(Du kan fritt laste ned og spre videoen fra https://einarflydal.com/svikt-rammer-mp4/)

Etter at Asle Runar Borgersen hadde sett ovenstående lille videosnutt, spurte han meg på Facebook om det vært gjort noen undersøkelser i Norge eller internasjonalt av elektromagnetiske felt i el-biler. For, som han skriver: “Der sitter du jo bokstavelig talt over en gigantisk elektromagnet, og man skulle tro det var meget høy stråling i de bilene.”

Svaret mitt har etterhvert utvidet seg til å bli en hel liten bloggpost. Og det har faktisk med AMS-målerne å gjøre, det også…

Jeg forberedte nemlig en lengre artikkel om temaet for noen år siden, men den ble aldri fullført. Så her er mitt svar, i langt knappere form. La meg gjøre unna det generelle forurensningsbildet først:

Det økologiske fotavtrykket

I det økologiske fotavtrykket regner man normalt inn utslipp og ressursforbruk.

Det har etterhvert kommet for en dag at el-biler slett ikke er så smarte – målt etter disse to målestokkene: Det er jo bare i land som Norge, der strømmen kommer fra vannkraft, at man kan hevde at el-bilene ikke forurenser når de kjører. Alle andre steder flytter man jo bare forurensningen bort fra bilen til en olje-, kull-, eller gassfyrt kraftstasjon, og mister samtidig noen titalls prosent av energien gjennom konvertering fra hydrokarboner til elektrisitet. Ettersom strøm fra norsk vannkraft kan erstatte behovet for strøm fra oljefyrte kraftverk, gjelder egentlig det samme i Norge også når vi utvider perspektivet en smule: Strømmen til el-biler er utslippsmessig å regne som produsert fra olje, gass eller kull. For i et kraftmarked med fri flyt vil alt forbruk av strøm øke produksjonen fra slike kilder.

Dessuten er det økologiske fotavtrykket fra produksjonen av batteriene til el-biler spesielt stort, og utvinningen av råstoffene (bl.a. litium) skaper spesielt mye forurensning i fattige land. Hvordan man skal resirkulere slikt er visst også et stort problem. Når man så dessuten kasserer bensinbilen tidligere for å forurense mindre, og så kjøper seg en el-SUV fordi den jo forurenser så lite i forhold til størrelsen og motorkraften, må man tro at det økologiske fotavtrykket blir ekstra stort.

Men så tilbake til de elektromagnetiske feltene (EMF): Det er en type påvirkning av miljøet som hittil ikke har blitt tatt med når vi snakker om det økologiske fotavtrykket – fordi påvirkningene på våre omgivelser fra kraftledninger og radiobølger stort sett har gått under radaren til dem som tenkte ut begrepet ‘økologisk fotavtrykk’. Det burde nok tenkes om, med den kunnskapen vi nå har om menneskeskapte mikrobølgers påvirkning av økologien – planter, amfibier, insekter, fugler og andre slags dyr.

Hvis vi nå likevel holder den siden utenom, og bare ser på brukerne av el-biler – gir EMF i el-biler noe fotavtrykk på dem?

Er EMF fra el-biler undersøkt?

Det har vært gjort en rekke undersøkelser av elektromagnetiske felt fra el-biler, men jeg har ikke fulgt med på hva som nå fins. Helsemagasinet VOF har en artikkel om saken på trappene, har jeg hørt, så der vil vi kanskje få vite om det fins undersøkelser der man måler påvirkningen på sjåfør og passasjerer direkte. Det jeg fant da jeg så på dette våren 2017, var mye mer indirekte undersøkelser, der man måler feltene, og så vurderer man dem opp mot kunnskap om biologisk påvirkning og grenseverdier. Her omtaler jeg etter hukommelsen den tydeligste og mest overbevisende studien, der SINTEF var med:

En større undersøkelse av mange el-biltyper konkluderte salomonisk på den ene siden med at el-biler har en rekke kilder til betydelige elektromagnetiske felt, som er klart sterkere enn det som man i lab-tester ser er nok til å skape celleskader. Men på den annen side konkluderte samme prosjekt med at nivåene var klart svakere enn de anbefalte grenseverdiene, og at det dermed jo var greit! (Se prosjektets nettsider hos SINTEF, samt Vassilev & al, i IEEE Transactions On Electromagnetic Compatibility, Vol. 57, No. 1, February 2015). Som du har fått med deg av videoen over, er disse grenseverdiene fastsatt for å unngå varmeskader og det tas sterke forbehold i kildene mot at det jo godt kan finnes andre skader ved langt svakere eksponering! En slik konklusjon er derfor ganske spesiell, for å si det pent, og virker skreddersydd for å være sannferdig samtidig som den ikke vil være det i konklusjonen fordi det ikke er en akseptabel konklusjon at strålingen kan gi celleskader. Denne dobbeltkonklusjonen har nok sin forklaring, som du finner nedenfor.

Undersøkelsen pekte på en rekke komponenter som gir betydelige elektromagnetiske felt, her er bare en smakebit: Strømføringen i el-biler ble funnet å være spesielt viktig for hvor sterke feltene er. Strøm i motsatt retning i ledninger rett ved hverandre “nuller ut” feltene. Typisk var det sterke felt ved batteriet (gjerne under baksetet), der ledningene skilles. Hybrid-biler ble funnet å være verst, siden de stadig lader, og dermed sender sterke strømmer mot batteriet. De fleste målingene som ble gjengitt, ble foretatt der man har føttene, siden det særlig er i gulvet at de ledningene som har kraftigst felt, ligger.

En sterk felles kilde til magnetfelt for ALLE biler – el-bil eller ikke – er forøvrig bildekkene. Det skyldes roterende stålinnlegg i radialdekk, som gir magnetfelt rett ved føttene.

Vi kan spekulere på om overgang til radialdekk (fra diagonaldekk) er en vesentlig årsak til de mange tilfellene av (poli)nevropati i føttene i moderne samfunn. Nevropati koples til degenerering av myelinskiktet, altså “innpakningen”, rundt nervetråder, og er beslektet med ALS, som også er i vekst. Litt mer om dette, med blant annet ICNIRP-folk selv som kilder, fins i bloggposten Noe du neppe visste om bildekk, 10.01.2017. Problemstillingen er forskbar rent epidemiologisk, for overgangen fra nye dekktyper kan tidfestes.

Konklusjonen

SINTEF-undersøkelsen konkluderte med at el-biler har betydelige elektriske felt og stort forbedringspotensiale gjennom bedre design – men den “friskmeldte” samtidig el-biler siden grenseverdiene er innfridd (SIC!).

Forklaringen på denne dobbeltkonklusjonen kan vel ha sammenheng med at den sterke mann i teamet, Alisdair Ruddle, var (og er?) konsulent i et firma som designer el-biler og var (og er?) medlem av IEEE, som fastsetter anbefalinger overfor USAs myndigheter og en rekke standardiseringsorganisasjoner – herunder ICNIRP, og dermed i praksis bestemmer grenseverdiene … Han hadde ikke sittet i de rollene dersom han hadde uttalt seg mer kritisk. At prosjektets nettsider samtidig gjorde det klart at celleskader opptrer ved langt svakere eksponeringer, kan tyde på at det var konflikter underveis i prosessen.

Det er nettopp derfor at det er så viktig å få satt fokus på grenseverdiene for elektromagnetiske felt, og hvordan de begrunnes og forsvares – hva enten det gjelder høye eller lave frekvenser – AMS, 5G, mobiler, WiFi eller biler.

El-bil-bransjen trenger incentiver for å få ned feltene i bilene. Det er fullt gjørlig, men da må kunder og myndigheter gi dem en grunn, f.eks. dårlig omdømme fordi el-biler kan se ut til å gi økt risiko for nevropati og andre helseproblemer.

Det er de generelt meningsløst romslige grenseverdiene som gir bransjen så slakke tøyler, akkurat som når det gjelder AMS-målerne. Det må vi gjøre noe med – der det er mulig å slippe ti og innkassere mange små seire som kan brukes til å presse fram en EMF-reform.

Så skaff oss flere givere til aksjonen “Vi bringer AMS-målerne for retten!“ Det haster, for jussen blir vanskeligere, ikke lettere, jo lengre man utsetter dette. Motparten satser på et fait accompli – at utrullingen er ferdig før motstanden har fått samlet seg – slik har det jo nesten gått i AMS-saken, og det kan jo godt skje hva gjelder 5G. Det gir egne strategiske utfordringer:

Disse motkreftene er så store at man ikke må tro at man kan vinne fram gjennom “totalkonfrontasjoner”. Til det er man for få og uvitenheten er for utstrakt – blant ingeniører, dommere, folkevalgte og i forvaltningen. De vil derfor måtte stole på fagetaten, DSA, som jo er satt til å forsvare det regelverket som folk som Ruddle legger premissene for. Etater som DSA har heller ikke mandat, kompetanse, ork eller ressurser til å utfordre det om de skulle ønske – det ser man lett av bemanningen.

Det haster derfor å samle kreftene – mens våre ministre begeistret gjør landet klart for 5G og ser ut til å svelge bransjens visjon om “det fullelektrifiserte samfunn” – for da klarer vi jo EUs krav til utslippsreduksjon – uten at medaljen har noen bakside, tror de visst.

Einar Flydal, den 21. november 2019

PDF-versjon: EFlydal 20191121 El-biler og strålinga i dem – Enda en grunn til å bidra på Bidra.no-ams snarest