Smartmålere sender vilt i boligblokk: – Nå er jeg også blitt ømfintlig for mobiltelefonen!

En av de nye historiene jeg har fått fra en som har fått installert smartmåler, slutter slik:

«Jeg har rømt ut på landet og merker bedring her, men også at jeg plutselig er blitt ømfintlig for å bruke mobiltelefonen.»

Tanja&Torbjørn-entre

Odd Magne Hjortland måler ved utgangsdør og entrevegg som er kledd i aluminiumsfolie. Utenfor i trapperommet står smartmålerne.

Flere forteller om nettopp dette etter at smartmålerne er installert: De er blitt ømfintlige slik at de nå reagerer på annet trådløst. Aidon-målerne, som installeres av flere nettselskaper, sender nemlig for fullt de første dagene etter installasjon – både ofte og sterkt – før de «roer seg ned» etter noen dager.

Men hvor mye rorer de seg så egentlig?

Vi har målt hos et par som måtte flykte fra leiligheten og ta inn tre uker på krisesenter. Det vi fant, viste oss at disse målerne (Aidon) «løper løpsk», bryter Strålevernforskriften, og at smartmålerne bruker uhensiktsmessig og underutviklet teknologi. Den utsetter folk for ganske unødig eksponering som forskning lenge har vist gir helseplager:

Flere personer har tatt kontakt og fortalt at målerne øker styrken og sendehyppigheten gjentatte ganger gjennom døgnet – selv lenge etter at de ble installert. Dette får enkelte akutte, kraftige, fysiske plager av. Et par i en blokk på Lambertseter, Oslo, har bodd tre uker på krisesenter for å slippe unna, og har deretter limt opp aluminiumsfolie på veggene mot trapperommet der målerne står. Men fortsatt ble de plaget i kropp og sjel da de flyttet tilbake.

Sammen med EMF Consults Odd Magne Hjortland dro jeg dit til Torbjørn og Tanja for å få målt og logget gjennom to døgn. Vi ville se om vi fant igjen et slikt mønster av skiftende sendefrekvens og -styrke som de hadde fortalte oss om og som de hadde målt selv.

Slike skiftninger i intensitet skulle det slett ikke være noe grunn for. Dersom de faktisk rett, er det noe med målerne som ikke er som det bør være. Og det kunne isåfall kanskje forklare litt av folks helseplager.

Plutselig ble vi dårlige

«Vi visste målerne skulle installeres og hadde fått fritak,» forteller de to. «Men hva er meningen med å gi oss fritak, nå vi blir syke av de andre målerne som står rett utenfor vår leilighet?» De to var nettopp ferdige med å pusse opp leiligheten de hadde kjøpt, da målerne ble skiftet. «Alt var greit her fram til målerne ble skiftet, helt i slutten av romjula. Vi hadde vært bortreist i jula, kom hjem, og ble dårlige fra første dag. Nå plages vi også av WiFi fra etasjen over. Ved kjøkkenbenken kan vi ikke være på grunn av målerne i trapperommet på andre siden av veggen. I stua er det WiFi fra etasjen over som gjør det uutholdelig.»

De har gjort alt for å varsle om dette som de opplever som et slags ran: «Hvordan kan Norge, som er så forsiktig, ha grenseverdier som tillater slik elendighet?», sier Tanja. «Grenseverdiene her er jo 100 ganger høyere enn i Russland, og høyere enn i Østerrike, Italia og Sveits!» Hun er el-overfølsom. Hun er blitt mye eksponert for elektromagnetiske felt i nære omgivelser. Det øker sjansene. Forøvrig er folk som har jobbet i IT-bransjen og i telekom, sammen med folk fra strømbransjen, overrepresenterte blant dem som blir ekstra vare for elektromagnetiske felt (Carpenter 2014, Granlund-Lind & Lind 2002).

Torbjørn og Tanja har etter at plagene begynte ringt til NVE og bedt om hjelp, de har ringt til statsministerens kontor – de har forsøkt alt, men har bare møtt folk som tror de er hypokondere. De føler seg komplett rettsløse, som flyktninger i eget land. «Hvordan kan Fylkeslegen instruere legene om ikke å skrive ut legeattester når dette er resultatet? Det er jo helt vanvittig. Vi opplever at boligen er ranet fra oss.»

Odd Magne måler, og finner med sin spektrumsanalysator en rekke strålekilder: 4G, 3G, TETRA kommer inn utenfra. Mobilbasestasjonene ser vi på et bygg lenger borte i veien. En eller flere Bluetooth-enheter, muligens trådløse høyttalere, står og søker i leiligheten over. Noen trådløse WiFi-rutere fra tilstøtende leiligheter er det også. Smartmålerne fanges også opp, men de er ikke de sterkeste. Aluminiumsfolien som Torbjørn og Tanja har kledd over hele døra og veggen mot trapperommet demper en del. Det er langt kraftigere ute i selve trapperommet, der det står fire smartmålere. Tre av dem med kommunikasjonskortet i, mens Torbjørn og Tanja har fritak.

Odd Magne rigger opp loggeren, vi drar etterhvert, og kommer tilbake to dager seinere.

I mellomtida har Torbjørn og Tanja kledd den lille nisjen i stua med aluminiumsfolie. Der var 4G-strålingen ekstra sterk. De er selvsagt glade for at det nå er blitt så mye bedre å sitte der: «Endelig kan vi bruke den delen av stua! Dette er en stor forandring!» Dette dreide seg altså om å få dempet signalet fra 4G-basestasjonene lengre borti veien. – som de ikke reagerte på før smartmålerne ble montert.

Vi henter loggeren og drar, og etter et par dager har vi sett på resultatet.

Hva vi fant ut om strålingen fra smartmålerne

Grafen viser logg fra onsdag 7. mars kl. 12 til fredag 9. mars ca kl. 07, altså nesten to døgns målinger, registrert fra kjøkkenbenken hos Tanja og Torbjørn, ca 1,5 meter fra sikringsskapet ute i trapperommet. En betongvegg står imellom.

De loddrette røde strekene viser pulser, altså meget korte «skurer» med fotoner – nærmest å sammenlikne med «haggelskudd» eller korte maskingeværsalver. Høyden på de røde strekene angir styrken. Vi ser at de høyeste strekene når 30 µW/m2, som angir eksponeringen, altså hvor stor energi pulsen har når den når fram til måleren.

Hver slik puls er svært kort. Når vi ser den kraftig forstørret, ser den ut som på den lille grafen nedenfor. Denne grafen viser fire pulser – «fotonskudd» – som kommer plutselig. Energien i dem avtar deretter raskt, så etter bare rundt 27 tusendels sekund – er det helt stille før neste «skuddsalve» kommer. Her har vi altså med helt andre og plutselige energier å gjøre enn dem vi forestiller oss når vi tenker på «bølger» som vokser og avtar som bølger i vann.

2-døgnsloggAMS-EMF-Consult7-9mars2018
Digitalt signal

Pulsene er svake, men sterke nok

Er pulsene fra smartmålerne som vi målte i leiligheten sterke? Nei, de er meget svake utfra stråleverntenkningen som hersker hos myndighetene. 30 µW/m2 er et meget svakt nivå sett i forhold til at den statlige grenseverdien for denne frekvensen er 4.350.000 µW/m2. Men det er jo en grenseverdi som skal sikre mot oppvarmingsfare, og er en fullstendig irrelevant målestokk her. Her er det ingen oppvarmingsfare. Det er andre biologiske påvirkninger som er aktuelle, og de virker ved langt svakere nivåer:

«Energiskuddene» er sterke nok til å få biologiske virkninger. Det vet vi fra medisinske observasjoner såvel som fra tekniske målinger og teoretiske studier. Slike studier og praktiske erfaringer har vist at el-overfølsomme kan få plager av godt lavere eksponeringsnivåer. Standardiseringsforslaget fra den europeiske forening for miljømedisinere, EUROPAEM, foreslår derfor føre-var-grenser på rundt 10 µW/m2 på dagen, 1 µW/m2 på natta, og 0,1 µW/m2 for spesielt følsomme (EUROPAEM 2016).

Disse grensene passer med anbefalingene fra Bygningsbiologene, den tyske organisasjonen med tverrfaglig utdanning for å lage for sunne boliger. De står ganske så sterkt i tysktalende land. Bygningsbiologene angir i sin nyeste oppdatering (2015) at skal radiofrekvent stråling i oppholds- og soverom være lav nok til at også ekstra vare personer er på den sikre siden, skal den være mindre enn 0,1 µW/m2 per strålingskilde (Baubiologie Maes 2015). Målt opp mot en slik streng grense er de sterkeste pulsene vi målte fra smartmålerne altså 300 ganger for sterke.

Hvorfor har EUROPAEM 2016 og bygningsbiologene satt grensene så ekstremt lavt? Det har de gjort fordi de har erfaring både teoretisk, eksperimentelt og i praksis for at eksponeringen bør være så lav for å hindre helseskader.

Helseskader kan skje ved så lave eksponeringer

Forskerne vet en del av svarene på hvordan helseskader kan skje selv ved så lave eksponeringer, men de kjenner ikke alle mekanismene. Og det kommer stadig til nye:

Viktig teori om mikrobølgers biologiske virkemåte går ut på at disse plutselige skuddene i seg selv påvirker cellevegger på flere skadelige måter fordi de er så brå – selv når deres «pulshøyde» ikke er så høy – altså deres maksimale energimengde. Blant annet kan kalsiumkanalene tvinges åpne (Panagopoulos et al 2002, Pall 2013), og av det følger en rekke virkninger, fra hjertebank og forhøyet signalering i nervesystemet til lavere energiproduksjon i cellenes mitokondrier, dårligere nattesøvn, DNA-skader og forsinket stoffskifte. Forsinket stoffskifte bidrar til kreft, sukkersyke og fedme (Firstenberg 2017). Biologiske virkninger lar seg påvise i laboratorieforsøk med celler, og er verifisert en rekke ganger (Adlkofer & al 2004), også på dyr (Firstenberg 2017).

Dessuten har man observert i en rekke eksperimenter at dersom det kommer flere pulser i jevn takt, slik som i den lille grafen, så danner de en «tone» – om enn aldri så kort – med langt lavere frekvens. Slike lave frekvenser kan ha store biologiske virkninger når det oppstår resonans, altså at strålingen treffer egentoner, f.eks. i membraners polypeptider (bl.a. Baumer & Sönning 2002). Treffer de lave frekvensene slike egentoner, blir virkningen som ved Jerikos murer i bibelhistorien: selv liten kraft kan anrette store skader. Baumer og Sönning målte at slike pulser som oppstår i værfronter i Nordsjøen klarte å påvirke polypeptider i krom-gelatin i München og gjøre gelatinen mer eller mindre tett – etter først å ha kommet fra Nordsjøen til München og gjennom betongvegger, stålplater og syrebad. Så det skal ikke store kreftene til.

Er frekvensen ekstra lav – i området under ca 300 Hz, kan den forstyrre menneskekroppens store informasjonssystemer, både på cellenivå, i og rundt nervesystemet, og langs akupunkturpunktenes medianer, som også vestlig medisin nå har verifisert angir energistrømmer som bærer med seg informasjon. «Velkommen etter!» kan kineserne si, som har kjent til disse strømmene i noen tusen år (Firstenberg 2017).

Dette var bare et par eksempler. Påvirkningsmulighetene er mange fler (Horsevad 2015).

Dagens trådløsnæring, strålevern og lovgivning bygger på den minoritet av forskere og utredere som setter slike meningsløst rigide krav til forskningsresultater at de kan se bort fra alle disse forskningsresultatene og utelukke det store flertall av forskningsrapporter. For de fleste finner skadevirkninger. Bortsilingen skjer ved at de i sine evalueringsrapporter erklærer at de fysiologiske mekanismene ikke er redegjort for i alle detaljer, eller at forsøk ikke er gjentatt et tilstrekkelig antall ganger til at samlede resultater er entydige, eller fordi statistiske befolkningsundersøkelser ikke er utført for å påvise at funnet har praktisk betydning på mennesker – eller ved at de ganske enkelt rent skjønnsmessig ikke bryr seg med å omtale forskningsresultater eller omtale dem feil i sine forskningsgjennomganger (f.eks. Starkey 2016).

I biologi og medisin og praktiske eksperimenter lar forskning seg sjelden gjennomføre uten at folk som leser forskningsrapporten «slik Fanden leser Bibelen» kan finne noen detaljer å kritisere. Det fins alltid noe man kan trekke i tvil, og det blir gjort til de grader i de utvalgsstudiene som strålevernet bygger på – med den konklusjon at det ikke er påvist noen kunnskap som berettiger lavere grenseverdier. Derfor fortsetter utrullingen som om man vet at mikrobølget stråling er uskadelig – til tross for at skadevirkningene er så godt som bevist gjennom det store flertall av publiserte forskningsartikler – men altså bare så godt som, og ikke helt ugjendrivelig. Ikke akkurat en føre-var-linje, med andre ord, men snarere en kurs der man driver fram svekket helse og miljøødeleggelser – både i leiligheten på Lambertseter og ellers.

Målerne bryter Strålevernforskriften og er uhensiktsmessig og underutviklet teknologi

Strålevernforskriften inneholder en bestemmelse (Kap. 3 § 5) som sier at «Strålebruken skal være optimalisert. Dette innebærer at eksponering for ioniserende stråling skal holdes så lav som praktisk mulig”. “For ikke-ioniserende stråling skal all eksponering av mennesker holdes så lav som god praksis tilsier”. Det er ikke tilfelle her:

Disse målerne svinger i trafikk gjennom døgnet, kanskje bare fordi noen går forbi sikringsskapet og dermed setter maskenettverket i full aktivitet igjen for å friske opp forbindelsene, kanskje av andre grunner vi ikke har oversikt over – tilfeldige forstyrrelser fra andre strålekilder for eksempel. Grafen viser med all tydelighet at der er intense perioder med relativt sterke signaler, så pauser, og så svakere eller mer intense perioder igjen. Et slikt kommunikasjonsmønster tilfredsstiller ikke Strålevernforskriften kap. 3 § 5 fra og med det øyeblikk man kan ha mistanke om at denne strålingen kan være helseskadelig. Og den mistanken foreligger, for å si det forsiktig.

Målerne kommuniserer også langt mer enn der er behov for: Kravene fra NVE til rapportering av målerdata er én gang per døgn. Da er det ikke behov for å sende pulser hvert sekund eller så. Heller ikke om nettoperatøren ønsker å ha kontroll med om nettverket fungerer når det skal, er det et slikt behov. I stedet kunne målerne stått i permanent lytte-modus, og først blitt aktivert når det ble sendt forespørsler fra nettoperatøren om nettverkets status. Da ville det klart seg med ganske få pulser per døgn. (Vannmålersystemet fra Ista Norge fungerer slik sett eksemplarisk når det først er installert: Det sender bare én gang per måned.)

Den nettverksteknologien som brukes, er ganske enkelt uhensiktsmessig og i strid med ALARA-prinsippet om at all eksponering skal holdes så lav som mulig. Det er utviklet slik at teknologien er skadelig for såvel mennesker, husdyr og natur. (De innsendte historiene gir eksempler på husdyr som plages.)

Det skal også nevnes at boligblokka vi besøkte, hadde egnet seg godt for å få installert en kablet løsning internt i bygget – som jo er hyllevare og standardleveranser fra AMS-målerprodusentene (bloggpost 6.10.2017). Da ville strålingen fra smartmålerne vært redusert til null internt i bygget, og en liten antenne på utsida ville tatt seg av all dataoverføring til nettselskapet. Men slike løsninger er valgt bort av de norske nettselskapene (bloggpost 13.11.2017)

Konklusjon

  • Målingene kunne ikke bekrefte at smartmålerne viser større aktivitet fordi strømforbruket er høyere når folk kommer hjem om ettermiddagen. Målingene kunne derimot bekrefte at smartmålerne har svært ujevn aktivitet gjennom døgnet både med hensyn til signalstyrke og hyppighet i pulsene. En forklaring kan være at målerne forstyrres og begynner å regenerere det trådløse maskenettverket mellom målerne når folk går forbi målerskapene og forstyrrer forbindelsene. Dette er i så fall svært uheldig og en uforutsett svakhet ved teknologien.
  • Målingene viste at aluminiumsfolien i entreen ut mot trapperommet ga vesentlig dempning av signalet fra sikringsskapene. Den kan erstattes med skjermende maling, tapet eller tekstiler.
  • Det ble funnet en rekke ulike strålekilder: smartmålere, naboers WiFi-utstyr, Bluetooth-enheter som sto og søkte (ganske unødig), og ikke minst fra 3G-, 4G- og TETRA-antenner utenfor huset. Målingene tyder på at WiFi fra naboene ikke var et så stor del av problemet som Tanja og Torbjørn trodde, men at 4G-basestasjonene i nærheten og Bluetooth-enheter hos nabo var et større problem.
  • Målingene viste at aluminiumsfolien i stuas nisje ut mot veien fjernet svært mye av mobil-signalet fra basestasjonene. Den kan erstattes med florlett, skjermende gardin, slik at man får inn lys og kan se ut.
  • Målingene styrker antakelsen at smartmålerne utløser (økt) el-overfølsomhet i en del tilfeller, slik at man etter at målerne har redusert sin sendestyrke, fortsetter å reagere på eksponeringer man tidligere ikke reagerte på.
  • Hvis det fortsatt er smartmålerne i bygget som plager, styrker det antakelsen om at strålingen fra smartmålerne ikke først og fremst er plagsom gjennom sin signalstyrke, men gjennom sine pulser, for eksempel ved at de danner lave frekvenser som gir interferens. (Det ble ikke kjørt Fourier-analyse, som kan vise slike lave frekvenser og deres harmoniske overtoner.)
  • Målerne har et kommunikasjonsmønster som er i strid med ALARA-prinsippet, unødig og skadelig for mennesker, husdyr og natur.

 

Einar Flydal, 20. mars 2018

PDF-versjon: EFlydal-20180320-Smartmålere sender vilt i boligblokk

Referanser

Adlkofer, Franz & al: Risk Evaluation of Potential Environmental Hazards From Low Frequency Electromagnetic Field Exposure Using Sensitive in vitro Methods, Final report REFLEX Study, 31 May 2004

Baumer, H & Sönning, W: Das natürliche Impuls-Frequenzspektrum der Atmosphäre und seine biologische Wirksamkeit, 2002, upublisert manus med omfattende referanser til publiserte artikler av forfatterne, kan lastes ned her: https://einarflydal.files.wordpress.com/2017/03/baumersc3b6nning-das-natc3bcrliche-impuls-frequenzspektrum-der-athmosphc3a4re2002.pdf

Baubiologie Maes & Institut für Baubiologie + Nachlassigkeit: Baubiologische Richtwerte für Schlafbereiche, Ergänzung zum Standard der baubiologischen Messtechnik SBM-2015, https://www.baubiologie.de/downloads/richtwerte-schlafbereiche-15.pdf

Carpenter, David O.: Excessive Exposure to Radiofrequency Electromagnetic Fields May Cause the Development of Electrohypersensitivity, ALTERNATIVE THERAPIES, NOV/DEC 2014 VOL. 20, 6, https://www.researchgate.net/publication/269184131_Excessive_Exposure_to_Radiofrequency_Electromagnetic_Fields_May_Cause_the_Development_of_Electrohypersensitivity

Firstenberg, Arthur: The Invisible Rainbow – A history of Electricity and Life, AGB Press, 2017

Granlund-Lind, Rigmor & Lind, John: Svart på vitt, Röster och vittnesmål om elöverkänslighet, Mimers Brunn Kunskapsförlaget 2002. (Engelsk oversettelse: «Black on White.Voices and Witnesses about Electrohypersensitivity. The Swedish experience», 2005, 252 sider, kan lastes ned fra http://www.feb.se/feb/blackonwhite-complete-book.pdf.

Horsevad, Kim: Kortlægning af Bioreaktivitet for Mikrobølger i nontermiske Intensiteter, Saxo, 2015, kan bestilles fra Akademika eller lastes ned her: http://helbredssikker-telekommunikation.dk/sites/default/files/Kortlaegning_af_Bioreaktivitet_ved_Mikroboelger_i_non-termiske_Intensiteter—2015.pdfPanagopoulos, Dimitris J., Karabarbounis, Andreas and Margaritis, Lukas H.: Mechanism for action of electromagnetic fields on cells, Biochemical and Biophysical Research Communications 298 (2002)

Pall ML., Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects. J Cell Mol Med 17:958-965, 2013

Starkey, Sarah J: Inaccurate official assessment of radiofrequency safety by the Advisory Group on Non-ionising Radiation, Rev Environ Health 2016; 31(4): 493–503, DOI 10.1515/reveh-2016-0060