For en del år siden hadde Dagbladet en fast spalte der kunstneren Fredrik Stabell hang ut tåpelige, unødig innviklede og tåkeleggende sitater fra offentlige dokumenter og forskning, sammen med en av Stabells uderlige tegninger. Norges Dusteforbund var den imaginære organisasjonen som Stabell skapte for formålet. Gode sitater ble gjerne belønnet med medlemskap og kommentaren Tiltredes. Diplom er avsendt., undertegnet Darwin P. Erlandsen, president.

Det slår meg at noen burde ha fått et slikt diplom for Hustadvika kommunes saksframlegg om mobilmasten som gjør folk syke på Eide skole i Hustadvika. Det er stadig blitt omtalt i Romsdals budstikke.

Om det er kommuneadministrasjonen som burde få diplom for sitt saksframlegg om helserisikoen, er vanskelig å avgjøre. Kanskje er det heller Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som åpenbart har levert arbeidsgrunnlaget. Eller kanskje er det journalisten i Romsdals budstikke som har sitert saksframlegget slik at det gjør seg fortjent til et diplom?

Her får du siste del av avisartikkelen fra lørdag 6. mai, med mine kommentarer i [klammer]. Dermed kan du se hvor meningsløst svake kommuneadministrasjonens argumenter er for å la masten stå.

Herfra er det Romsdals budstikke lørdag 6. mai 2023 som tar over, med mine kommentarer skutt inn i teksten:

—

Hvor viktig er næringsinteressene i saken i forhold til ansattes og elevers helse?

– Næringsinteressene er ikke vektlagt i denne saken. Vi viser ellers til det som fremkommer i saksfremlegget til kommunestyret, at nasjonale fagmyndigheter påpeker at all anerkjent forskning innenfor fagområdet, verifiserer at det ikke er helseskadelig strålefare som følge av slike basestasjoner.

[EF: Påstanden som legges i munnen på fagmyndighetene er direkte gal og meningsløs: 1. Det er vitenskapsteoretisk og praktisk umulig å verifisere at noe ikke er farlig. Det er som å hevde at det ikke kan finnes sorte svaner fordi man ikke har sett noen. Slike påstander vitner om at man ikke forstår seg på vitenskapelig bevisføring.  2. Hele 73 % av alle forskningsartikler om ikke-ioniserende stråling registrert i den medisinske databasen Medline i tidsrommet 1990 til 2022 gjør funn av helseskadelige virkninger fra eksponering svakere enn de gjeldende norske grenseverdiene. (Lai 2022)  3. DSA holder seg til kilder som bare anerkjenner den lille andelen av forskningen som ikke gjør slike funn, altså som ikke finner skadevirkninger. Disse kildene bruker stort sett oppvarmingsrisiko som målestokk når de skal vurdere forskning, og oppvarmingsrisiko er det normalt ikke fra slik stråling. Strålingen er for svak til det. Derfor finner disse kildene heller ikke at strålingen kan skade, og vurderer ikke om skader kan oppstå på andre måter (ICNIRP 2002.]

– Hva mener kommuneledelsen om prosessen som er kjørt i denne saken?

– Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener at plasseringen av basestasjonen er i tråd med god praksis og ilht. strålevernforskriften. De som opplever plager med elektromagnetiske felter har fått /vil få muligheter til tilrettelegging av sin arbeidshverdag.

[EF: DSA og Strålevernforskriften definerer «god praksis» som å holde seg innenfor grenseverdiene. Derfor er det selvsagt «god praksis» når strålingen er svakere enn grenseverdiene – selv om strålingen gir helseplager. Dersom man bare tilrettelegger for dem som alt opplever plager, tilrettelegger man for at flere vil få det. Det er langt vanskeligere og dyrere for den enkelte, for helsevesenet og arbeidsgivere å bli kurert for slike plager enn å tilrettelegge for å unngå at folk får dem. Det er nå rundt 25 millioner el-overfølsomme i Europa. Blir man el-overfølsom, blir man gjerne uføretrygdet, og overømfintligheten varer livet ut.]

– Hvorfor følger ikke kommunen føre-var-prinsippet slik de tillitsvalgte etterlyser?

– Kommunen følger føre var prinsippet gjennom å følge nasjonale råd og grenser som er satt svært lavt.

[EF: Føre-var-prinsippet er bare i forhold til grenseverdier fastsatt for å sikre mot oppvarmingsskader. Slike grenseverdier passer i ekstreme situasjoner, f.eks. nær radarer og inni mikrobølgeovner, men ikke i forhold til trådløst utstyr, som jo stråler for svakt til å skade gjennom oppvarming. Men over 100 andre mekanismer som virker ved langt svakere eksponering er identifisert. Flere av dem har vært kjent meget lenge, men er ikke hensyntatt i gjeldende anbefalinger fra DSA. Slike mekanismer er derimot hensyntatt i retningslinjer fra den europeiske miljømedisinerorganisasjonen EUROPAEM (2016) og i Europarådets resolusjon 1815 fra 2011. Derfor ligger disse på 100 000-deler av DSAs anbefalinger.]

– Alt trådløst utstyr som f. eks. mobiltelefoner, wifi rutere og basestasjoner, sender ut elektromagnetiske felt (EMF). Slike elektromagnetiske felt blir gjerne omtalt som «stråling» i dagligtale. Det er strenge grenseverdier for hvor mye eksponering befolkningen kan utsettes for, og i Norge er det DSA som tilrår grenseverdiene. Grensene er gitt av den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP), anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO).

[EF: 1. DSA anbefaler grenseverdier som er satt likt med den tyske private stiftelsen ICNIRPs anbefalinger for å sikre mot akutte oppvarmingsskader, ikke f.eks. mot skader som først oppstår over lang tid (f.eks. kreft, Alzheimers, grå stær) eller helseplager som normalt blir borte dersom kortids eksponering blir borte (f.eks. tinnitus og skader på sæd). Det tas omfattende forbehold i ICNIRPs retningslinjer mot at samvirke med metallimplantater etc. kan oppstå. Grenseverdiene er derfor slett ikke strenge sett i forhold til hva som skal til for å skape helseskade ved hjelp av andre mekanismer enn oppvarming. 2. ICNIRP overlater til andre å vurdere slike muligheter og fastsette strengere grenser ved behov (ICNIRP 2002). 3. DSA har ingen egen medisinsk kompetanse, og har ikke selv vurdert slike behov. DSA avviser å uttale seg om medisinske spørsmål. 4. WHO har et lite kontor opprettet av ICNIRPs grunnlegger som systematisk henter inn folk fra ICNIRP for å vurdere om ICNIRPs retningslinjer er tilstrekkelige (Flydal & Nordhagen 2019, Del 3). Det finner de at de er siden funn av skader fra svakere stråling etter deres mening ikke er godt nok påvist. Dette er altså det motsatte av en føre-var-linje. WHOs kreftinstitutt, IARC, er langt mer kritisk og har gitt all radiostråling fareklasse 2B, mulig kreftfremkallende for mennesker.]

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og DSA samarbeider om fagfeltet stråling fra trådløs teknologi. Nkom holder seg til disse grenseverdiene ved måling av eksponering, og DSA følger med på forsking og gir generelle råd og rettledning om eventuelle helseeffekter.

[EF: Nkom uttaler seg ikke om helserisiko, men bare utfører praktiske målinger der man sammenholder resultatet med de grenser som DSA anbefaler. Også Helsedirektoratet og Miljødepartementet henviser til DSA som faginstans. Å vise til andre etater gir derfor ingen større autoritet til grenseverdiene. DSA har på sin side ingen ressurser avsatt til dette feltet, siden «god praksis» ikke trenger kontroll eller oppfølging.]

I dagens digitale samfunn er vi alle eksponert for elektromagnetiske felter. Kommunen har fått utført målinger ved Eide Ungdomsskole som viser stråleverdier på promillenivå ift grenseverdiene.

[EF: Slike målinger utføres som gjennomsnittlig og maksimal eksponering over tid. Gjennomsnittlig eksponering over tid er egnet til å måle oppvarmingsfaren. Den er normalt null og alle argumenter knyttet til at strålingen er så svak, er derfor ganske uinteressant: Det er den lavfrekvente pulsingen, pulsenes variasjonsbredde, at bølgene er brå og koherente (ordnet etter ladning) og polariserte som gjør at de skaper biologiske virkninger og forstyrrelser selv ved svært lav eksponering. Det hjelper å svekke strålingen, men den må svekkes svært mye for å redusere helseskadelige virkninger. EUROPAEM-retningslinjene viser hvor mye som må til, utfra såvel teori som praktisk medisinsk erfaring.]

 

Til saksframlegget kommunestyret i Hustadvika skal behandle er det – utfra hvordan det er referert i Romsdals budstikke – bare å si:

«Tiltredes! Diplom og medlemskort er avsendt!»

Forøvrig minner jeg gjerne om at enhver kommune kan bruke Plan- og bygningsvedtekter, Nabolova, Opplæringslova og Avtalelova til å beskytte seg og sine innbyggere mot eksponering som gir helseskader – med strengere grenser enn DSA anbefaler.

 

Einar Flydal, den 7. mai 2023

PDF-versjon: EFlydal-20230507-En-sterk-soknad-fra-Hustadvika-om-medlemsskap-i-Norges-Dusteforbund.pdf

Referanser

EUROPAEM-retningslinjene 2016: Igor Belyaev, Amy Dean, Horst Eger, Gerhard Hubmann, Reinhold Jandrisovits, Markus Kern, Michael Kundi, Hanns Moshammer, Piero Lercher, Kurt Müller, Gerd Oberfeld, Peter Ohnsorge, Peter Pelzmann, Claus Scheingraber og Roby Thill: EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdomme (originalens referanse: Rev Environ Health. 2016 Sep 1;31(3):363-97. doi: 10.1515/reveh-2016-0011) Du laster ned dansk versjon gratis her: EUROPAEM-retningslinjene 2016

Flydal, Einar og Nordhagen, Else (red.): 5G og vår trådløse virkelighet – Høyt spill med helse og miljø, lastes ned HER

ICNIRP 2002: Allmenn tilnærming til vern mot ikke-ioniserende stråling, oversettelse med kommentarer: https://einarflydal.com/?sdm_process_download=1&download_id=75217

Lai, Henry 2022. Research summaries, BioInitiative Report, https://bioinitiative.org