Joseph Cascina, el-overfølsom, får fjernet hele AMS-måleren etter kjennelse i fransk domstol, foto: FTV
Joseph Cascina oppdaget at han var el-overfølsom da AMS-måleren ble installert: Han hørte piping i hodet – og den forsvant når han gikk vekk fra huset.
Etter mer enn tre års kamp har Cascina vunnet. En fransk domstol avsa nylig en historisk kjennelse: Hele måleren må fjernes! Føre-var-prinsippet skal gjelde!
Det er det statlige nettselskapet Enedis som eier og monterer målerne. I Frankrike går de under navnet «Linky». Nå er 1200 nye søksmål under forberedelse.
Linky-målerne kommuniserer over strømnettet, dvs. ved hjelp av «skitten strøm», eller «støy». De elektromagnetiske feltene fra slike pulser i ledningene er det en del folk som blir dårlige av, selv om de er svake, og særlig om de samspiller med andre kilder i huset. Dem har de fleste mange av.
Dommen er omtalt i flere medier. Jeg har oversatt omtalen til den franske kvinne- og velværebloggeren Sonia den 12.3.2025, men tar først med et utdrag fra en reportasje i franceinfo fra 4.3.2025:
Joseph Cascina er den første Enedis-kunden som vinner saken sin i retten på grunnlag av føre-var-prinsippet: Det skal tas hensyn til risikoen, selv om sammenhengen ikke er omforent i forskningen.
Før Linky-måleren ble installert, hadde Joseph ingen problemer. Det hele startet dagen etter, da han begynte å høre en kontinuerlig, skingrende piping: «Suselydene i hodet mitt var der konstant», forteller han. «Dag, natt… Hver kveld tok jeg en pille for å sovne, det ble et helvete.» «Når jeg kom meg bort hjemmefra, stoppet pipingen etter en time. Når jeg gikk inn hos svigerfamilien min som ikke har Linky-måler, var det ingen pipelyd. Straks jeg kom hjem igjen, etter et kvarter, startet pipingen på ny.»
Nettselskapet holder seg til en gammel studie fra 2017 som konkluderer med at slike reaksjoner ikke er påvist å ha med strøm å gjøre. Nå pågår det en offentlig studie for bedre å forstå disse pasientene. Målet er å styrke kunnskapen om el-overfølsomhet slik at de kan få et tilpasset tilbud. Resultatene av studien forventes i 2025.
(Du finner mer om skitten strøm i boka «Smartmålere, skitten strøm, pulser og helsa», som du kan laste ned gratis eller kjøpe HER. Mine tidligere bloggposter om Linky-dommer finner du HER.)
Nedenfor gir jeg ordet til kvinne- og velværebloggeren Sonia.
Einar Flydal, den 16. mars 2025
PDF-versjon: 20250317-EFlydal-Fransk-domstol-palegger-fjerning-av-hele-AMS-maleren.pdf
Nå kan vi erklære «Seier!» Domstolen kom til at Enedis tar feil angående installasjonen av målerne
(originaltekst: https://herloop.com/on-peut-crier-victoire-tribunal-donne-tort-enedis-concernant-linstallation-ses-compteurs/, oversatt fra fransk av Einar Flydal, 16.03.2025)
For første gang i Frankrike tvang en domstol strømdistributøren til å fjerne en Linky-måler fra en klagers hjem. Flere dommer har tidligere pålagt Enedis å slå av signaleringen hos el-overfølsomme som har gått til sak (se tidligere bloggposter).
Denne nye saken, der altså hele måleren måtte fjernes, kan markere et vendepunkt i utplasseringer av slikt utstyr som reiser viktige spørsmål om forbrukerrettigheter i møte med påtvungne teknologi-installasjoner.
Første seier mot tvangsinstallasjon av selve måleren
I 2024 avsa forvaltningsdomstolen i Lyon en enestående dom til fordel for Pierre Cascina, som er bosatt i Loire-dalen. Mannen tok rettslige skritt etter å ha utviklet forskjellige symptomer som han tilskrev installasjonen av en Linky-måler i hjemmet hans i 2022. Migrene, tinnitus og søvnforstyrrelser hadde svekket livskvaliteten hans betraktelig.
Til tross for at det ikke er etablert vitenskapelig enighet om en direkte sammenheng mellom disse symptomene og smartmålere, brukte dommerne føre-var-prinsippet. De anerkjente klagerens subjektive opplevelse av plager som tilstrekkelig (juridisk) bevis til å rettferdiggjøre at enheten skulle fjernes, og beordret Enedis til å utføre arbeidet innen 90 dager.
Denne avgjørelsen skaper en viktig juridisk presedens. Den stiller spørsmål ved strategien til Enedis som til nå systematisk har avvist lignende forespørsler ved å vise til at utstyret er innenfor gjeldende standarder og til at det ikke foreligger vitenskapelig belegg for deres skadelighet.
Motsetningen mellom energiomstilling og folkehelse
Utplasseringen av Linky-målere, som er blitt presentert som en bærebjelke i moderniseringen av det franske elektrisitetsnettet, viser et stadig større paradoks: På den ene siden fremhever Enedis at utstyret deres er i samsvar med europeiske standarder og til miljøfordelene som er knyttet til færre reiser for å lese av målerne. På den annen side rapporterer tusenvis av innbyggere at de får symptomer på el-overfølsomhet etter at disse målerne er blitt installert hos dem.
Dr Fenech, spesialistlege, har advart «siden 2023 om cocktail-»-effekten som elektromagnetiske bølger har i våre daglige omgivelser. Ifølge hans anslag har mellom 3 og 5% av befolkningen økt følsomhet for denne strålingen. Imidlertid fastholder ANSES, Frankrikes nasjonale helsedirektorat, fortsatt per 2025 at det ikke eksisterer noen bevist sammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt og påviste helselidelser.
Denne situasjonen viser tydelig hva slags økende gap det er mellom opplevelsene til de som rammes og helsemyndighetenes holdning. INSERM-studien som nylig ble publisert (januar 2025) tyder på at 67% av franskmennene nå ønsker bedre vern mot menneskeskapte elektromagnetiske bølger, noe som vitner om en økende bekymring i samfunnet.
Mot en redefinering av rettigheter i møte med pålagte teknologier
Den juridiske seieren til herr Cascinas kan utløse et grunnleggende skifte. Anti-Linky foreninger omtaler allerede mer enn 1200 lignende juridiske saker som er under utarbeidelse nasjonalt. Denne økende mobiliseringen kan tvinge offentlige myndigheter til å revurdere sin tilnærming til masse-utplasseringer av teknisk utstyr.
Regjeringen ser ut til å ha gjort opp status om denne protesten. Ministeren for det økologiske skiftet kunngjorde at man innen juni 2025 skal foreta en «tverrfaglig revisjon» og ta med advokater, leger og forbrukerorganissasjoner. Det blir første gang siden lanseringen av den kontroversielle AMS-måler-planen i 2015.
Denne saken har betydning utover det enkle spørsmålet om strømmålere. Den stiller grunnleggende spørsmål ved innbyggernes samtykke til digital infrastruktur som pålegges dem i deres private omgivelser. Rettighetsforsvareren [en uavhengig embetsmann som har et videre mandat enn sivilombudet] hadde allerede påpekt denne regulatoriske mangelen i sin forrige årsrapport.
Utfordringen består nå i å få på plass et nytt juridisk rammeverk som kan forene teknologisk innovasjon og respekt for individets friheter. Kjennelsen i forvaltningsdomstolen i Lyon kan dermed markere begynnelsen på en ny æra der teknisk fremgang vil måtte ta hensyn til en grunnleggende rettighet: retten til selv å velge hvilke teknologier som skal finnes i ens nærmiljø.