En kortversjon av den følgende orienteringen ble gitt på generalforsamlingen i Nordre Huseby boligselskap, Oslo den 26. april 2018. Kanskje noe å se på for flere borettslags- og sameiemøter eller til studiegrupper i et miljølag, en helseforening, en velforening, i Lyons eller Rotary?

Gjør-det-selv: Bakerst finner du en PowerPoint-presentasjon og en Word-versjon som du kan tilpasse din bruk.

1 Hovedbudskap

Slik stråling er klassifisert av IARC, WHOs kreftforskningsenhet, som klasse «2B mulig kreftfremkallende». Mot en rekke andre stoffer på 2B-lista innfører vi strenge begrensninger.

Strålevernet forsvarer dagens grenseverdier ved å vise til WHO, som viser til ICNIRP, en privat tysk stiftelse med sterke bånd til trådløsnæringen, og militæret (NRK Brennpunkt 23.09.2008), som viser til IEEE, den mektige amerikanske ingeniørforeningen, som viser til Hermann Paul Schwan. Han var en tysk-amerikansk fysiker som tenkte at oppvarming var eneste skademulighet og utfra det foreslo en «sikker grense» mot skader i 1953. Den var ikke sikker og ble justert ned til 1/10 i 1996 av IEEE og i 1998 av ICNIRP, fortsatt bare for å beskytte mot akutte oppvarmingsskader, og var ikke ment for noe annet. En mengde andre forskere før og etter Schwan har påvist at eksponeringsskader også oppstår på andre måter – uten oppvarming. Men det ville ikke bransjen og de gamle strålevernerne lenger hensyn til.HOD, NVE, NKOM og Helsedirektoratet viser alle til Statens strålevern når de forsikrer oss, og viser til en utredning (FHI-rapport 2012:3) fra et utvalg med folk som tilhører dette miljøet og har de samme meninger.

Forskningen viser at dette ikke holder. Men Strålevernet har verken kompetanse eller mot til å rydde opp. Vi skal se hva det betyr i praksis og hva vi kan gjøre med det.

2 Målerne

I tettbygde strøk danner AMS-målerne spontant trådløse nettverk i midlertidige grupper når de koples opp. Gjennom dette nettverket rapporterer de strømforbruk og kan fjernstyres. For å holde nettverket ved like, justerer de signalstyrken og hvisker eller roper til hverandre ofte eller hele tiden. (Hvert 0,6 sekund er målt på HafslundNetts Aidon-målere.) Og de kommuniserer døgnet rundt, for å gi målerdata én gang i døgnet. I begynnelsen, og seinere hvis nettverket blir forstyrret – kanskje av at avisbudet går i oppgangen – roper de høyere, altså stråler kraftigere. Programvaren som styrer alt dette, kan justeres og oppdateres fra en sentral.

Målerne kan ikke slås av. Sendestyrken ligger mellom en mobiltelefon i GSM-modus og en i 3G- eller 4G-modus (bloggpost 02.12.2018). 1,3 meter fra en seng tilsvarer det en mobil-basestasjon på 40 meters avstand. Signalet fra en måler kan rekke svært mange kilometer i friluft. Skjermer du deg mot måleren, reflekteres signalene slik at andre får desto mer av dem, som fra et speil.

Strålevernet sier signalet er så svakt og sjelden, men Strålevernet har gjort feil på feil i sine regnestykker (se forrige referanse), latt seg feilinformere av bransjen (bloggpost 16.11.2017), og gjentar feilene selv etterat de er påpekt (bloggpost 24.08.2017). Slik har etaten kjørt seg fast i argumentene, får ikke til å snu, og trekker NVE, Hdir og HOD med seg.

3 Helserisiko?

Elektromagnetiske felt og stråling er en del av vår velstand, men er også den nye miljøgiften.

Alt liv på kloden er godt beskyttet mot naturens elektromagnetiske felt. Alt liv utnytter dem til å styre døgnrytmen – det cirkadiske system (bloggpost 19.05.2015). Vi blir syke når vi skjermes mot døgnvariasjonene i naturens elektromagnetiske felt, og vi reagerer når feltene endres av solstormer og værfronter – selv om de er fryktelig svake. Noen reagerer umerkelig, andre reagerer kraftig.

En viktig grunn til at så svak stråling kan virke, er at den kan virke gjennom resonans, hvis bølgene har samme frekvens som egenfrekvensen til – f. eks. – polypeptider, noen små deler av kollagenmolekylet sov vi har i alle kroppens membraner. Resonans krever forsvinnende lite styrke (bloggpost 02.03.2017).

Vi er derimot ikke godt beskyttet mot de elektromagnetiske felt og strålingen som vi lager selv. De er langt sterkere og annerledes på mange måter. Mikrobølget stråling inneholder masser av slike plutselige utladninger som i værfronter – «pulser» – som danner lave frekvenser mer eller mindre tilfeldig.Eksponeringen for menneskeskapte elektromagnetiske felt er i rask vekst, og stadig fler får helseplager av dette og av andre miljøgifter. Plagene er ofte diffuse og de utgjør nå en vesentlig del av sykeligheten i befolkningen, mens de knapt fantes for en generasjon siden. (Se Smartmålerhistorier for eksempler fra Norge.)

At disse symptomene opptrer hos en del av befolkningen ved eksponering for pulsede elektriske felt, har vært kjent siden forskningen på strøm begynte på 1750-tallet, og glemt og gjenoppdaget gang på gang (bloggpost 25.02.2018).Helsevesenet og trådløsnæringen kan ikke noe om dette i vårt land, mens helseplager fra elektriske felt var pensum på elektrofag på NTNU for få år siden, og helseplager fra strøm og stråling er akseptert «mainstream» kunnskap i miljømedisin i store deler av verden.Det er påvist økt sannsynlighet for en rekke lidelser fra langvarig eksponering for lavfrekvente felt (bloggpost 10.01.2017). Som vi skal se, dukker de opp i de høyfrekvente!NVE har gjort en kjempetabbe ved ikke å gjøre en uavhengig vurdering av miljø- og helsesiden av teknologivalget, og nå er NVE fanget av Strålevernets dogmer:

4 Har legene lov å skrive legeattester for fritak?

Ja. Men Helsedirektoratet har stilt krav om at legen ikke påstår at smartmåleren er årsak til helseplager. For slike plager mener direktoratet at man umulig kan få av mikrobølger  utfra deres kunnskapsgrunnlag, som jo er Strålevernet og dets kilder.

Attesten må uttrykke pasientens opplevelse av å få plager – eller frykte for plager, uten at legen stiller diagnosen (bloggpost 23.04.2018).

5 Hvordan kan vi ha grenseverdier som ikke beskytter?

Dagens grenseverdier i Vesten ble formet under den kalde krigen og fastsatt på 1990-tallet slik at de skulle beskytte forsvarspersonell i kortvarig omgang med radarer og sambandsutstyr, uten å ødelegge det nye massemarkedet for trådløse kommunikasjonsprodukter. Grenseverdiene beregnes utfra energimengder og hvor lenge eksponeringen varer, som om energimengden i strålingen og varigheten var det eneste som teller som skademekanisme. Grenseverdiene ble laget bare for å beskytte mot akutte oppvarmingsskader.

I Øst ble grenseverdiene alt på 1990-tallet satt 1/100 lavere, utfra hvor mye som skulle til før kroppen reagerte. Også de grensene fant man seinere ut var altfor høyt for å sikre mot helseplager.Medisinere og biologer kloden rundt har kommet med særdeles mange opprop om helseskader og med anmodninger om langt strengere grenseverdier (se Kunnskapsstatus 1.02). De avviser fullstendig at det gir mening å bruke grenseverdier som bare ser på oppvarmingsevnen og viser i sin forskning at den gjerne er irrelevant for den biologiske virkningen (bloggpost 25.04.2018). Hva som skal til for at radiosignaler virker på oss, er mye mer komplisert. (Virkningene avhenger blant annet av graden av koherens, moduleringstype, bølgelengden, hyppighet, antall kilder, båndbredde, bølgenes form, pulshøyde, pulsbredde, bølgenes stigningstid og falltid.)

Fagfolkene vil derfor ha grensene satt utfra en kombinasjon av radiosignalenes styrke og type og utfra erfaring – ikke bare utfra en formel for oppvarming. Den europeiske miljømedisiner-organisasjonen EUROPAEMs forslag til grenseverdier er formet slik (EUROPAEM 2016).

Dagens smartmålere har altfor sterke signaler og skadelige signaltyper i forhold til EUROPAEM 2016.

6 Fire eksempler på påvirkningsveier

De følgende fire påvirkningene er funnet gang på gang i laboratorier på mennesker, dyr, planter og trær. De måles objektivt og kan måles på vevs- og celleprøver, i fostre, i egg, blåskjell, osv.  De kan i neste ledd gi en rekke ulike helseplager:

• Hjertets slagrytme: Pulsen utløses av samordnede elektriske utladninger i hjertecellene. Den kan lett påvirkes av elektromagnetiske felt, og gir hjertebank/rytmeforstyrrelser og unødig belastning.
• Hjernen og nervetråder: signalering foregår parallelt i området rundt 1 – 300 Hz. Nervesystemene signaliserer kjemisk og elektrisk med kalsium-ioner. Slipper cellene rundt ut for mye kalsium, blir det for mye og forstyrret signalering. Elektromagnetisk stråling påvirker kalsium-utslippene. Forhøyet signalering i sentralnervesystemet forbindes med en rekke lidelser og plager, bl.a. nevropati, ADHD, Altzheimers, ALS, Parkinsons.
• Kalsium-kanaler i celleveggene slipper kalsium inn i cellene. Kanalene åpnes og lukkes av spenningsforskjellen mellom innsiden og utsiden av celleveggene. Slik reguleres produksjonen av oksidanter og antioksidanter i hver celle. Disse kanalene er 7,2 millioner ganger mer følsomme enn Strålevernets grenseverdier forutsetter.Kanalene kan åpnes av energimengden fra en mobiltelefon eller en AMS-måler.
  • Når det stadig kommer ekstra kalsium inn i cellene, svekkes nattesøvnen fordi melatoninproduksjonen svekkes (som fra blått lys), DNA-skader blir dårligere reparert, man får lavt energinivå, og cellene kan gå over i permanent inflammasjon, som kan være årsak til en lang rekke helseproblemer.
  • Inflammasjons- og energitapslidelser er i løpet av en generasjon der bruken av elektrisitet og radio har økt ekstremt raskt, blitt vår tids store lidelser.

• Membraner (kollagen) lukker seg ved 4.000, 6.000, 8.000, 10.000, 12.000, og åpner seg ved 28.000 Hz. Membraner har vi overalt i kroppen. De regulerer transport av næring og avfall ut og inn av alle slags organer og kroppsdeler. Blod/hjernebarrieren beskytter hjernen mot virus og giftstoffer fra blodet. Det endrer på kroppsfunksjoner når de forstyrres.
  • (Virkemåte: Polypeptider i kollagenmolekylene påvirkes gjennom resonans av selv uhyre svake signaler. Resonans virker nærmest uavhengig av energinivået (effekten) i signalet, men avhengig av frekvens.)

I det grønne bildet er det gjort en såkalt Fourier-analyse av en liten del av frekvensene som kommer fra pulsene fra 75 Aidon-målere. De står samlet i to kjellerrom i en boligblokk i Oslo. Signalene danner en symfoni av ekstra lavfrekvente signaler i små grupper av harmoniske overtoner opp til 60 Hz. Dette er en del av hjernens og nervesystemets frekvensområde og bør ikke forstyrres (bloggpost 01.03.2018). Signalene fra de samme målerne danner også andre lave frekvenser som ikke er vist her.

Biologiske virkninger av slikt blir ikke forsket ordentlig på. Det er ganske enkelt for komplisert å lage sikre analyser av slikt. Så vi forstår at her er det store muligheter for at det i konkrete tilfeller oppstår frekvenser som påvirker biologien, men det er i praksis umulig å få forskere til å klarlegge hvordan mekanismene er.

Dette er unødige belastninger som gir unødig helserisiko. Derfor er det lurt å unngå det.

7 Miljøpåvirkning

Det foreligger en rekke rapporter om store skadevirkninger på miljøet fra mikrobølget stråling (for en del kilder, se bloggpost 20.03.2018): bier flykter fra kuber og mister orienteringsevnen. Trekkfugler mister formasjonen og retningen. Stork klarer ikke å bygge rede eller ta seg av avkommet hvis reiret står nær mobil-basestasjoner. Trær skades. Planter skades. Fluer mister forplantningsevnen. Husdyr plages.

Skadene kommer raskere på fugler, insekter og små dyr enn på mennesker: de små dyrene har raskere stoffskifte.

Det kommer også rapporter om enkelttilfeller der det åpenbart er AMS/smartmåler som er den konkrete, direkte årsak til skade på insekter. En birøkter i Canada, Susan Morin, Red Wolf Ranch, Grass Valley CA, beskriver hva som skjedde hos henne da strømselskapet PG & E installerte måleren (kilde her):

Vi hadde tre bikuber som var sunne og [som biene] hadde ingen annen grunn til å forlate. – Når bier er utilpass, er truet, eller mangler matkilder, drar de. Kolonier drar enkeltvis, men disse kubene, som står på helt forskjellige deler av eiendommen, ble forlatt i løpet av tre dager etter installasjonen av en PG & E smartmåler. Vi ringte også PG & E og ba dem om ikke å installere, men de gjorde det mens vi var borte fra eiendommen.

Jeg har lest rapporter om smartmålere og var ikke overbevist om at de var trygge. Nå har jeg bevis på at de har gjort skade på våre liv: vi har mistet tre bikuber. Det tilsvarer $ 250 per kube, pollineringstap for frukttrær (bier pollinerer 80% av all frukt og grønnsaker) for omlag $ 5000, og tap av honning som en kilde til medisin og mat: $ 4000.Men ingenting av dette – hverken regnestykkene, tapet av pollinering, eller tidspresset til PG & E for å få det gjort raskt så de ikke taper penger – kan oppveie at dette FAKTISK påvirker vårt lokalsamfunn, vårt levebrød og matvarene.Jeg har opplevd dette personlig og dokumentert det.

Borettslag og sameier rapporterer hvert år på at deres virksomhet ikke har miljøskadelige konsekvenser. Det er ikke lenger tilfelle når det står smartmålere basert på radiokommunikasjon i bygningene.

8 Hvorfor skjer det ikke en endring?

Endringen skjer bare når noen vil. Det pågår initiativer mot AMS, 5G og WiFi skolen kloden rundt. New Mexico vedtok nylig å droppe installasjon, bl.a. av helsegrunner. Flere land innfører strenge begrensninger på WiFi. Høringer og massesøksmål pågår eller er under forberedelse flere steder. Hva som nå vokser raskest, miljøskadene eller mottiltakene, er ikke lett å si.

Det går ikke an å vente på at alle forskere skal bli enige, for det tar mange tiår, og skadene skjer raskt.

9 Hva kan gjøres? Hvem kan gjøre noe med det?

Det er lett å gjøre noe for å redusere eksponeringen vesentlig: fjerne kilden, redusere kilden, skjerme moy kilden, og unngå eksponeringen.Kognitiv terapi, som er HelseNorges eneste offentlige tilbud for akutte plager fra elektromagnetiske felt, har derimot vist meget svak effekt. (For helsepersonell: les om diagnose og terapi i EUROPAEM 2016).Men gode løsninger krever samordning: NVE overlater til den enkelte å søke fritak for seg selv. Det fungerer ikke i flermannsboliger og blokker: Det hjelper ikke å få fritak for radiokommunikasjon i egen måler når naboens måler står rett ved siden av.I sameier og borettslag er det styret og forretningsfører og et utvalg med mandat fra årsmøtet son er rette verktøyet når det trengs samordning for å få gode løsninger. Årsmøter kan f.eks vedta følgende etter forslag fra beboere: «Årsmøtet nedsetter et utvalg som skal legge fram forslag til felles tiltak utover at enkelte søker fritak.»Noen mulige tiltak som et slikt utvalg kan vurdere, er gitt på foilen. De er gradert utfra hvor sterke virkemidler man vil bruke. Tiltakene vil bli ulike om målerne alt er installert.

Einar Flydal, den 26. april 2018

PDF-versjon av denne bloggposten: 

EFlydal-20180426-En 10-minutters presentasjon om AMS og helserisiko

PowerPoint-versjon som du kan redigere:  Gjørdetselv-De neste 10 minutter lærer du mer enn legen din om AMS-april2018, (Kan gi formatproblemer.)

Word-format som du kan redigere: 

Gjørdetselv-En 10-minutters presentasjon om AMS og helserisiko-april2018

Kilder fins i mine bloggtekster (se lenker i teksten) og ellers i den store oversikten som gis i Flydal, Einar: «Elektromagnetisk stråling – gambler vi med våre barns helse?», artikkel i boka Kritiske blikk på skolen av Ole Briseid m.fl., Z-forlag, Oslo, 2018.