I Klassekampen 4.9. forsikret underdirektør Hanne Kofstadmoen i Statens strålevern: «Stråling i skolen er ingenting å frykte». Foranledningen var Frankrikes nyinnførte forbud mot WiFi og mobiler, og artikler i Klassekampen som ikke bare argumenterer med pedagogikk, men også sår tvil om trådløse nettverk kan være trygt,
På hvilket grunnlag kan Kofstadmoen være så sikker i sin sak? Hun viser til at «den samlede forskningen» ikke finner helseskader, at strålingen er så svak – bare noen promiller av «de anbefalte grenseverdiene» som Norge får fra stiftelsen ICNIRP, og at Strålevernets vurdering støttes av WHO. Hun får det også til å virke som om Strålevernet vurderer «all forskning som oppfyller vitenskapelige kvalitetskrav».
Men slik er det jo ikke. Kofstadmoen leverer en sammenhengende kjede av forvrengninger: Les mer «Hva bygger Strålevernet sin trygghet på?»

I dette foredraget på YouTube gjør jeg teknologien, biologien, forskningen og diskusjonen om grenseverdiene forståelig for de fleste. Og hva vi bør mene om trådløst i skolen utfra dagens kunnskapsstatus. Det handler også om skolemyndighetenes ansvar og strategier.
Det er rart å se hvordan trådløsbransjen beskytter seg mot risikoen for at mikrobølgekommunikasjon skal være skadelig, og lar myndighetene gjøre innsalget: En patentsøknad fra Sveits, omtalt i Canada, illustrerer situasjonen, også i Norge.

