Den danske organisasjonen Rådet for Helbredssikkert Telekommunikation har satt opp noen enkle, praktiske råd til skolesjefer og rektorer som ønsker å sørge for et godt læringsmiljø for elever og lærere. Du får dem her…
Bakgrunnen er enkel: Både hjemme og på skolen utsettes elever og ansatte for datautstyr med trådløse sendere. «Tonnevis» av forskning har påvist at dette er helseskadelig, mens forskningen som ikke finner skader, viser seg å være svak, irrelevant, eller direkte resultat av juks. (For belegg, sjekk referansene under.)
Stadig fler innser dette, og stadig flere land innfører restriksjoner på bruken av trådløst i undervisningsmiljøer. Det er på tide med en våroffensiv også i Norge, ikke minst fordi så mange nå sitter mye hjemme over laptop’en, med hender og hode rett over WiFi-antenna, og klager over at det er både utmattende og kjedelig og gir dårlig læring – uten å ane at det trådløse miljøet er en av de viktige årsakene til dette.
Arket fra Rådet for Helbredssikkert Telekommunikation kan du laste ned HER. Du kan selvsagt spre det fritt, eller oversette det først.
Norsk lovgivning, som faktisk pålegger lokal forvaltning og skolens ledelse å treffe tiltak for å sikre et godt læringsmiljø, finner du omtalt i bloggpost 20.08.16.
Realistiske målinger av strålingsmiljøet rundt en person med trådløst utstyr i en normal situasjon på skole eller hjemmekontor, finner du i bloggpost 09.03.2020.
Eksponeringsverdier som du kan sammenholde direkte med EUROPAEM-retningslinjenes Tabell 3. Her hentet fra (Naren & al 2020, preprint)
Reelle målinger utført på lærere i svenske skoler finner du i denne forskningsartikkelen:
Lena K. Hedendahl, Michael Carlberg, Tarmo Koppel and Lennart Hardell: Measurements of Radiofrequency Radiation with a Body-Borne Exposimeter in Swedish Schools with Wi-Fi, Front. Public Health, 20 November 2017. Artikkelen kan du laste ned gratis her: https://doi.org/10.3389/fpubh.2017.00279
Målingene du finner, kan sammenliknes direkte med anbefalte grenseverdier i tabell 3, side 19 i EUROPAEM-retningslinjen fra den europeiske organisasjonen for miljømedisinere. Den kan du laste ned HER. De 15 spesialistene bak denne utredningen med konkrete anbefalinger vet hva de snakker om, mens anbefalingene som DSA kopierer fra stiftelsen ICNIRP, en liten klikk som ser verden med fysikkens og psykologiens briller, ikke biologiens og medisinens. Deres anbefalinger er uttrykkelig laget for kun å sikre mot oppvarmingsskader – «fordi ingen andre skadelige virkninger er sikkert nok påvist».
«Sikkert nok» for hvem? Det bør man spørre seg om når eksponering for slik stråling gang på gang i 70 år er påvist å skade arveanlegg (DNA), fremme kreftvekst, svekke søvn, gi hjerterytmeforstyrrelser, gi tanketåke og leddsmerter, ME, og utløse en flora av andre virkninger som norske medisinere i dag står uten forklaring for – fordi de ganske enkelt ikke har hatt noe av dette fagstoffet på pensum.
Svaret er selvsagt: «Sikkert nok for trådløsnæringen og for dem som ikke har satt seg inn i forskningen, og derfor bare ser fordelene.»
Mer bakgrunnsstoff finner du i bøkene om elektrisitetens historie og forskningen på helse- og miljøvirkningene som fulgte i kjølvannet (Firstenberg), om spillet om definisjonsmakten og forskningsjukset (Pockett), og om 5G (Flydal & Nordhagen, red.), som du finner HER.
Einar Flydal, den 22. februar 2021