Praktisk førstehjelp hvis du blir syk av installert «smart måler»

Jeg får en del telefoner og epost fra fortvilte mennesker som er blitt akutt syke etter at de har fått en av disse kjempesmarte strømmålerne i huset – eller i nabohuset. Symptomene er varierte – fra neseblod til hodepine, ryggsmerter og svikt i beina, tåkesyn, søvnløshet, øresus og gjenoppstandelse av gamle eksemplager. Folk havner ufrivillig i blindforsøk. Noen beskrivelser finner du HER.

Hva skal du nå gjøre, nå som måleren alt er der og du har fått akutte plager? Og hva skal du gjøre dersom du først etter installasjonen oppdaget at en slik måler var noe du slett ikke ville utsette helsa di for?

Her får du tips – trinn for trinn og i den rekkefølge som jeg tror er enklest for de fleste. Dessuten får du vite hvordan du kan snu en desperat situasjon til en spennende opplevelse.

Men før vi går i gang, for sammenhengens skyld:

De biologiske mekanismene som gjør at en del blir akutt dårlige, og at også alle andre blir utsatt for en vesentlig dokumentert ulempe i form av økt helserisiko, har jeg skrevet om i et utall bloggposter siden høsten 2014, etterhvert som jeg har satt meg inn i nytt forskningsmateriale. Det er bare å begynne forfra i bloggen. At folk blir dårlige, fins det utallige beretninger om. Noen av dem finner du som nevnt HER i bloggen.

De gode hensikter bak hele smartmåler-tankegangen og mulighetene for grønnere kraft og et mer effektivt kraftnett – og hvorfor jeg ikke trodde det ville hjelpe på miljøet, holdt jeg forelesninger om i min tid ved NTNU. Da hadde jeg ennå ikke lært meg om de biologiske virkningene av elektromagnetiske felt og at 1) målerne skulle kommunisere trådløst, 2) være basert på mikrobølger med 3) pulset modulering, og i et nettverk formet som 4) maskenettverk med nærmest kontinuerlig signalering. Å forme en slik teknologisk løsning som skal stå nærmest overalt der det fins levende liv, er å stable fire ganske unødige dumheter oppå hverandre – for hver av dem forstyrrer grunnleggende biologiske prosesser mer enn de tåler.

I teksten nedenfor tar jeg alt dette for gitt, og ser på hva du kan gjøre når måleren først står der og sender og du blir syk av det. For ordens skyld understreker jeg at jeg ikke har noen økonomiske bindinger eller fordeler knyttet til firmaene eller produktene (eller organisasjonene) jeg omtaler.

PDF-versjon finner du nederst.

1. For de aller mest ømfintlige

De mest ømfintlige vet allerede fra før at de er nettopp det. I alle fall de langt fleste. Men ikke alle: strøm og stråling og biofysiske prosesser er uhyre komplekst, så noen treffer først nå på den kombinasjonen de blir svært syke av – med hjerteflimmer, balansesvikt, eller andre reaksjoner som er så kraftige at det kan være fare om livet.

Da er det bare en ting å gjøre: komme seg til lege, og komme seg unna og se om det hjelper, og eventuelt holde seg unna. Har du god grunn til å tro at det er måleren som er årsaken, så bruk legen, venner og kjente, hytter, FELOs «tilfluktssteder», osv. til å komme deg bort, og sett i gang neste tiltak derfra.

Skulle dette skje deg, så husk at du er ikke alene: I Sverige bor det fortsatt folk i campingvogner og hytter uten strøm ute i skogen etter skadene de fikk da de første generasjonene dataskjermer gjorde sitt inntog på 1980- og 1990-tallet. Knapt noen forsto hva som skjedde, alle var i villrede. Flere ble dårligere fordi det tok så lang tid før de beskyttet seg mot eksponering.

Av noen tusen tilfeller i Sverige er rundt 450 nøye dokumentert i Granlund-Lind, Rigmor & Lind, John: Black on White.Voices and Witnesses about Electrohypersensitivity. The Swedish experience. 2005, Mimers Brunn Kunskapsförlaget. 252 sider. Boka kan lastes ned HER. (Svensk versjon: «Svart på vitt, Röster och vittnesmål om elöverkänslighet») Dagens lavtstrålingsstandard for skjermer (TCO-standarden) er et resultat av det som skjedde i Sverige den gangen.

Det fins slike «stråleflyktninger» i Norge også, men la oss håpe det ikke går så ille med deg. Regn ikke med å bli forstått av helsevesenet. Der er det svært få som kan noe om dette. De andre tror instinktivt at de står overfor et psykisk problemtilfelle, og det er offentlig politikk å hevde at det ikke fins grunnlag for å tro at elektromagnetiske felt kan være årsaken. Man vil lete etter andre årsaker, og til slutt tilby kognitiv terapi for at plagene skal være lettere å hanskes med.

Alle vi andre – hva enten vi merker plager eller ikke, kan oppnå raske og temmelig effektive midlertidige løsninger på følgende måter – enkeltvis eller i kombinasjon. Disse løsningene kan være tungvinte og er ikke perfekte, men de er altså bare tenkt som midlertidige:

2. Få fritak fra «smartmåler»

Du må først og fremst få i gang søknadsprosessen. For den tar tid. Så kan du bruke ventetida på å beskytte deg.

  1. Hvis du får helseplager av smartmåleren din, så bestill en hastetime hos legen. Det er ikke bra å gå over tid med slike reaksjoner: Som med allergier risikerer du å bli stadig mer vár jo lengre du utsetter deg for eksponering.
    ELLER
    Hvis du vil søke fritak uten legeattest fordi du mener det får være godt nok at forskningen i seg selv dokumenterer den økte helserisikoen, går du bare videre til neste punkt. (Du får kanskje NEI fra nettselskapet, og anker da til NVE.)
  2. Søk fritak fra smartmåler. Min oppskrift er den samme som om måleren ikke var skiftet ut ennå. Du finner oppskriften i bloggposten Fritak fra smartmåler på 1, 2, 3, 3. februar 2017. Husk bare å gjøre oppmerksom på i søknaden at måleren alt er skiftet, og at det derfor er viktig at kommunikasjonsmuligheten fjernes raskt.
  • Er du hos legen for å få legeattest, skal du selvsagt fortelle om de symptomer du får av måleren, og få dem ført inn i din journal. I attesten som du skal sende til nettselskapet, behøves det ingen slik beskrivelse. Det holder at legen bevitner at du får, eller at du hevder at du får, helseplager av den installerte måleren. Attesten er god uten detaljer om hvordan plagene er. Detaljene er mellom deg og legen. Hvis din lege ikke vil utstede attest, så finn en annen lege.

  1. Ring nettselskapet og be dem fjerne kommunikasjonsmuligheten fra måleren snarest. Fortell at søknad er sendt inn / snart vil bli sendt inn, at du blir syk av måleren, og at det haster. Fortell at du kommer til å purre dem hver dag til jobben er gjort. Bruk fasttelefon – og ikke mobilen – om du vil bli trodd på at du bekymrer deg for, eller blir syk av, stråling. Ikke forvent at de forstår nyansene.
  2. Be om å få tilbake en gammel analog måler, for den produserer ikke «skitten strøm» slik som de digitale gjør. Noen selskaper re-installerer gammel måler, andre nekter å gjøre det. Dersom du vet at du reagerer på batteriladere (som f.eks. til mobiltelefoner eller radioer), kan dette være vesentlig for deg. Hvor langt du skal gå i å ta en konflikt på dette ved å anke til NVE, må du vurdere selv.
  • Gitt at du må beholder den nye måleren, men skal få fjernet den trådløse kommunikasjonen: Gi beskjed om at det må gjøres en fysisk endring på måleren slik at den ikke kan sende noe. Måten de hindrer måleren fra å kommunisere, skal altså ikke bare være ved hjelp av programvare. For programvaren i måleren kan endres ved fjern-oppdatering. Da kan måleren begynne å sende igjen uten at noen vet om det.

  1. Purr på nettselskapet hver dag per telefon til de har ordnet opp. Snakk med prosjektleder for målerutskiftning, ikke med folk som ikke har makt til å gjøre noe med saken. Eventuelt be legen eller en advokat om å purre.
  • Du skal ikke gå syk fordi myndigheter og netteierne har påført deg noe de burde forstått i forkant at du kunne ta skade av, og som de lett kunne unngått ved et annet teknologivalg. Det skal ikke være ditt problem, men deres. De har fått et utall varsler om problemet, men har ikke trodd på dem. At beslutningsprosessen har vært langvarig og demokratisk og springer ut av EU-forordninger er heller ikke noe argument. Det er nettselskapet som har valgt teknologien. De har hatt nok av muligheter til å undersøke saken skikkelig i forkant. Da hadde de funnet ut at regelverk som friskmelder slike teknologier er basert på tøv, juks og overflatiske antakelser, og i slike tilfeller er det deres plikt å gi beskjed oppover, samt sørge for teknologier som ikke påfører befolkningen slike ulemper. Det strider ikke mot noen regelverk å sørge for.

    Husk at nettselskapene har mange montører i gang, så de har kapasitet nok. Motvilligheten dreier seg om at avvikshåndtering er dyrt og tidkrevende, og at du derfor ikke prioriteres uten at du maser. Vær rask. Jo lengre tid det går, jo lengre unna er montørene og jo større blir motviljen.

Den varige og beste løsningen er å få de-aktivert alle de smartmålerne som plager deg, også de som ikke tilhører din bolig. Det kan være en tung prosess og krever samarbeid. Hva du kan gjøre står det om i bloggposten Fritak fra «smartmåler» i borettslag, sameier og tette naboskap, 16.03.2017.

3. Raske måter for å beskytte seg mens du venter

Straks du har fått i gang prosessen for å bli kvitt kommunikasjonen fra måleren/-ne, er det tid for å beskytte seg mot strålingen. Her kommer en del raske nødløsninger.

Det du ikke skal gjøre, er å forsøke å kle inn hele måleren, senderen eller antennen i skjermende materiale, f.eks. blyplate, aluminiumsfolie, metallnett, eller liknende: Det kan være direkte farlig på grunn av fare for støt fra kabler i sikringsskapet. Antenner kan sitte inni måleren, inni sikringsskapet eller utenpå, noen ganger i litt avstand. Jo dårligere du lager sende- og mottaksforholdene, jo sterkere vil senderen sende. Så når du pakker inn antennen, vil du altså øke sendestyrken («effekten»). Sjansen er dessuten meget stor for at du ikke får skjermet hele veien rundt. Noen antenner likner en liten Toblerone-sjokolade (de trekantede barrene) og er limt på veggen slik at det ikke går an å komme på baksiden av dem.

Resultatet av et mislykket innpakkingsforsøk blir dermed at der hvor du ikke har tettet, vil strålingen ha maks styrke, og andre målere som forsøker å nå fram til din måler, vil øke signalstyrken. Derfor er det bedre å skjerme seg i de retninger du trenger det, enn å pakke inn måleren.

Det hjelper heller ikke å slå av hovedbryteren: Måleren er plassert på strøminntaket før hovedbryteren, så den er i drift uansett så lenge der er strøm inn mot sikringsskapet ditt.

Du bør heller ikke drive noen form for hærverk. Måleren er netteiers eiendom, og netteier vil sikkert gjøre deg erstatningspliktig for skader.

3.1 Skape avstand

Flytt soveplassen midlertidig til lengst mulig bort fra måleren, så fremt det ikke innebærer at du nå blir eksponert for en annen måler eller andre, plagsomme strålekilder.

Strålingsstyrken («effekten») faller raskt med avstanden. Når avstanden dobles, blir strålingen svekket til 1/4. Det kan hjelpe nok til at plagene blir borte:

Bruk deg selv som måleapparat, men et skikkelig måleapparat hvis du vil verifisere at det du føler er reelt. For å måle om du blir eksponert for kommunikasjon fra automatiske målersystemer, må du ha et måleapparat som kan registrere slike frekvenser (870-875,6 MHz). Måleapparatet CORNET Elektrosmog meter HF-LF Cornet ED88T koster litt over to tusen kroner og bør gjøre nytten. Men vær obs på at mikrobølget stråling virker på flere måter, og ikke alle er særlig avhengige av signalenes styrke. Et svakt signal er derfor ingen garanti om tilfredsstillende beskyttelse, men et første tiltak. Så må du bruke hva du merker som rettesnor i tillegg for å se om ytterligere tiltak trengs og om de hjelper på dine akutte plager.

Når du har skapt best mulig avstand til de ulike kildene, ser du på skjermingsmulighetene:

3.2 Skjerming mellom deg selv og måleren

Det fins flere typer skjermingsmaterialer. De skal vi straks se på. Men først:

Hvor oppholder du deg mest? Svaret er som oftest der du sover, der du ser på TV, leser, gjør lekser eller arbeider med noe, og på kjøkkenet. Hvis du kan henge opp noe som skjermer mellom ett eller flere av disse stedene og sikringsskapet (der antenna til måleren oftest står), kan det hjelpe godt. Forestill deg at det lyser ut fra antenna i alle retninger, og du skal sette opp skjermer som skaper skygge der du er mest. Samtidig skal du passe deg for å pakke inn sikringsskapet i flere retninger enn nødvendig, for da øker som nevnt signalstyrken.

Prioriter alltid stedet du sover, for om natta trenger kroppen mest mulig hvile.

Som oftest er det lurest å sette skjermen nærmest mulig sikringsskapet. Står for eksempel sikringsskapet i entréen med kjøkkenet bakom, kan du henge opp skjermen inne på kjøkkenet på veggen mot sikringsskapet. For å skjerme deg i stua hvis du har sofa med utsikt gjennom en døråpning mot sikringsskapet, trenger du en skjerming i mellom, f.eks. i døråpningen. Har du en murvegg bak ovnen i stua, så kan du kanskje flytte godstolen slik at du får murveggen mellom godstolen og sikringsskapet. Tung masse – stål, betong og tegl – demper nemlig strålingen bedre. Moderne isolerglass som er belagt med et syltynt metallskikt du kan ane gir en fargeforskjell, demper også en del. Lette innervegger av tre gir så godt som ingen dempning, mens gipsvegger bare er en smule bedre.

Skjermingsmateriale fås kjøpt som maling og som metervare: skjermende malinger (av grafitt og karbon), metalltapeter, -folier og -nettinger, skjermende baldakiner («himmelsenger»), skjermende gardinstoff og skjermende vindusfolie. Slikt er ikke billig, men du klarer deg kanskje med lite og for en kortere periode. (Jeg kjenner i øyeblikket bare til to i Norge som har slike produkter tilgjengelig via nettbutikk og eget lager. De er Baldron i Oslo (nettsidene for skjermingsmaterialer starter HER), og EMF Consult i Drammensområdet og Stavanger (nettsidene for skjermingsmaterialer starter HER). Som du vil se, fins der også allverdens klær å få kjøpt med skjermende tekstiler som fór, fra pysjamaser til vester, sokker og tykke luer. Jeg har ingen erfaringer med slike klær, men effekten av tynt gardinstoff og grafittmaling har jeg prøvd ut: Det er ingen tvil om at det kan dempe både mikrobølger kraftig.

Jeg anbefaler at du ikke forsøker å lage en permanent løsning før kommunikasjonen på strømmåleren din er skrudd av. For når måleren slutter å sende, er situasjonen en annen, og å lage en varig løsning kan kreve fagekspertise og målinger: Maler du, eller setter opp metallfolie, kan du i verste fall gjøre det verre enn det var. Å henge opp noen stoffbiter midlertidig med stift eller tape er en ganske annen sak. Da er det heller ikke så farlig om det ser litt rart ut noen dager eller uker. En baldakin over senga med «slottseffekt» og et midlertidig forheng i en døråpning er vel også til å leve med.

Med skjermingsmaterialene lager du et skyggefelt. Noen av dem lager en skygge der høyfrekvent stråling er fjernet så godt som 100% fra den retningen «skyggen» faller. Tynne flor-stoffer er praktiske for en rask løsning. De kan sendes som brev. De billigste demper mindre, men du kan eventuelt bruke flere lag.

Hva slags skjermingsmateriale du bør velge, avhenger av situasjonen. Jeg vil tro at de fleste er godt tjent med å kjøpe seg ett stykke metallfolie eller skjermingsstoff i en meters lengde til å henge opp ved sikringsskapet i retning oppholdsrom, og så en full lengde skjermingsstoff (f.eks. 240 cm * 200 cm) som kan henges opp nærmere der man er – i sofa, ved arbeidsbord eller seng – for å skjerme ytterligere. Så får man heller flytte litt rundt på dette for å holde kostnadene nede.

3.3 Skjerming mot naboer og fellesanlegg

Har du plagsom stråling fra naboer over, under eller på sidene, gjelder samme sak: Heng opp tekstil som en foreløpig løsning på veggen mot naboen, eller nærmere der du er hvis du ikke får dekket nok.

Snakk med naboen. Kanskje skjermen blir mest effektiv dersom den plasseres mot smartmåleren til naboen inne hos naboen, og at naboen syns det er helt OK?

Firedoble gipsplater, to på hver side, slik der ofte er mellom naboer i moderne hus, demper noe, men slett ikke allverdens. Betong demper bedre.

Trebjelkelag, slik det er vanlig i eneboliger og i tomannsboliger av tre, demper svært lite. Har du en «smartmåler» rett under sofaen, kan du legge ut skjermingsmateriale under sofaen, for eksempel med et teppe over for å skjule det. Har du en måler i etasjen over, kan du henge opp noe i taket så lenge. De tynneste stoffene er tynne som tyllgardiner, og så lette at du om nødvendig kan henge dem opp i flere lag midlertidig med knappenåler. Eller du kan kjøpe deg en baldakin.

For å finne ut hvor du bør skjerme mot naboens målere, kommer du et stykke med sunn fornuft og kjennskap til hvor naboen har måleren sin. Da vet du en hel del om hvor skjermingen bør plasseres. For mer nøyaktig arbeid trenger du et måleinstrument (se forrige punkt), og så må du gå på jakt etter hvor signalet er sterkest. Eventuelt må du leie inn firma som er spesialiserte på slikt arbeid. Det ligger en oversikt på FELO – Foreningen for El-overfølsomme sine nettsider.

Står måleren i etasjen under, dekker du den delen av gulvet der du er mest – under senga, og eventuelt under sofaen. Med et måleapparat vil du kunne sjekke om du får dekket det du skal, uten et måleapparat får du heller bare ta litt godt i.

Står måleren/målerne som plager deg i trapperom eller korridor utenfor leiligheten din, er det veggen mot målerskapet og antennen du bør henge opp skjermen på.

Selvsagt bør du ta opp i sameiet/borettslaget hva slags utfordringer målerne skaper, og se etter felles løsninger. Se bloggpost 16.03.2017 nevnt sist i pkt. 2 over.

4. Når du har fått boligen levelig igjen…

Forhåpentligvis får du raskt boligen såpass i orden at du kan være der, og forhåpentligvis stiller netteieren raskt opp og fikser måleren så den ikke kan kommunisere. Da må du fortsette å lese av selv, og sende inn avlesningen hver måned. Hva som siden skjer, avhenger blant annet av deg:

Når utplasseringen av målere er fullført 1.1.2019, skal Olje- og energidepartementet vurdere situasjonen og fritakene. Det er viktig at din stemme blir hørt – at myndigheter og presse forstår hvilke skadevirkninger målerne påfører en betydelig del av befolkningen. Der er flere som reagerer akutt på elektromagnetiske felt og stråling enn der er rullestolbrukere, men de er usynlige, og blir derfor ikke tatt hensyn til.

Gjør deg synlig ved å fortelle om dine erfaringer! Det kan du gjøre på min blogg HER slik at andre kan dra nytte av dem…

Har du akutte, merkbare plager av elektromagnetiske felt er du ganske enkelt el-overfølsom. Da bør du melde deg inn i FELO, Foreningen for el-overfølsomme, felo.no. FELO har enkelte «tilfluktssteder» for folk som må rømme unna en stund fra egen bolig på grunn av stråling. FELO gir også en del hjelp og råd over telefon til sine medlemmer. FELO er medlem av FFO, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Det kan gi visse fordeler med juridisk hjelp etc. i neste omgang.

Folkets Strålevern er en opplysningsorganisasjon om strålevern, stralevern.org. Også den trenger din støtte i sitt arbeid. For begge gjelder at jo flere medlemmer, jo større gjennomslagskraft. Du kan også gi «grasrotandelen» til dem.

Statens strålevern kan du i denne sammenheng dessverre se på som en slags lobbyorganisasjon. Dets standpunkter sammenfaller med næringens, og med et uhyre langsomtvirkende og svaktfungerende internasjonalt system for definisjon av helserisiko og strålegrenser. Prosessen som foregår, løper helt parallelt til prosessen som måtte til for å få anerkjent tobakksrøyking som skadelig, bly, PCB og pesticider som miljøgifter, og drivhuseffekten som påvirket av menneskers aktiviteter. Den er bare noen tiår forsinket fordi strålevernene sitter fast i gammel tradisjon og liten kompetanse på dette feltet, og derfor heller ikke snakker med de forskerne som kjenner det. Dette er en annen historie, men den innebærer at det i denne sammenheng er smartere å stole på egne opplevelser og måleapparater, enn på forsikringene om at du ikke kan merke noe fra smartmålerne.

Vær klar over at skjermingen du setter opp, kan få følger for mobildekningen hvis mobilmasten står i samme retning, for da må mobilen sende kraftigere for å nå ut.

Når du bruker mobil, utsetter du deg for mer stråling enn strømmåleren gir deg i samme tidsrom. (Fasttelefon er altså å foretrekke, men ikke trådløs fasttelefon.) Noen vil nok mene at dersom du bruker mobil, kan du umulig være særlig el-overfølsom. Så enkelt er det nok ikke. Det er likevel viktig å være klar over at reaksjoner som allergi, el-overfølsomhet og en rekke andre har store samspillseffekter på årsakssiden. Det vil si at hvor kraftig, når og hvordan du reagerer, kan være sterkt påvirket av andre faktorer, f.eks. andre miljøgifter, kosthold, stress eller annet. Det gjør at det er lurt å passe på hva du ellers utsetter deg for, slik at samlet belastning og samspillseffekter holdes nede.

Mens såvel leger, forskere og ingeniører og samfunnsvitere læres opp til å jakte på hver årsaks vekt og betydning, gir miljømedisinere gjerne blaffen i den håpløse jakten og tenker mer helhetlig. For når man tror at mange faktorer kan være med i bildet og dessuten samvirker med hverandre, er gjerne den mest effektive strategien å gjøre noe med alle faktorene på en gang. Å identifisere en og en er nytteløst. Så får man heller langsomt gjeninnføre én og én faktor og se hvordan det virker.

Det er derfor lurt å redusere det du ellers har av elektromagnetiske felt ellers i huset mens du venter på at «smartmåleren» blir litt mindre smart:

Selvsagt slår du av alt trådløst. Dropp de flotte øreklokkene som gir deg ett kraftig elektrisk felt ved hvert øre. Bruk mobilen kun til SMS eller i høyttalende på avstand. Trekk ganske enkelt ut alle kontakter du ikke må ha i, til kaffekokeren, brødristeren, stålampa, og hold deg på avstand fra batteriladere, lysstoffrør, sparepærer og lange ledninger. Fjern det elektriske varmelakenet. Har du elektrisk seng, så trekk ut kontakten. Slå av sikringen til soverommet og tilstøtende rom om natta. (Men ikke til fryseren og kjøleskapet!) Ikke sitt inntil panelovnene – de har nesten alltid kraftige elektromagnetiske felt. Og så lenge kan du kanskje bruke en liten LED-batterilampe til å lese med, f.eks. den du får for kroner 99 hos Kjell & Co på nettet, eller kroner 199 i butikken deres på nærmeste storsenter. (Jeg har prøvd den. Tre AA-batterier varer i mange timer. Artikkel nr. 64167.)

Kanskje kan du også få naboen med på å flytte annet trådløst utstyr slik at det får større avstand til din leilighet. Kanskje de bytter ut trådløse telefoner med kablede telefoner eller i det minste skifte ut DECT-telefonen til ECO-DECT, og bytte ut sin WiFi-ruter med en lavstråle-ruter?

Slik senker du samlet belastning. Har du måleapparater for høyfrekvent stråling og for elektriske og magnetiske felt for hånden, vil du se at nedgangen nok blir dramatisk.

Tida fram til måleren blir fikset, kan du så bruke til å sjekke ut hvordan det virker på deg når alt dette er endret på. Sover du bedre om natta? Forsvant prikkingen i huden eller eksemen? Ble ungene mindre kranglete? De tyske bygningsbiologene og mange andre som driver med el-sanering i praksis, gjør hele tida slike funn som for de utenforstående virker helt urimelige og kvakksalver-aktige, men det får vi komme tilbake til en annen gang.

Forhåpentligvis kan du altså snu desperasjonen over måleren du har fått i hus, til et interessant eksperiment for hele familien eller bare deg selv. Og så kan du jo alltids sette kontaktene inn igjen seinere når du tror du har kontroll. – Én kontakt om dagen. Og så kan du se hvordan det går …

Lykke til! Skriv gjerne rapport!

Einar Flydal, 4. april, 2017

PDF-versjon henter du her: EFlydal-20170404-PraktiskFørstehjelpSmartmåler