folk som er fortvilet over det de opplever som press og overgrep fra strømnettselskapet. De ber om hjelp til hvordan de skal skaffe seg fritak. Her summerer jeg opp og beskriver hva som er gjeldende rett.

Dommen i Borgarting lagmannsrett høsten 2022 endret rettstilstanden. Dommen anviser hvordan attest skal skrives, og slår fast at når legen og pasienten går korrekt fram, har pasienten krav på fritak – både fra radiobølgene og fra «skitten strøm» (ledningsbundet spenningsstøy) fra måleren.

Men nettselskapene bøyer seg så langt ikke for dette siste. Det kan du klage over, og en mal får du her.

Dommen peker framover mot at svak, menneskeskapt elektromagnetisk pulsing – som lenge har vært i forskernes søkelys – vil bli enda en ny stor miljøsak, også når den kommer fra andre kilder – f.eks. «smarte» vannmålere som borettslaget eller kommunen vil installere …

Her summerer jeg først opp så du forstår hvordan du skal søke fritak. Mot slutten får du jussen i mer kompakt form, samt mine tanker om konsekvenser videre framover.

Bakgrunnen

Helseproblemene var nok ikke NVE klar over da man fulgte opp EUs strømmarkedspolitikk og satte i gang innføring av AMS-målere. Problemene ble NVEs prosjektgruppe klar over etter hvert, men tok ikke på alvor:

Etter henvendelser fra fagfolk (EMF Consult AS) og møter med FELO (Foreningen for El-overfølsomme) la NVE inn en standardformulering som gir åpning i avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b for fritak ved «dokumentert vesentlig ulempe» (tolket av NVE som «akutte helseplager»). Samtidig hadde NVE forsikringer fra Strålevernet om at slik stråling ikke kunne gi helseplager, siden slike plager angivelig «ikke er dokumentert». NVE forventet derfor at helseproblemene ikke behøvde tas helt på alvor.

Lavt antall fritak fordi leger bryter sin plikt

Hvis vi går ut fra allment aksepterte, grove anslag blant de forskerne som driver innen dette feltet for hvor mange som er el-overfølsomme (5 – 10%), er det et sted over 250 000 i Norge. Hvis vi derimot går ut fra hvor mange som påvirkes biologisk med mulig skade som følge på kort og/eller lang sikt av slike mikrobølger som fra smartmålere, er det 100% – altså hele befolkningen. (Så kan man strides om risikoens størrelse.)

Det er bare gitt noe under 5000 fritak. En del av denne «underdekningen» skyldes helt klart at leger ikke ville skrive attester som pasienten skal bruke til å få fritak fra AMS – i praksis radiosenderen i de nye målerne. (En annen viktig grunn er at folk ikke vet hva deres plager kommer av.)

Mange leger har avvist å skrive attest fordi han/hun mener at man ikke kan få helseplager fra mikrobølgesenderne i slikt utstyr. De har intet lært om temaet i utdanningen og vet ikke bedre. For det er jo også beskjeden de har fått fra DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 

«Forbudet» mot å skrive attester

Helsedirektoratet støttet opp om dette med et skriv som i praksis forbød leger å hevde at pasienter kan få helseplager av slik stråling, og hevdet at attester med slike uforsvarlige påstander ville bryte med helsepersonellloven. Dessuten gikk Legeforeningen ut og mente at slike attester burde ikke legene bruke tid på, fordi de jo ikke har noen kunnskap på området og har mer enn nok annet å drive med. Kommuneoverlegene har mange steder fulgt opp med å forby legene å skrive slike attester.

De med akutte helseplager fra slik stråling fikk altså samtidig både adgang til fritak og ikke adgang til fritak. Og de som ikke har slike plager, men ønsket å beskytte seg mot å få dem, fikk ikke fritak.

Ny rettstilstand: Plikten til å skrive ut attest

Men rettstilstanden i Norge ble endret med Borgarting lagmannsretts dom høsten 2022 (21-136295ASD-BORG/02). Dommen slår fast at leger har plikt til å sette seg inn i det faglige og til å skrive ut attester til slike formål, og at det kan de gjøre på en slik måte at de holder seg innenfor lovens og Helsedirektoratets bestemmelser. Og at da har pasienten krav på fritak. 

Dommen gjelder både strålingen fra radiosignaler og fra skitten strøm (linjebundet spenningsstøy), og skiller ikke mellom de to. Den pålegger dermed nettselskapet å gi fritak fra begge deler når rettens anvisninger er innfridd, og gir nettselskapet jobben med å finne ut hvordan det skal skje i praksis.

Dommen gjør det klart at legen ikke behøver ta standpunkt til om hvorvidt pasienten blir syk av strålingen, bare om at symptomene er forenlige med «det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet«.

Etter helsepersonelloven § 4 plikter legen å sette seg inn i det faglige. Retten anviser ikke kilder legen skal bruke, og legen er ikke pliktig til kun å bruke kilder Helsedirektoratet har forhåndsgodkjent, så lenge de er å regne som faglig gode.

(De kildene som Strålevernet legger til grunn, er jo ikke faglig gode, for de vurderer jo bare om energiintensiteten i strålingen er høy nok til å skape (varme)skader, og det er for lengst påvist irrelevant for de påviste virkningene av slik svak stråling. Men dette vurderes ikke  i dommen.)

En klar oppskrift

En klar oppskrift som følger rettens anvisninger viser hvordan pasienten, legen og nettselskapet skal gå fram, og gir et resymé fra forskningskilder. Disse kildene gir legen tilstrekkelig av den faglige bakgrunnen for å kunne utstede attesten. Pasienten angir i søknaden om symptomene bare gjelder mikrobølgene eller også «skitten strøm». Legen attesterer at symptomene er forenlige med «det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet», og behøver dermed ikke påstå noe om «el-overfølsomhet» eller «mikrobølgesyndrom» eller andre faguttrykk som er bannlyst i norsk helsevesen.

Pasienten leverer selv en erklæring til legen om egne helseplager og hva som utløser plagene. Noen annen dokumentasjon er ikke praktisk mulig, ettersom det ikke fins standardiserte testmetoder. (Det er slett ikke uvanlig i medisinfaget, tenk bare på at leger til daglig jo skriver ut sykemeldinger utfra både hodepine og menstruasjonssmerter og annet der de må stole på informasjon fra pasientene.) 

Oppskriften, som er lurt å følge slavisk, finner du HER.

Forskningen er klar

At noen er mer følsomme og reagerer med akutte helseplager på menneskeskapte elektriske felt, er nå mer enn 100 år gammel kunnskap. En av de grundigst dokumenterte mekanismene er knyttet til hvordan selv ganske svake, menneskeskapte lavfrekvente elektromagnetiske pulser kan påføre biologien store forstyrrelser – uansett om de kommer fra radiosendere eller fra feltene rundt ledningsnett.

Dette er et stort og viktig stridstema, for dagens faglig foreldede retningslinjer er blinde for dem, mens biologi-forskningen alt for mange tiår siden har påvist at alle slags biologiske prosesser styres av et intrikat samspill av slike svake pulser, og at når det produseres ekstra av dem, bidrar det til biologiske reaksjoner på cellenivå – fra vesentlige helseplager og skader som f.eks. resulterer i kreft, til langt mindre alvorlige. Dette gjelder for alle slags livsformer, og altså selv om energien er langt svakere enn dagens oppvarmingsbaserte grenseverdier.

Om du er moden for å gå løs på omfattende faglig dokumentasjon og fysiologisk bevisføring, så se (Panagopoulos m fl 2021), som er en artikkel du finner på norsk HER, eller (Panagopoulos m fl 2022), som er en større bok (544 sider). Det som først og fremst dokumenteres fysiologisk med tallrike referanser og modellberegninger i artikkelen, er at lavfrekvent pulsing virker forstyrrende på cellemembraners kalsiumkanaler, og dermed på oksidantbalansen – selv når energien er svært langt under grenseverdiene. I boka dokumenterer en rekke forskere omfattende skadevirkninger på mennesker og natur. De har til felles at de kan knyttes til denne mekanismen.

Denne ene mekanismen, som altså forstyrrer oksidantbalansen, er så følsom og konsekvensrik at den kan være en hovedårsak til det brede spekteret av virkninger som forskerne finner. Henry Lai, en nestor på feltet, har summert opp forskningen siden 1990: Det aller meste av forskning på feltet – hele 68% av all forskning på feltet og registrert i den store databasen Medline finner biologiske forstyrrelser, og dermed skadepotensialer, fra eksponering svakere enn grenseverdiene, mens 32% ikke gjør det (Lai 2022).

Det juridiske i mer kompakt form

Krav til attester, legeerklæringer o.l. er regulert i helsepersonelloven § 15 og tilhørende: Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l.

Kravene går ut på at skriftlige erklæringer skal være korrekte, dvs. i samsvar med de faktiske og faglige vurderinger til helsepersonellet. Videre er det et krav at kun de opplysninger som er nødvendige ut fra formålet skal gis. Helsepersonellet har plikt til å ikke tilbakeholde opplysninger han/hun bør forstå er av betydning for mottakeren eller bestilleren av en attest eller erklæring. Disse bestemmelsene regulerer situasjonen dersom det utstedes attest, men gir ikke i seg selv legen plikt til å utstedes attest, men den plikten kan utledes av et annet ledd:

Etter helsepersonelloven § 4, har helsepersonell plikt til å utøve sin virksomhet forsvarlig, jf. særlig bestemmelsens første ledd hvor det heter at «(H)elsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»  Forsvarlighetsplikten vil også gjelde for helsepersonells utstedelse av attester, erklæringer o.l. eller arbeid som sakkyndige. I disse henseender må helsepersonellet utføre sitt oppdrag i samsvar med det som etter en konkret vurdering fremstår som faglig forsvarlig i forhold til utstedelse av aktuell attest/erklæring eller i forhold til sakkyndighetsoppdraget og den aktuelle pasient, jf. Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) pkt. 6.2.

Hvorvidt leger kan anses å ha plikt til å utstede attest beror etter dette på hva som er faglig forsvarlig i det enkelte tilfelle.

Her kan legges til at i kravet om at helsepersonell skal opptre forsvarlig i forbindelse med utstedelse av attester/erklæringer og ved utøvelse av sakkyndighetsoppdrag, ligger bl.a. en plikt til å være faglig oppdatert når det utarbeides attester/erklæringer, jf. Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) pkt. 6.2. Det tilsier at leger plikter å sette seg inn i gjeldende rett slik den foreskrives av Borgarting lagmannsrett dersom de får pasienter som påberoper dommen som premiss for kravet om attest.

Nettselskapene gir seg ikke

Så langt har nettselskapene ikke respektert denne dommen:

De gir riktignok lett fritak for AMS, altså i praksis fra radiosenderen. Flere nettselskap argumenterer riktignok i det lengste overfor kundene om at de i det minste bør godta en mobilsender (4G/LTE) i måleren i stedet for (de biologisk mer aggressive) maskenett-senderne som er standard. Mange nettkunder opplever det som de utsettes for sterkt press.

Men når det gjelder fritak fra «skitten strøm» holder nettselskapene på det de oppfatter som sin rett til å installere målere som tilfører mer skitten strøm i boligen – selv om det åpenbart er i strid med dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dette rammer spesielt de få personer som virkelig er spesielt vare og får akutte helsevirkninger av skitten strøm, og dette er gjerne personer som har gjort en rekke tiltak for å redusere skitten strøm i huset – nettopp fordi de er ekstra følsomme for slikt. De trues med at strømmen stenges om de tillater for skifte til ny måler (uten AMS).

Nettselskapene hevder – klart uriktig – at dommen ikke kan gjelde for skitten strøm, og noen av nettselskapene hevder i sin visdom at ingen kan jo bli syke av slikt.

En sak er at nettselskapene ikke er forpliktet til å rense inngående strøm til huset for slike forstyrrelser. Det har de sikkert rett i. Men de mener seg tydeligvis også berettiget til å sette en ny kilde til skitten strøm inn i huset – selv om noen i husstanden blir syke av det. Det gjør altså ikke Borgarting lagmannsrett i sin kjennelse: Dersom pasienten bruker dommen til å be om attest, og viser til symptomer av det slaget som legen ser er «forenlig med det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet», SKAL nettselskapet gi fritak.

Det lengste jeg kjenner til at f.eks. nettselskapet Elvia har strukket seg, er å anvise til enkelte kunder hvordan de må gå fram selv – og for egen kostnad – for å rense den inngående strømmen:

Vi forstår søknaden slik at bakgrunnen for at det også søkes om fritak fra målere uten kommunikasjonsenhet (fritak for elektronisk måler), er at disse genererer ledningsbundet spenningsstøy. Vi kan ikke se at det er grunnlag for at du skal kunne motsette deg installasjon av ny elektronisk måler. Vi viser blant annet til at målerne er nettselskapets eiendom og ansvar, og at nettselskapene skal kunne bestemme hva slags måleutstyr som monteres hos kundene.

Vi vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at det fra norske myndigheter ikke ansees å være noen helsefare knyttet til spenningsstøy. Spenningsstøyen måleren avgir, er så lav at det er svært vanskelig å måle / påvise en mulig effekt dette kan ha på en organisme.

Vi ønsker samtidig å gi noe veiledning om hva spenningsstøy er, samt hvordan man om ønskelig kan skjerme seg mot det.

Spenningsstøy oppstår ved omforming til det spenningsnivået den aktuelle elektronikken benytter. Strømmålere er bare en av mange kilder til at spenningsstøy oppstår. Av den grunn vil ikke manglende installasjon av målere uten kommunikasjonsenhet fjerne spenningsstøy fra det elektriske anlegget i huset. Eksempler på kilder til spenningsstøy er:

• • Strømforsyninger i all elektronikk
  • Vekselrettere i solcelleanlegg
  • Likerettere i elbilladere
  • PC-ladere
  • Mobilladere
  • Lysdimmere
  • Lysstoffrør og kompaktlysrør
  • LED-pærer
  • Induksjonsplatetopper
  • Motorer i husholdningsapparater
  • Radiomottakere
  • TV-apparater

Strømmålere forårsaker lite spenningsstøy sammenlignet med de fleste apparater som normalt ellers finnes i en husholdning. Elvia har gjennomført tester utført av et akkreditert laboratorium (Nemko), som viser at de fleste husholdningsapparater/LED-pærer/ladere som inneholder strømforsyninger vil lage mer spenningsstøy enn strømmålerne.

Spenningsstøy fra slike kilder vil kunne oppstå både inne i eget hjem og komme fra andre kilder/naboer tilkoblet samme strømnett. Det har derfor ingen hensikt å bare fjerne strømmåleren.

Hvis man fortsatt ønsker å skjerme seg mot spenningsstøy, kan man sette inn et filter mot spenningsstøy fra strømnettet utenfor huset. Dersom man velger å installere slike filtre, vil det lille bidraget med slik støy fra strømmåleren filtreres bort ved å plassere filteret i kretsen mellom måleren og installasjonen i huset. Se figuren for illustrasjon av plassering. I tillegg må man unngå tilførsel av spenningsstøy inne i huset, enten ved å avstå fra å installere kilder som genererer spenningsstøy eller ved å tilkoble enhver slik kilde (for eksempel induksjonsplater eller LED-pærer) via filtre. Det vil også være nødvendig å skjerme apparatledningene til hvert enkelt av slike apparater.

Disse tiltakene er vesentlig mer effektive enn å fjerne strømmålere, og dessuten helt nødvendige dersom man ønsker å begrense spenningsstøy.

Oppsummert:

• • Elvia gir fritak fra AMS-måler med kommunikasjonsenhet. (måler uten kommunikasjonsmodul er allerede satt opp)
  • Vi kan ikke se at det er grunnlag for at du skal kunne motsette deg installasjon av ny elektronisk måler uten kommunikasjonsenhet, og avslår derfor søknaden om dette.

Elvia har rett i den tekniske beskrivelsen, men underslår at de som er spesielt vare for skitten strøm, gjerne alt har fjernet de kildene i eget hus som Elvia nevner. Det fins ulike filterløsninger. De er omtalt i (Flydal og Nordhagen 2022, kap. 3). Elvia foreslår her, er i realiteten en skilletrafo. Det er en urimelig dyr løsning for de fleste, me vil rense skitten strøm som måtte komme fra nabolaget. Et rimelig krav er derimot at nettselskapet ikke øker problemet ved å sette inn en ny kilde til skitten strøm som kan gi interferens (forsterkede samspillsvirkninger) med den strømforurensningen som er der fra før.

Men det går altså ikke strømselskapene med på, selv om forskriften gir dem full adgang til å la gammel måler stå.

Det eneste kunden kan gjøre i en slik situasjon der nettselskapet ikke retter seg etter gjeldende rett, er å klage – først til selskapets ledelse, deretter til RME. Egen mal for klage til nettselskapet, utarbeidet i samråd med vår advokat, finner du HER. Et utkast til klagen til RME om nettselskapet ikke gir seg, finner du sist i denne bloggposten og kan kopiere av og tilpasse.

Fører intet av dette fram, trengs det en ny runde i rettsapparatet – dessverre …

Dommen bør få vidtrekkende konsekvenser

Dommen i Borgarting lagmannsrett betyr at kommuneoverleger som har ilagt forbud mot legeattester, bør oppheve forbudet. I stedet bør de sette seg inn i dommen og i oppskriften som er formet etter den, og pålegge legene i kommunen å gjøre det samme.

Den samme oppskriften kan brukes også om AMS-måleren allerede er installert og man vil ha sender-enheten fjernet, og legene har samme plikt til å skrive attest i slike tilfeller.

Gjeldende rett for AMS-målere bør pasienter også kunne påberope seg for å få fritak fra andre typer smartmålere og mikrobølgesendere, f.eks. slike som innføres av borettslag og kommuner for å registrere vannforbruket. Flere kommuner gir i dag fritak. (Vær oppmerksom på at slike andre målere kanskje sender radiosignaler langt sjeldnere, men likevel gjerne langt oftere enn de overfører data. Dette varierer med merke og modell og innstillinger som er gjort. Hvor stort problemet er, avhenger også av når på døgnet de sender.)

Og hva med mikrobølgene fra nye veilykter, som nå plager en del folk? Samme oppskrift burde kunne brukes, men hva vil kommunen si om leger utsteder attest på fritak fra kommuniserende veilykter? Det er nok en ny problemstilling. Og det vil det også være om noen leger utsteder attester mot nærvær av 5G-master, som jo har enda mer biologisk offensive pulser og i langt større volumer.

Nye strider i vente

Utspill der man vil bruke dommen fra Borgarting på nye anvendelser av mikrobølger vil antakelig utløse en ny diskusjon om strålingen fra AMS-målere og fra f.eks. veilykter eller 5G-basestasjoner og WiFi er sammenliknbare.

Striden om pulsingen er den faglige hovedarenaen for dagens og morgendagens kamp om grenseverdier:

Dagens grenseverdier fastsettes utfra forskning der studier som viser virkninger av pulsing, dels er silt vekk, dels faller gjennom utfra en irrelevant egenskap: energinivået. Det er omtrent som om man frasorterer alle med svake gulfarger i trøya før en konkurranse, siden man har bestemt seg for at bare de med sterkt gule trøyer skal få løpe. Dermed gjør man seg blind for å se om noen med svakt gule trøyer kan løpe raskt.

At bare energinivået teller, er en arv fra strålehygiene-fysikken. Den har ikke gyldighet lenger, og spesielt ikke når man har å gjøre med svake energinivåer, langt under grenseverdiene. De virker skadelig likevel.

Alle radiosendere og all elektronikk sender ut lavfrekvente pulser. Jo mer moderne og jo høyere frekvenser, jo skarpere og mer plagsomme er de for biologien. Dette mønsteret begynte å bekymre forskere for mer enn 40 år siden.

Kampen mot elektronisk forurensing er derfor en viktig del av den nye miljøkampen, og det er bare å ønske alle som ivrer for «fullelektrifisering» – hva enten med vindturbiner, solceller, atomkraft, eller Tingenes Internett og iPads til alle barn – velkommen etter!  VIrkningene fra menneskeskapte elektromagnetiske pulser er ikke noe vi vokser oss ut av ved å øke kraftproduksjonen og forsterke overføringsnettet. Tvert om. Svaret på klima- og miljøkrisen kan ikke ligge i «å drive Fanden ut med Belsebub».

Antakelig må vi se i retning av SV-ernes gamle slagord: «Veien fram går først tilbake!»

 

Einar Flydal, den 14. februar 2024

PDF-versjon: EFlydal-30230214-Slik-er-jussen-om-AMS-malerne-na.pdf

Referanser

Mal for å klage over manglende fritak for «skitten strøm»: Ny mal per 23.11.2023. Last ned malen HER (*.docx-format) eller HER (*.rtf-format)

Framgangsmåte per 3.11.2022 for å søke fritak fra AMS-måler  – formet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og skriv, og etter dommen i Borgarting lagmannsrett 3. november 2022: bloggpost 12.12.2022.

Flydal, Einar og Nordhagen, Else: Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa, Foreningen for EMF-reform, 2021 (285 sider): Bestilles som trykt bok HER. Lastes ned gratis HER.

https://www.routledge.com/Electromagnetic-Fields-of-Wireless-Communications-Biological-and-Health/Panagopoulos/p/book/9781032061757

For omtale av Panagopoulos DJ (Ed.). (Dec 30, 2022), se: Flydal, E: Fagfolkenes nye «Bibel» om mikrobølgers biologiske virkninger kom i januar, bloggpost, 24.02.2023, https://einarflydal.com/2023/02/24/fagfolkenes-nye-bibel-om-mikrobolger/

 

Utkast til klage til RME etter at du har fått avslag fra nettselskapet på din klage over avslag på din søknad om fritak fra «skitten strøm»

RME
Postboks 5091 Majorstua
0301 Oslo

Sted, dd.mm.år

Klage over nettselskapet XXXXX sin avvisning av min søknad om fritak fra «skitten strøm» (ledningsbundet spenningsstøy)

Jeg ber herved RME om å overprøveXXXXX sin beslutning om å nekte meg fritak fra installasjon av digital måler. (Fritak for AMS er derimot innvilget.) Av praktiske grunner ber jeg om rask behandling.

Min nettleverandør retter seg ikke etter dommen i Borgarting lagmannsrett, der det anvises hvordan man skal søke om fritak for installasjon av AMS-måler, hva enten begrunnet i helseplager knyttet til målerens produksjon av radiofrekvente felt (mikrobølger) eller «skitten strøm» (ledningsbundet spenningsstøy).

Jeg og min lege har fulgt dommens anvisninger og oversendt nettselskapet forskningsbasert dokumentasjon som viser at slike helseplager forekommer, og legen har bekreftet at jeg har meldt inn symptomer som samsvarer med det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet, altså i tråd med det retten anviser som berettiget for fritak. Som for mye annet i medisinen foreligger det ikke «objektive» testmuligheter for slike helseplager, men de tolkes utfra symptomknippet.

Jeg har gjort tiltak i boligen for å skjerme den mot «skitten strøm» og kan ikke godta at nettselskapet skal få adgang til å installere teknisk utstyr som av erfaring gjør meg syk. XXXXX anfører at det fins mange andre kilder til skitten strøm. Dette er korrekt, men felles for disse er at man kan slå dem av eller fjerne dem, i motsetning til en digital måler som produserer skitten strøm kontinuerlig, døgnet rundt.

Enkelte nettselskap hevder at Borgarting lagmannsretts dom kun foretar en ytterligere presisering hva gjelder dokumentasjon knyttet til fritak for AMS, dvs. i praksis bare for radiomodulen. Dette er ikke korrekt: Kjennelsen gjelder både radiofrekvente felt og linjebundet spenningsstøy og skiller ikke mellom disse i sine anvisninger, men fastslår en rett til fritak for dette når det foreligger attest på at symptomene er forenlige med det som i dagligtalen omtales som el-overfølsomhet.

Jeg vedlegger min klage til XXXXX og XXXXX sitt svar, og ber om at RME behandler klagen som om den er stilet også til RME for overprøving.

Jeg ber også om at klagen gis oppsettende virkning, slik at jeg ikke står i fare for tvangsinstallasjon eller at strømmen kuttes.

Med vennlig hilsen

N.N.

(kopi sendt til XXXXX)