Felleserklæringen fra Nordens strålevern: – Vi vet ikke!
Jeg oppdaget tilfeldigvis her om dagen at Nordens strålevernmyndigheter er kommet med en felles erklæring som skjuler en kraftig advarsel mot mobiltelefoner og annen trådløs teknologi. Erklæringen er pakket inn slike byråkratiske vendinger at den samtidig skal fortelle det motsatte. Jeg har derfor analysert og oversatt hele erklæringen. Budskapet er i rene ord og ribbet for byråkratiske omskrivinger og høflighet dette:
– Vi oppfordrer til forsiktighet med omgangen av mobiltelefoner. Vi vet ikke hvor mye de kan skade, og det får vi heller ikke vite på mange år. Så hold mobilen bort fra kroppen! Vår advarsel gjelder i enda større grad for barn og unge. Når det gjelder helserisiko av stråling fra mobilmaster og andre mikrobølgesendere, herunder fra lokale nettverk (WiFi), måler vi slik at vi gir inntrykk av å vite, men vi vet ikke. Les mer «Nordens stråleverns «nytale»: – Vær trygg! Vi vet ikke!»
Når sentralmyndighetene insisterer på sin definisjonsmakt selv når de svikter, blir lokalpolitikken og lokalforvaltningen avmektig. Det gjelder derfor å vite hvilke verktøy lokale myndigheter har i den juridiske verktøykassa.
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.
Det er tid for generalforsamlinger i sameier og borettslag. En del av dem har inntekter fra mobiloperatørene som får plassere antenner på takene. Hva vet man om helsefaren for dem som bor i huset, og for dem som utsettes for strålingen fra disse antennene? Det kan være noe å be styret se nærmere på.