Helseplagene fra “smartmålere” gjelder ikke bare boliger, men også på arbeidsplasser:

Når ansatte får helseplager fra smartmålerne, må også bedriften og det offentlige betale for det. Den første rapporten som viser at dette blir en aktuell problemstilling framover, fikk jeg her om dagen:

Gillian Godtfredsen driver et firma med to ansatte. Bedriften holder hus i egne lokaler hjemme hos Godtfredsen. Godfredsen var el-overfølsom fra før, men det var så langt ikke de to andre – inntil smartmåleren ble installert. Nå har de fått helseplager med symptomer av det slaget som gang på gang er dokumentert for ikke-ioniserende stråling – søvnløshet, svimmelhet, energitap, ubalanse, økt tørst, nedsatt konsentrasjon og fokus, stivhet i muskler og ledd, intens og konstant hodepine, indre uro og forstyrret menstruasjonssyklus.

Plagene ble så store at Godtfredsen sykmeldte seg og dro til ei hytte på fjellet. Da forsto HafslundNett at det var på tide å handle, og den 26. oktober ble radiokommunikasjonsdelen fjernet. Godtfredsens lille historie er HER. For Godtfredsen og for samfunnet betydde det noen tapte arbeidsdager.

Eventyret om de “smarte” målerne – og om de enda mindre smarte grenseverdiene som gir et slags fritt fram for å produsere helseplager – kommer til å koste både i firmaregnskapene og i offentlige budsjetter. Hver uføretrygdet koster selvsagt millioner.

Den beregnede samfunnsnytten fra AMS-innføringen er shaky nok fra før om ikke dette skulle komme i tillegg. Jeg tror ikke noen har sett på hvor mange ekstra uføretrygdede eller hvor mye tapt arbeid i næringslivet som skal til før det regnskapet går i minus.

Hva som kan gjøres? En hel masse. Det er beskrevet f.eks. i min forrige bloggpost. Det fins for eksempel tekniske standardløsninger.

 

Einar Flydal, 3. november 2017