Erna Solberg, vår statsminister, og Torhild Widvey, forhenværende kulturminister, bruker BH-en til oppbevaring av mobiler. Det var en pikant nyhet som media meldte i fjor.

Røntgenbildet nedenfor viser det nye sykdomsbildet man nå ser i Canada og USA, der det er mote å putte mobilen inn i toppen: Svulster danner nærmest et avtrykk etter mobilen.

Det fins forskning og ekspertkonferanser som bekymrer seg over slike uforstandige vaner. Erna og Torhild er derfor dårlige forbilder – av ren uvitenhet. 

Går Erna til sin fagetat, Statens strålevern, for å få råd, vil hun få vite at det ikke er vitenskapelig sikkert påvist at det er noen fare forbundet med å bevare mobilen et slikt sted. Mon tro de to vil synes at det rådet er godt nok, og bare fortsette som før? Eller vil de tenke “føre-var”?

De vil forresten også få vite av Statens strålevern at det ikke er mulig å få slike skader – i henhold til det eneste forklaringsprinsipp som de der i gården mener man behøver å ta hensyn til: At strålingen absorberes i slik grad at det skapes varme, og at skade ikke kan skje når strålingen ikke er sterk nok til at vevet oppvarmes.

Slik Statens strålevern formulerer konklusjonene fra forskningsevalueringer på sine nettsider, ville budskapet derfor blitt: “Det er ikke påvist at det fins noen fare for helseskader ved å oppbevare mobilen i BH-en.”

Tro det den som vil. Meldingene fra forskere og praktiserende leger forteller sitt tydelige språk. Så bruk ikke BH-en som mobilholder!

Det fins også holdepunkter for at risikoen økes dersom man har metallspiler i BH-en, og det er jo slett ikke uvanlig. Tanken bak en slik antakelse er den samme som jeg skrev om om springmadrasser, altså madrasser med metallfjærer: metallfjærer kan gi resonans, forsterke de elektromagnetiske feltene, og kan skape “stående bølger” og i uheldige tilfeller kan de fokusere strålingen – omtrent som et forstørrelsesglass eller en parabolformet reflektor kan brukes til å samle solstråler. “Hot spots” er uttrykket som brukes både om slikt og når f.eks. refleks fra krumme bygningsfasader skaper fokusert stråling. Det gir ekstra stor eksponering i skjæringspunktene. – Så plastspiler er sikrere, mener de som sysler med slikt.

Forresten godtok du da du krysset av brukervilkårene at du skulle ha mobilen rundt en tomme fra kroppen. Kliss innpå en kroppsdel der celledelingen går raskt og celleveggene er tynne, er omtrent så langt vekk fra vilkåret som du kan komme! Det øker sjansene for at de DNA-skadene som naturlig oppstår, ikke blir reparert.

Det fins selvsagt krefter som er av et annet syn. Så her får du – “for balansens skyld” – et nettsted som hevder at “ingen vet med sikkerhet at der er en direkte sammenheng” mellom mobilbruk og å ha mobilen i BH’en: https://www.dic-kc.com/blog/2016/cell-phones-and-breast-cancer.

Men legg merke til at teksten nok er nøye gjennomtenkt, for slik formulert er den rett: Sammenhengen er nemlig indirekte og slår ut i risikoøkning, ikke i kreft uansett. Den går via cellestress (dvs inflammasjon) og svekket melatoninproduksjon. Det går fram av flere av kildene under. Det er en mekanisme som ikke bare gjelder brystkreft, men er standardmekanisme for kreft fra ikke-ioniserende stråling, det vil si slik stråling som er for svak til å skape varme. Dette har vi ingen grenseverdier for, så her nytter det ikke å stole på myndighetene eller de som selger varene.

Uttalelsen VG (25.4.2015) gjengir fra Statens strålevern, demonstrerer i tillegg og med all tydelighet at her er myndighetene ikke ajour:

“– Det er ingen forskning, det er ingen dokumentasjon som tilsier at dette er noen risiko. Og fortrinnsvis hvis man har mobilen i BHen, så er vel det når man ikke snakker i den, og da er telefonen ganske taus og sender bare et lite signal i ny og ne, sier Merete Hannevik, seksjonssjef ved Statens Strålevern.”

Du kan selv sjekke datoen for denne uttalelsen mot datoene forskningsartiklene og datoen på nettstedene under. Hannevik tar altså feil. Dessuten tror hun tydeligvis at folk ikke bruker mobilt bredbånd og har det på hele tida, slik at Snapchat, Facebook, epost, sms og annet stadig er oppdatert. Da er mobilen slett ikke “ganske taus og sender bare et lite signal i ny og ne”.

Store medisinske leksikon opplyser følgende om brystkreft:

“Det er den hyppigste kreftsykdommen hos norske kvinner, minst en av 12 vil utvikle brystkreft. Det oppstår ca. 3000 nye tilfeller per år, det lever ca. 40 000 norske kvinner med denne diagnosen (2012). Aldersjustert risiko for brystkreft har økt med ca. 37 % de siste 25 år, og øker fortsatt.”

Det er gått kort tid siden mobilen ble allemannseie, men lang nok til tegnene nå skulle begynne å vise seg hvis mobiler er en vesentlig årsak. For å se hvor stor andel som kan knyttes til mobiler og andre mikrobølgekilder, trengs det blant annet statistikk over de siste årenes sykelighetsutvikling. Den har jeg ikke funnet så langt på noen norske nettsider. Men her ser du utviklingen i Storbritannia.

Veksten i antall nye  brystkrefttilfeller er godt i gang før mobiler ble vanlig (fra rundt 1998). Grafen demonstrerer det vi vet, at der selvsagt også er mange andre mulige årsaker til brystkreft og at vi snakker kombinasjonseffekter. Men til tross for forskningsartikler som dem du finner under, som knytter brystkreft spesifikt til mobiler og til nærhet til brystene, og til tross for generell kunnskap om virkningen av mikrobølger på celler, er det disse andre årsakene som nevnes når norske helsenettsider skriver om brystkreft, mens mobiler glimrer med sitt fravær.

Årsaken er enkel: I helsevesenet eksisterer ikke ikke-ioniserende stråling som sykdomsårsak siden Statens strålevern konsekvent avviser en slik tanke og grenseverdiene ikke omfatter dem. Dette skyldes ikke at man har undersøkt (over rimelige tidsspenn) men ikke funnet noen fare, heller ikke at generell forskning som gir grunn til mistanke om risiko ikke fins.

Når mobilen gir avtrykk i form av kreftceller i puppen, og det fins et antall slike historier, vet vi imidlertid hva vi snakker om: Strålevernet feilinformerer.

Bør vi begynne å snakke om personlig ansvar når byråkrater farer med slike faktafeil?

 

Einar Flydal, 16. juni 2016

PS. Mennene går ikke fri de heller fra økt risiko for brystkreft fra elektromagnetiske felt (EMF), selv om det – så vidt jeg vet – ikke er gjort målinger for å se om mobiler er spesielt knyttet til økningen. Se (Sun et al 2013)

PS 2: Bloggposten ble kraftig utvidet 17.juni 2016

 

NOEN UTVALGTE KILDER:

Forskningsartikler:

John G. West, Nimmi S. Kapoor, Shu-Yuan Liao, June W. Chen, Lisa Bailey, and Robert A. Nagourney, Multifocal Breast Cancer in Young Women with Prolonged Contact between Their Breasts and Their Cellular Phones, Case Reports in Medicine, Volume 2013 (2013), Article ID 354682, http://dx.doi.org/10.1155/2013/354682

Çiğ B, Nazıroğlu M., Investigation of the effects of distance from sources on apoptosis, oxidative stress and cytosolic calcium accumulation via TRPV1 channels induced by mobile phones and Wi-Fi in breast cancercells. Biochim Biophys Acta. 2015 Oct;1848(10 Pt B):2756-65. doi: 10.1016/j.bbamem.2015.02.013. Epub 2015 Feb 19. PMID: 25703814Kahya

MC, Nazıroğlu M, Çiğ B., Selenium reduces mobile phone (900 MHz)-induced oxidative stress, mitochondrial function, and apoptosis in breast cancer cells. Biol Trace Elem, Res. 2014 Aug;160(2):285-93. doi: 10.1007/s12011-014-0032-6. Epub 2014 Jun 27. PMID: 24965080

Sun JW, Li XR, Gao HY, Yin JY, Qin Q, Nie SF, Wei S, Electromagnetic field exposure and male breast cancer risk: a meta-analysis of 18 studies. EPIDEM Asian Pac J Cancer Prev 2013; 14 (1): 523-528

Omtaler av forskning:

http://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/06/16/emf-safety-tips.aspxhttp://articles.mercola.com/sites/articles/archive/2012/06/16/emf-safety-tips.aspx

http://www.earthcalm.com/emf-radiation-a-cause-of-breast-cancer

Store medisinske leksikon: https://sml.snl.no/brystkreft