Olje- og energidepartementet ved avdelingsdirektør Grotmol hevder i flere skriv at  «det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra smarte målere» (bloggpost 28.10.2020).

Nå venter jeg på svar om OED vil undersøke denne påstanden nærmere…

At sammenhengen mellom mikrobølgesendere og helseplager og -skader ikke er dokumentert, er en påstand som ganske enkelt er løgnaktig hvis den kommer fra noen som har satt seg inn i sakene. Det var derfor den ellers så ærverdige og sindige redaktøren Louis Slesin i det autoritative tidsskriftet (nå nettsted) Microwave News grep til overskriften «The lies must stop!». Det gjorde han da stiftelsen ICNIRP i mars kom med de nye retningslinjene for grenseverdier som norsk strålevern nå følger. Han slo til lyd for at ICNIRP snarest må oppløses og båndene til WHO, som Norge og resten av Norden følger, må brytes – fordi det går på helsa løs med slikt fusk og forskningssvindel.

Flere har sendt eposter i det siste til Grotmol om sine egne helseplager som kom med AMS-måleren, og han har fått henvisninger til diverse forskningskilder som viser at OEDs påstand ganske enkelt ikke har mulighet for å stemme med de faktiske forhold.

Selv har jeg fulgt opp ved å sende OED ved avd.dir. Grotmol den nye boka til Susan Pockett, samt å anmode om at departementet snarest får påstanden vurdert av en uhildet instans (brev fra EF til OED 01.11.2020).

Å ikke foreta en slik vurdering, må regnes som tjenesteforsømmelse når utsagnet er så åpenbart feil og konsekvensene er så store for så mange.  Jeg har dem daglig på telefonen og i eposter – folk som har fått betydelige plager – fullstendig i tråd med forskningresultatene (se graf, basert på data fra Lai 2020), og helt uten den absurde forklaringen som norsk helseforvaltning holder seg til – at det må skyldes angst (FHI-rapport 2012:3). Den forklaringen baserer seg på en uhyre svak oppdragsutredning signert ICNIRP-medlem Gunhild Oftedal (Oftedal 2006), der hun ICNIRP-lojalt tolker noen studier som benytter forskningsmetoder hun i dag tar avstand fra – fortsatt ICNIRP-lojalt. (Se detaljer i bloggpost 5.6.2020, med henvisninger til Schmiedchen et al 2019 og Flydal og Nordhagen 2020).

Forhenværende elektrikere, radioteknologer, rakettkonstruktører, radiografer, laboratoriekjemikere og cellefysiologer lider ikke av teknologiskrekk. De har faglig forståelse nok til at både helseplagene og bekymringene er forankret i fysiske fakta.

Noen av de som ringer, aner ikke hvordan de skal klare å fortsette å bo i leiligheten etter at oppgangen ble full av AMS-målere. Andre vet ikke hvordan de skal klare å fortsette i jobben – for på arbeidsplasser gis det ikke fritak fra trådløse sendere i AMS-målerne, og så er de så uheldige at de jobber i lokaler der måleren står like i nærheten.

Bak skrivebordet fortoner nok bråket rundt AMS-målerne seg nok som en enkel detalj i det store bildet. Norsk helsepolitikk er at man får «holde seg til WHO» og hva fagetaten DSA (statens strålevern) mener om saken. Dette er ikke OEDs bord. Men for «folk der ute» er det OEDs bord når OED framsetter åpenbart uriktige påstander som legitimerer at OEDs underordnede, NVE, via strømnettselskapene – ødelegger deres helse. Da nytter det ikke å hevde at «det er ikke mitt bord».

To bilder som illustrerer hvilke realiteter OEDs avdelingsdirektør snakker om, ser du her: Tegningen viser hvilken strålingsbelastning fra AMS-målere man må regne med ved hodeputa ( 11 – 29 000 mikroWatt per kvadratmeter) i en boligsituasjon som er ganske normal. Tabellen under viser hvilke grenseverdier henholdsvis ICNIRPs retningslinjer og miljømedisin-organisasjonen EUROPAEM regner med man bør holde seg innenfor: Mens ICNIRP anbefaler 2 – 4 300 000 mikroWatt per kvadratmeter som grense, anbefaler EUROPAEM fra 0,1 til 10. Det er en vanvittig stor forskjell. (Illustrasjonene er hentet fra (Grimstad og Flydal 2018), som du kan kjøpe eller laste ned HER.)

Hvem velger vi å stole mest på? ICNIRP eller EUROPAEM? Om hvem velger OED å stole mest på? Det er rimelig at OED undersøker saken.

Når skjer det noe?

Advokater kloden rundt spisser fjærpennene og venter på anledningen der jussen passer inn til fakta på bakken, og nettselskapene ikke kan unndra seg rettssakene, slik de hittil har gjort. Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har så langt vunnet fram i samtlige saker vi har engasjert oss i der folk har vært truet med stengning. Et stort (men ukjent) antall har brukt våre maler for få stengningstrusselen stanset, og en mengde mennesker har fått råd over telefon eller epost. Vi har dessuten flere saker liggende på vent for eventuelle rettssaker, men går langsomt fram for ikke å sløse bort pengene på prosesser vi må regne med å tape.

I mellomtida er det bare å søke fritak fra AMS. Om man leter godt, finner man alltids leger som vil skrive ut en attest på at pasienten har meldt om helseplager, for mange leger vet at Helsedirektoratets forbud mot å skrive at pasienten får helseplager av AMS-målere, er en formalitet som er formet for å norsk helsepolitikk ikke skal sprike: Legen kan godt skrive at pasienten hevder å få helseplager av elektromagnetiske felt. Det er godt nok.

Truer nettselskapet med å stenge strømmen fordi du ikke vil bygge til ny måler med trådløs sender, så kan du altså sende trusselen tilbake i form av et krav om midlertidig forføyning, etter at du har spurt på telefonen om de virkelig mener alvor. For nettselskapet vet at forbrukerkjøpsloven ikke tillater at strømmen stenges så lenge regningen er betalt. Heller ikke kan strømmen stenges når det er fare for liv og helse, eller dine innvendinger ikke er åpenbart grunnløse. Forskningen på helseskader fra slik stråling er ikke til å komme forbi: Å nekte installasjon pga. helse er åpenbart ikke grunnløst. Går du løs mot nettselskapet, ber du derfor retten om at saken heves straks nettselskapet har gjort det klart at stengningsvarselet er trukket.

Einar Flydal, den 2. november 2020 (oppdatert 27.11.)

PDF-versjon: EFlydal 20201127 AMS Vil OED sjekke ut påstandene om helseplager

Referanser

FHI-rapport 2012:3: Alexander, Jan m.fl.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3, Folkehelseinstituttet, 2012, lastes ned fra http://www.fhi.no/

Flydal, Einar og Nordhagen, Else: Knask eller knep? Om grenseverdier og forskning på el-overfølsomhet, PDF-notat, 16 sider, 4.6.2020, kan hentes HER.

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018

Lai, Henry 2020: https://bioinitiative.org/research-summaries/

Schmiedchen, K., Driessen, S. & Oftedal, G. Methodological limitations in experimental studies on symptom development in individuals with idiopathic environmental intolerance attributed to electromagnetic fields (IEI-EMF) – a systematic review. Environ Health 18, 88 (2019). https://doi.org/10.1186/s12940-019-0519-x