Jeg trodde jeg hadde gjort meg ferdig med Statens stråleverns målerapport. Det står i rapporten at «strålingen har gått ned etter innføringen av LTE 800 (4G)», mens jeg har argumentert – i to-tre bloggposter – for at den påstanden er sterkt villedende.
Men så fikk jeg en vurdering fra en dansk IT-mann jeg hadde spurt om noe helt annet. Han tegner et entydig bilde: Rapporten skjuler – tilsiktet eller ei – en økning i folks eksponering for ekstra kraftige energipulser.
Dette er en strålingsbelastning som man vet – og har visst lenge – er ekstra skadelig, slik også gårsdagens bloggpost ga eksempel på: Den viste at risikoen for hjernesvulst ser ut til å være vesentlig større for dem som bruker 3G og 4G enn GSM.
Svaret fra Danmark får du nedenfor. Det er ikke egnet til å styrke tilliten til Statens strålevern. De forstår nok ikke hva de ikke kan tolke ut av sin langtidsundersøkelse, for Statens strålevern skriver på sin Facebook-side at rapporten forteller at «innføring av ny teknologi ikke nødvendigvis fører til økt helserisiko som enkelte er bekymret for».
Forbrukerombudet burde kanskje fått saken. For denne påstanden er villedende. Desto mer villedende er det når meningen blir at «helserisikoen har gått ned etter innføringen av LTE 800 (4G)». Det har ikke Strålevernet belegg for. Virkeligheten er motsatt. Les mer «Dansk ekspertkommentar: Strålevernets målerapport skjuler at der er blitt mer skadelig eksponering i Kristiansand – og i Norge generelt»
Når sentralmyndighetene insisterer på sin definisjonsmakt selv når de svikter, blir lokalpolitikken og lokalforvaltningen avmektig. Det gjelder derfor å vite hvilke verktøy lokale myndigheter har i den juridiske verktøykassa.
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.
Det er tid for generalforsamlinger i sameier og borettslag. En del av dem har inntekter fra mobiloperatørene som får plassere antenner på takene. Hva vet man om helsefaren for dem som bor i huset, og for dem som utsettes for strålingen fra disse antennene? Det kan være noe å be styret se nærmere på.
