– Domstolene i Frankrike og Belgia lar ikke lenger el-overfølsomme som plages av smartmålere, i stikken, melder den tyske organisasjonen Diagnose:funk.

I en meget kort artikkel, men med en ganske interessant og teknisk grundig kommentar, gjennomgås noen nye dommer punktvis. Du får den på norsk her.

Dommene slår blant annet fast at det juridiske grunnlaget for installering av målerne mangler, og pålegger i klartekst nettselskapene å levere «ren strøm» til de el-overfølsomme saksøkerne, uten at skittenstrømmen utenfra eller fra måleren følger med inn. De pålegges å rense strømmen de leverer.

Dette er nye toner  – og nettopp de vi ville høre i Norge. Og disse tonene er så kraftige at den tyske artikkelforfatteren beskriver dommene som en «dommedag» for smartmålere…

Dommene og de tekniske beskrivelsene viser at vi som gikk til sak for å få ta AMS-målerne for retten av helsegrunner,  har hatt rett hele veien. Og NVE, Strålevernet og Helsedirektoratet har tatt feil og stolt på informasjon de ikke har ettergått på skikkelig vis. Og nettselskapene har stolt på dem. – Også det var uberettiget.

Dette framgår både av dommene, de tekniske opplysningene og av «sidekommentaren» fra det franske strålevernet ANSES som du finner helt til sist i artikkelen nedenfor. Domstolene vek unna å ville gi oss rett i en sak som var opplagt for enhver som går bare en anelse grundig til verks.

Men det går nye tog…

–o–

Før du leser videre kan det være greit å vite at i Frankrike brukes det AMS-målere som kommuniserer over strømnettet ved å produsere «skitten strøm», og i tillegg brukes målere med mikrobølgesendere, altså radiosendere, som i Norge.

Dette gjør dommene ekstra interessante: «Skitten strøm» er lite kjent, selv om det er godt kjent blant teknologene som driver med EMC (elektromagnetiske kompatibilitet). Det er enda mindre kjent at det kan være et betydelig helse- og miljøproblem. Men det har altså franske domstoler fått med seg.

Vil du vite mer om skitten strøm og hvordan pulser og stråling langt svakere enn grenseverdiene likevel kan ha sterk biologisk virkning, så får du det i boka Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa av meg selv og Else Nordhagen (2021, 285 sider). Boka forklarer hva skitten strøm og pulser er, og hva man vet om helsevirkningene. Og den beskriver testresultater av slike målere som nettselskapene har plassert ut i Norge. Boka passer for alle som vil sette seg inn temaet, hva enten teknologer, jurister eller forbrukere. Den bestilles som trykt bok HER, (150 kr.+frakt), eller lastes ned gratis:

 

Einar Flydal, den 23. oktober 2023

PDF-versjon av hele bloggposten med artikkelen under: EFlydal-20231023-AMS-Nye-dommer-i-Frankrike-og-Belgia-verner-el-folsomme-.pdf

Dommedag for smartmålere?

av Bernd I. Budzinski
[Originalteksten, «Frankreich & Belgien: Schutz vor funkenden SmartMetern», fins her: https://www.diagnose-funk.org/aktuelles/artikel-archiv/detail?newsid=2013. Oversettelse: Einar Flydal.]

Domstolene i Frankrike og Belgia lar ikke lenger el-overfølsomme som plages av smartmålere, i stikken:

I.

Med et brak besluttet lagmannsretten («cour d’appel») i Grenoble[1] i Frankrike for første gang 10. mars 2020, følgende:

1. Føre-var-prinsippet krever at søkeren (den berørte) ikke utsettes for fare for forverring av helsetilstanden gjennom innføring av nye strålekilder som er medisinsk uakseptable for henne på grunn av el-overfølsomhet.
2. Strømleverandøren ENEDIS får derfor forbud mot å installere en elektronisk strømmåler kalt «LINKY» eller et apparat som er likt eller er lignende på grunn av sine egenskaper, mot hennes eller noen andre som oppholder seg i hennes bolig sin vilje.
3. Og han [strømleverandøren] er forpliktet til kun å levere elektrisitet som er fri for signaler som er tilført av «LINKY»-strømmåleren – herunder [slike signaler] fra nabolaget – til strøminntaket hennes.

II.

Lagmannsretten i Bordeaux («cour d’appel») bekreftet kort tid senere, den 17. november 2020[2], denne avgjørelsen med en kjennelse med følgende vidtrekkende innhold:

1. Det fins ingen nasjonal eller europeisk lov eller forskrift som forplikter strømleverandøren ENEDIS, et privat kommersielt selskap og konsesjonsinnehaver, til å installere elektroniske strømmålere av typen «LINKY» i alle boliger.
2. Dessuten utgjør kartlegging av strømforbruk hvert 30. minutt en uakseptabelt inntrenging [i privatlivet] som er egnet til å innhente informasjon om privatlivet, for eksempel tidspunktene man legger seg og står opp eller antall personer som er til stede i leiligheten.
3. For å beskytte beboerne mot de elektromagnetiske feltene fra målerne i strømnettet, er det rett og riktig at strømleverandøren i tingretten er blitt gjort forpliktet til å installere filtre.

III.

I 2023 påla en fransk tingrettsdomstol i Valence[3] i en midlertidig forføyning strømleverandøren å fjerne måleren med følgende tilleggsbegrunnelse:

Også private strømleverandører er, innenfor rammen av de offentlige oppgaver de har fått overført til seg, å følge føre-var-prinsippet, som gjelder for alle myndigheter.

IV.

Nok et svingslag kom i 2020 fra den belgiske konstitusjonsdomstolen («Cour constitutionelle de Bruxelles»).[4] Den erklærte installasjonsforskriften delvis ugyldig:

• En forskrift som pålegger generell installasjon av smartmålere er ugyldig med mindre den gir unntak fra installasjonskravet for el-overfølsomme.
• El-overfølsomme kan derfor nekte at måleren blir installert, eller forlange fjerning av smartmåleren inntil lovgiver har gitt fritak.

Man kan håpe at også tyske domstoler omsider «våkner».

Analog måler, Bilde: diagnose:funk

Kommentar fra Diagnose:funk

I Tyskland har det i årevis pågått en lovprosess som tar sikte på å gjøre såkalte smartmålere obligatoriske for alle sluttbrukerhusholdninger, én etter én. I henhold til lov om digitalisering av energiomstillingen i 2016 under de konservative og kristeligdemokratene, ble det i den reviderte varmekostnadsforskriften ved utgangen av 2021 konkretisert at innsamling og lagring av forbruksmålerdata i fremtiden skal skje digitalt og at overføring av dataene vil i praksis foregå med radioteknologi. Dette berører alle husstander i boligbygg med mer enn to boenheter.

Energieffektivitetsloven fra april 2023, som ble vedtatt av «trafikklyskoalisjonen» SPD, FDP und Forbundet’90/De Grønne, er først og fremst ment å akselerere og forenkle utvidelsen av en infrastruktur for elektrisitetsnettet som kan fjernstyres.

Alt dette gjør at stadig flere husholdninger blir stilt overfor at de må godta trådløse forbruksmålere i sine leiligheter og hus. De fleste forbruksmålere som tilbys, er satt opp på en slik måte at dataoverføringen foregår som mobilkommunikasjon, noe som resulterer i at den utgående radioforurensningen noen ganger skjer med svært korte intervaller. Kablede overføringssystemer brukes her bare i svært få tilfeller, om de i det hele tatt er tilgjengelige. Dette fører uunngåelig til radioforurensning i ens eget hjem. Mange mennesker vegrer seg mot dette. Når det gjelder vern av persondata (stadig lagring, sending og behandling av personopplysninger fra forbruksmålerne), er det ennå ikke felt noen endelige dommer i Tyskland.

Rettsvern mot radioforurensning er en overmoden sak

Når det gjelder den juridiske retten til beskyttelse mot unødig radioforurensning, er vi i Tyskland, i motsetning til Frankrike, fortsatt i steinalderen. Domstolene vegrer seg – halvveis støttet av grunnholdningen til Forbundsstatskontoret for strålevern – å diskutere spørsmålet om el-overfølsomhet og eksponering for radiobølger fra moderne smartmålere på seriøs måte, og mot å utlede nødvendige rettskrav fra det. Dette må snarest endres – det foreligger nok vitenskapelige og politiske data til å få gjort dette.

[Mer informasjon om situasjonen i Tyskland, på tysk: «Funkende Zähler und Smart Metering – was gilt? Was ist verpflichtend und was kann ich tun?»: https://www.diagnose-funk.org/1774]

Vedlegg (fra Diagnose:funk):

Tekniske funksjoner til de franske smartmålerne (“LINKY”)[5]

For å vurdere de rettslige kjennelsene er det nyttig å ha mer detaljert kunnskap om arbeidsmåten og egenskapene til de nye ‘smarte’ målerne – kalt «Linky» Type G1 og G3:

Den franske strålevernmyndigheten ANSES skriver at de smarte målerne (‘Linky’) koder inn målingene sine ved 35,9 til 90,6 kHz (kun G1: 63,3 til 74 kHz) med strømledningsnettet som bærebølge, og leder dem videre til et samlepunkt (gateway). Derfra blir de sendt til nettoperatøren over GPRS-mobilradionettet. Måledataene hentes på mindre enn ett minutt én gang om dagen mellom midnatt og 06.00. Men: Siden hver Linky også brukes som en repeater [en enhet som forsterker et signal for å sende det videre, o.a.] for andre smartmålere som fordi avstanden er for stor har signaler som ikke når samlepunktet pålitelig nok, kommer denne rapporteringen i tillegg.

Denne rapporteringen framstilles vanligvis som om den er den eneste belastningen. Men det foregår hyppig datatrafikk:

Hver Linky sjekkes nemlig flere ganger om dagen om den er tilgjengelig (hvert 10. minutt for type G1; hver 8. time for type G3), samt om den fungerer godt og er påslått. Og dessuten sjekkes den

• for formidling av forbruksindeksen (fra kl. 18.00 til 08.00)
• for daglig konfigurering (kl. 18.00 til 23.59)
• for daglig tidssynkronisering (kl. 14.00 til 17.00)
• for å hente inn statistikk over hvordan målerens aktiviteter (kl. 12:00 til 14:00)
• for andre tjenester som kreves til ett eller annet aktuelt tidspunkt: spesielle forespørsler fra kunder, strømleverandører, andre operatører eller fra drifts- og vedlikeholdsoperatører.

Datautvekslingen for å samle inn indeksnumrene og andre forespørsler har en varighet på 150 millisekunder (type G1) og mellom 15 og 176 millisekunder (G3), og bare for denne modellen et svar av 15 millisekunders varighet.

I en 30-minutters praktisk test utført av ANSES i en leilighet, som ble gjentatt fem ganger, genererte en Linky G1 i gjennomsnitt 4 til 6 datapakker (på til sammen 140 millisekunder) per minutt gjennom hele dagen. Om natten var  kommunikasjonsvirksomheten til tider og stadig vekk så stor at døgnets faktiske måledata ikke lot seg skille ut (rent måleteknisk). Det ble målt mellom 20 og 50 datapakker daglig «av betydelig styrke» og med en svært uregelmessig fordeling over tid.

Spenningen på de overførte signalene ligger på henholdsvis 114 (G1) og 134 dBuV (G3) ved normalisert impedans.

Midt i oppholdsrommet oppnår styrken til magnetfeltene fra denne kommunikasjonen omtrent nivået til lysrør eller LED-lys, dataskjermer eller elektroniske ladere. – Gjennomsnittet av alle målingene var omtrent 1/6000 av de tillatte (franske) grenseverdiene ​​(6,25 μT, elektrisk felt: 87 V/m). I avstand 55 cm ved siden av måleren var feltet tilsvarende feltet fra laderen til en bærbar datamaskin. (Magnetfeltet reduseres til 1/10 fra 10 cm til 1 meter). Signalene fra en smartmåler kan også måles i naboleilighetene, selv om de er svakere.

Magnetfeltene fra modellen «Linky G3» er derimot veldig svake og bare noen få meter unna kan de ikke lenger skilles fra det generelt eksisterende feltet i omgivelsene. Med denne typen er det også lengre overføringspauser uten datatrafikk (opptil flere timer). Toppverdier for G3 (35–91 kHz) var 3,5 og 4,4 V/m og 0,17 og 0,27 μT.

Siden 2022 kan det til en Linky smartmåler dessuten koples til en radiomodul (ERL). Denne overfører anleggets driftsstatus, forbruksverdiene og tariffstatusen regelmessig og i «sanntid» – hvert 1. til 2. sekund – til husets ‘Internettboks’ eller til en smarttelefon eller et nettbrett ved bruk av en WiFi-protokoll (ved 2,4 GHz). Toppverdier på 4,99 V/m ble målt 50 cm ved siden av modulen (‘gjennomsnitt’ over 6 minutter: 0,18 V/m).

‘Middelverdien’ fra et oppsamlingspunkt (GSM 1800 MHz) som sender videre er ifølge ANSES 0,5 V/m (Toppverdien [‘peak’] er ikke angitt!) i en avstand på 50 cm, eller 1,8 W/kg. Det er så langt ukjent hvilken verdi, målt i Volt/meter, den anvendte GSM-senderen på 900 MHz, som også brukes, oppnår ved den betydelig høyere ytelsen sin på 2,7 W/kg. Sett under ett er strålingen fra et slikt oppsamlingssted sammenlignbart med en GSM-mobiltelefon. ‘Middelverdiene’ til de målerne som sender i 2 GHz-båndet nådde [naturligvis] ikke opp til et slikt nivå, ettersom disse hadde overføringsvarigheter og -hyppigheter på en tidel av et lokalt WiFi-nettverk.

I Frankrike finnes det (også) smartmålere med radiosendermodul for gass og vann.

Slike målere sender måledata ved 169 MHz til et oppsamlingspunkt (gateway) 2 til 6 ganger om dagen i løpet av mindre enn ett sekund. Oppsamlingspunktet, som er montert på taket, sender de innsamlede dataene via GPRS/G3 på 868-870 MHz (Véolia).

En sidekommentar fra ANSES: Når det gjelder eksponering av barn i hjemmet, viser ANSES (s. 19) til at muligheten for sterke virkninger (fransk: «aigus») på tankeevnen funnet gjennom eksperimentelle metodologisk godt gjennomførte studier (fransk: «méthodologie bien maîtrisée») nå kan antas som sikkert påvist og at også opplevelsen av velvære ser ut til å bli påvirket.

Men om det er noen direkte virkninger fra ‘Linky’ skal imidlertid så langt være lite undersøkt og angivelig ikke blitt påvist.

Referanser

[1] https://www.leguevaques.com/Linky-double-victoire-devant-la-Cour-d-appel-de-Grenoble_a649.html    CA Grenoble, 10 mars 2020 Mme D. contre Enedis_anonymisé.pdf  (146.29 Ko)

[2] (Robin des Toits – 21 nov. 2020)   CA-Bordeaux-1re-ch-civ-17-nov-2020-n-1902419.pdf  (147.15 Ko)

[3] Kjennelse av 29.06.2023 https://infodujour.fr/wp-content/uploads/2023/07/Ordonnance-du-juge.pdf

[4] Arrêt n° 162/2020 du 17 décembre 2020, 7174 (på henvendelse til Dagnose:funk også tilgjengelig på tysk);  https://www.const-court.be › public › f › 2020 › 2020-162f.pdf

[5] Utdrag fra en undersøkelse og veiledning fra den franske strålevernmyndigheten ANSES:  AVIS DU 5 DÉCEMBRE 2016 RÉVISÉ1;  https://www.anses.fr/fr/system/files/AP2015SA0210Ra.pdf