Jeg skrev den 7. februar om klagen om 5G og helseskader som ble behandlet i Storbritannias øverste forvaltningsdomstol – som holder til i Westminster sammen med britisk høyesterett. Det er Action Against 5G som anklager forvaltningen for å feilinformere befolkningen om helserisikoer ved 5G spesielt og mer generelt fra mikrobølget stråling.

Klagen går blant annet ut på at selv om ICNIRPs retningslinjer erkjenner potensialet for skadevirkninger i stor stil, forsikrer britisk forvaltning om at skadevirkninger ikke er mulig.

Her følger en særdeles nøktern omtale av klagernes saksframlegg, selv om omtalen omtalen er hentet fra Action Against 5G sitt nettsted.

Gir den britiske regjeringen befolkningen informasjon om risikoene som er knyttet til 5G-utrullingen?

[Originalteksten finner du på engelsk HER, på Action Against 5G sitt nettsted. Oversettelse: EF]

Den 6. og 7. februar 2023 behandlet Forvaltningsdomstolen i London den rettslige gjennomgangen av den påståtte unnlatelsen fra ministeriets side av å ta for seg belegg for risiko for menneskers helse forårsaket av 5G-teknologi.

Advokatfirmaet No5 ved advokat Philip Rule har saken for klagerne, ledet av høyesterettsadvokat [KC] Michael Mansfield, og bistått av Lorna Hackett fra advokatfirmaet Hackett & Dabbs LLP. Klagen er fremmet av Action Against 5G med støtte fra publikum gjennom Crowd Justice [en nettløsning for dugnadsfinansiering].

Under høringen argumenterte statsforvaltningen for at den ikke har noen plikt til å informere publikum om noen risikoer i det hele tatt, ettersom den kort og godt benekter at det foreligger noen risikoer fra de økte eksponeringene eller de nye formene for radiofrekvent stråling som skal brukes i 5G-utbyggingen. Dette er i tråd med statsforvaltningen publikasjoner som har søkt å forsikre publikum om at det – kategorisk og definitivt – ikke fins noen mulighet for skade som følge av eksponering for 5G og radiofrekvent stråling (“RFS”).

Saksøkernes sak ble presentert for domstolen og det ble pekt på at et slikt standpunkt som statsforvaltningen har inntatt, ikke er basert på den vitenskapelige rapporten som myndighetene selv har fremmet som å være det mest oppdaterte stykket internasjonal forskning. Dette er «ICNIRP» (International Commission on Non-Ionising Radiation Protection) sine retningslinjer fra mars 2020. Disse retningslinjene finner imidlertid slett ikke at det ikke foreligger noen risiko i det hele tatt.

Tvert om gir ICNIRP-retningslinjene så langt fra noe belegg for fravær av risiko, men gir i stedet faktisk belegg for at det foreligger risikoer, og bemerker at flere ennå gjenstår å bli fullt ut forstått eller bevist gjennom at studier blir gjentatt, eller ved antropologiske studier direkte på mennesker som er ‘forsøkskaniner’ for den allestedsnærværende RFS eller 5G i den virkelige verden.

ICNIRP oppsummerer med at den konkluderer (basert på sin svært begrensede tilnærming diskutert over) med at det allerede foreligger tre fastslåtte virkninger som er forårsaket av eksponering for radiofrekvente EMF: (i) nervestimulering, (ii) endringer i cellemembraners permeabilitet, og (iii) virkninger på grunn av temperaturøkning. For mange andre dokumenterte funn bemerker den kort fortalt at konklusjonen fortsatt ikke er avklart, men har ikke hittil funnet at skade på menneskers helse ennå er blitt bevist. Særlig å fremheve er at det ennå ikke fins noe betydelig antall studier av 5G-teknologi (som bruker høyfrekvente bølger, målrettede stråler og pulsing på en måte som tidligere generasjoner ikke har gjort).

Hva gjelder dem med funksjonshemning som behandles med medisinsk implantat, tar de sikkerhetshensyn som tas av ICNIRP i de reviderte retningslinjene fra 2020, uttrykkelig ikke hensyn til denne gruppen. I tillegg til dem som er genetisk eller miljømessig utsatt for en gang i framtida å rammes av kreft eller el-overfølsomhet fra eksponering for RFS, fins det også i dag sårbare grupper som det bør tas hensyn til og som fortjener å få informasjon som kan hjelpe dem, men det har de ikke fått. Disse omfatter også:

1. Personer med funksjonshemminger som trenger medisinske implantater med elektrisk strøm eller ledningsevne, herunder for eksempel pacemakere for hjertet. (Dette viktige temaet har ICNIRP rett og slett ikke tatt for seg i det hele tatt.);
2. Personer med funksjonshemming/skade som har krevd metallimplantater i kroppen;
3. Barn – for eksempel absorberer barnas hjerner større mengder RFS, og deres beinmarg er mer eksponert, i tillegg til at de eksponeres over lengre tid;
4. Personer som allerede lider av funksjonshemminger som følge av kreft de alt har;
5. Personer som allerede lider av tilstander som er forløpere for kreft;
6. Personer som til vanlig utsettes for stråling på arbeidsplassen, ved spesielle nivåer eller varigheter;
7. Personer med tilstander som svekker immunforsvaret;
8. Personer som lider av ME;
9. Personer som lider av el-overfølsomhet.

Domstolen ble for eksempel forelagt at International Agency for Research on Cancer [WHOs kreftforskningsinstitutt IARC] har klassifisert både ELF [ekstra lavfrekvente] magnetfelt og RF-EMF [radiofrekvente elektromagnetiske felt] som mulig kreftfremkallende for mennesker. Å merke seg er også at eksponering for ikke-ioniserende stråling, som omfatter radiofrekvent stråling, er erkjent som [årsak til] sykdom eller lidelse og registrert med egen kode av WHO siden 2005 i International Classification of Diseases, ICD-10 (selv om den nøyaktige årsaken ennå ikke er forstått eller kjent). Et ansvarlig organ for vitenskapelige studier har meldt bekymringer over at risikoene stadig forblir under utredning. Man avventer at mange studier som ICNIRP finner har påvist visse virkninger som kan vise seg å være skadelige, skal underbygges av videre studier – men en situasjon der saken ikke er avklart, er ikke det samme som en endelig konklusjon fra en studie som kan slå fast at [en bestemt slags] stråling er ufarlig, enn si ufarlig for alle. At det fins begrensninger i dagens kunnskap er relevant når forvaltningen skal gi sine forsikringer. Offentligheten har rett til å bli informert, og ikke villedet, om hva som er kjent og kan hevdes med sikkerhet, og og hvilke risikoer som gjenstår å undersøke eller endelig få avklart på den ene eller andre måten.

Appellretten har tidligere gitt tillatelse til at klagen fremmes utfra at det foreligger følgende grunnlag:

1. Unnlatelse av å gi tilstrekkelig eller korrekt informasjon til publikum om risikoene og hvordan enkeltpersoner, om det i det hele tatt er mulig, kan unngå eller minimere risikoene;
2. (a) Unnlatelse av å legge fram adekvate og tilstrekkelige grunner for ikke å ha satt i gang en prosess for å undersøke og slå fast de uønskede helsevirkningene og risikoene for skadelige helsevirkninger fra 5G-teknologi, og/eller for å tilbakevise de risikoene som er lagt fram i de tilgjengeliggjorte belegg; og/eller (b) manglende oppfyllelse av de krav til innsyn og åpenhet som stilles til offentlig forvaltning.

Disse grunnene tilsier brudd på [den britiske] menneskerettighetsloven av 1998 ved unnlatelser og svikt i strid med de positive forpliktelsene til å beskytte menneskers liv, helse og verdighet som kreves oppfylt av artikkel 2, 3 og/eller 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Det avventes dom fra forvaltningsretten innen rimelig tid.

[Philip bemerker dessuten …]

«Hvis du føler at du kan ha blitt påvirket av at det er satt i drift 5G-master og -utstyr i miljøet ditt (eller bare ønsker å lese mer om studiene og vitenskapelig forskning på dette feltet), kan det være lurt å besøke https://actionagainst5g.org/ for å finne mer informasjon.»

[VENNLIGST BEMERK at AA5G-teamet ikke har ressurser til å gi råd om eller støtte til klager mot  master eller andre lokale aksjoner. Vi henviser til det utmerkede materialet på rfinfo.co.uk.]

Action Against 5G legger til følgende:

I 2020 bemerket ICNIRP også at biologiske virkninger ikke lett kan skjelnes fra uheldige helsevirkninger, og at deres retningslinjer …

“har ikke til hensikt å beskytte mot biologiske virkninger som sådan (når kompenserende mekanismer er overbelastet eller utmattet), med mindre det også foreligger en tilknyttet negativ helsevirkning. Det er imidlertid ikke alltid lett å trekke et klart skille mellom biologiske og uheldige helsevirkninger, og slike kan så absolutt variere avhengig av individuell mottakelighet for spesifikke situasjoner. Et eksempel er sensoriske virkninger fra eksponering for ikke-ioniserende stråling under visse omstendigheter, for eksempel en prikkende følelse som følge av perifer nervestimulering fra elektriske eller magnetiske felt; magnetofosfener (lette flimrende opplevelser i ytterkanten av synsfeltet) som følge av at netthinnen stimuleres av fra elektriske felt indusert ved eksponering for lavfrekvente magnetiske felt; og mikrobølgehørsel som følge av termoelastiske bølger på grunn av ekspansjon av bløtvev i hodet og som forplanter seg via beinledning til det indre øret. Slike opplevelser kan noen ganger føre til ubehag og irritasjon. ICNIRP anser ikke ubehag og irritasjon som uheldige helsevirkninger i seg selv, men i noen tilfeller kan irritasjon føre til uheldige helsevirkninger ved å ødelegge for velvære. Under hvilke eksponeringsomstendigheter det oppstår ubehag og irritasjon varierer fra individ til individ.”

Det foreligger således mange påviste mulige utfall. Philip bemerker ovenfor “Mange studier som ICNIRP angir, har funnet visse virkninger”, og vi legger også til at mange ansvarlige organer for vitenskapelige studier (for eksempel Den internasjonale kommisjonen for biologiske effekter fra elektromagnetiske felt, Kypros’ nasjonale komité for miljø og barns helse, De østerrikske legekamrene, American Academy of Pediatrics, American Academy of Environmental Medicine, European Academy for Environmental Medicine [EUROPAEM], International Society of Doctors for the Environment, Environmental Health Trust, BioInitiative Working Group, og den franske nasjonalforsamling) har pekt på verifiserte risikoer, og domstoler har dømt i favør av den vitenskapelige kunnskap som noen av disse organene har lagt fram, og som er i strid med ICNIRPs vurdering av den samme vitenskapelige kunnskapen angående disse risikoene.

Mens vi venter på dommen, fortsetter arbeidet. Det er viktig at flere i befolkningen lærer om denne hendelsen og dens betydning. Offentligheten trenger å få vite om den eksperimentelle naturen som 5G-utrullingen har og om hele denne høringen som har lagt belegg fram for domstolen for behovet for at forvaltningen skal være fullstendig åpen overfor offentligheten om alle risikoene.

Fortsett med din jevnlige økonomiske støtte, som trengs nå mer enn noen gang, og som vi er evig takknemlige for.

Med takk,

Action Against 5G-teamet

(oversettelsen er oppdatert 13.02.2023)

— o —

Sluttkommentar

Så langt omtalen fra Action Against 5G om saken. Jeg hekter på en liten sluttkommentar:

Vi kan jo spørre oss om ikke de samme anklager kan rettes mot norsk forvaltning innen strålevernet, altså Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. For det var vel nettopp den samme kritikken som kan reises mot DSA – direktoratet for strålevern og atomsikkerhet – for villedende informasjons­brosjyrer og øvrig feilinformasjon. Se f.eks. brevet fra adv. Matre til DSA 06.08.2020 (som fikk en oppfølger i DN (bloggpost 19.01.2021), og se min bloggpost 24.07.2020 som gir en lang punktvis gjennomgang av feilinformasjonen vi alle har fått over år fra DSA.

Retningslinjene fra ICNIRP er blitt kritisert gang på gang for å være uetterrettelige og for å føre forvaltning, offentligheten og politikere bak lyset ved å pakke vekk usikkerhetene og all forskningen som finner skader. Men altså ikke fullstendig bort, viser de britiske advokatene oss.

Som du kanskje har lest, sendte fire forskere nylig bekymringsmeldinger til FHI fordi FHI er i gang med en kunnskapsgjennomgang som legger premisser til grunn som lett vil ende i samme leia – altså som et bestillingsverk med den konklusjon at «ingen helserisiko er sikkert påvist», og at derfor trenger vi ikke bry oss om de funn av helse- og miljøskader som ennå ikke er fullt ut og vanntett bevist! Mer om den saken finner du i (bloggpost 28.01.2023).

Og så er det bare å vente på kjennelsen fra Westminster. Trenger du forkorte ventetida, kan du lete fram enda mer informasjon om helse og stråling på rfinfo.co.uk, som er en liten gullgruve.

 

Einar Flydal, den 13. februar 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230213-5G-Slik-argumenterte-Action-Against-5G-i-Storbritannias-hoyesterett.pdf