NB! Denne historien har jeg revidert kraftig etter at jeg så Distriktsnyhetene for Viken i NRK og var i kontakt med kilden torsdag 26.10. NRK viste et bilde som gjør at min første antakelse ikke lenger passer så godt. Jeg var ganske enkelt litt for raskt ute. Det generelle er like fullt gyldig, selv om det kanskje ikke passer på sidensvansene i Bjørvika.
I mange år har det kommet rapporter om massiv og plutselig fugledød. – Fra en bypark i Nederland der noen titalls plutselig døde. Fra landsbygda i Cornwall der fugler ganske enkelt datt ned fra himmelen. Fra områder rundt Vardø der døde og halvdøde krykkjer ble plukket opp i tusentall. Fra en øy uten folk i Bretagne. Fra ulike steder i USA. Og nå i går – midt i Oslo sentrum, på en takterrasse i Bjørvika.
Forskere klør seg i hodet og finner ingen andre svar enn fugleinfluensa, giftige bær, eller at de alle som én har kollidert med noen glassflater, selv om VG rapporterte at det er få av dem der de ble funnet.
Men dør hundrevis av fugler plutselig og samtidig og på samme sted av influensa eller av giftige bær? Eventuelt: Hvordan blir de, alle sammen, så omtåket eller desorienterte at de i flokk og følge flyr inn i glassflatene, og legger seg til å dø samtidig på samme sted? Det må da i det minste være noen flekker på glasset, når fuglene ligger der med blodig og brukket nebb og nakke? Og hvorfor dør de i flokk også der det ikke fins glassflater å fly inn i?
Det fins andre forklaringer, men de må rettes inn etter hva som viser seg å være viktig i det enkelte tilfellet …
Felles for alle tilfellene av fugledød over – med et mulig unntak for Bjørvika – er at det forholdsvis nylig var blitt satt opp mobilmaster eller andre radiosendere og radarer. Så det er bare å begynne å speide etter 4G- og 5G-sendere i Bjørvika-området hvis man vil sjekke om dette kan være en mulig forklaring. Fins de ikke der, kan historien være mer sammensatt. Kanskje spiste fuglene seg ganske enkelt fra sans å samling på gjærede bær, slik det kunne se ut fra NRKs reportasje fra takterrassene i Distriktsnytt etter Dagsrevyen.
Historier om trekkfugler som blir desorienterte og brevduer som går tapt i forbindelse med nye radar-, satellittsystemer og mobilmaster, fins det uansett mange av, ikke minst i den store gjennomgangen av forskningshistorien til Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (som ikke lenger er til salgs i bokhandlene, men bare HER). Firstenberg har forresten nylig kommentert fugledøden i et rundbrev som jeg ennå ikke har rukket å oversette til norsk.
Det er i det hele tatt svært mange rundt i verden som har observert at småfuglene forsvinner i takt med utbygging av sendemaster og annet som forstyrrer biologien. Da er det ekstra tragisk at bransjens svar har vært å oppfordre journalister til ikke å skrive om slike bekymringer for ikke å skape “unødig engstelse”. (Se omtale av dette og kilde i min .) Men heldigvis har ornitologene begynt så smått å orientere seg i retning av at elektromagnetiske felt, selv godt under grenseverdiene for mennesker, kan skade, stresse og forvirre fugl.
Så om sidensvansene i Bjørvika gikk i veggen etter å ha spist seg fra sans og samling på gjærede bær, og jeg tok fullstendig feil ved å tro at det var mer sannsynlig at det var tale om akutte virkninger fra mobilmaster eller radarer, endrer det ikke på alle de andre tilfellene.
Nedenfor finner du noen av mine bloggposter om fugledøden og elektromagnetiske felt, først og fremst fra mobilmaster og radarer. Det er blitt ganske mange etter hvert. I disse bloggpostene finner du også litt omtale av mulige forklaringer og en del referanser til faglitteratur og observasjoner. Men en ganske ny faglig oversiktsartikkel om ulike dyrs følsomhet for elektromagnetiske felt finner du allerede her, om du vil gå løs på tyngre stoff:
Sam J. England and Daniel Robert: The ecology of electricity and electroreception, Biol. Rev. (2022), 97, pp. 383–413. 383, doi: 10.1111/brv.12804
Denne artikkelen viser at det knapt fins noen skapninger i lufta, på land eller i havet som ikke er mer følsom for slikt enn mennesker. Det er altså ikke bare fugl vi tar livet av eller plager. Vi bare merker det så raskt på fugl og insekter, dels fordi de er små og sarte, dels fordi de har så raskt stoffskifte, svært mye raskere enn store dyr. Dermed kommer virkningene raskere – tydeligvis også i form av plutselig stress, svekket immunforsvar og flokkdød.
Gamle teorier om at små kryp ikke berøres fordi de er så små i forhold til bølgelengdene – er nettopp det: gamle og foreldede. Det er slett ikke bare bølgelengden som teller. Dessuten er bølgene kortere nå, korte nok til å skade i seg selv. Og de blir enda kortere framover.
Trådløsbransjen, som sørger for store deler av vår tids infrastruktur, økonomiske vekst og underholdning, hviler på uholdbare premisser og er ikke bærekraftig. Samtidig sloss den – sammen med regulatørene – DSA, NKOM og helse- og miljømyndighetene – for at ingen skal rokke ved disse premissene. Det er ganske enkelt nitrist.
Men mine tanker om at det måtte være mikrobølgene i tilfellet Bjørvika, var nok forhastet.
Einar Flydal, den 26.10.2023 (Vesentlig skrevet om samme kveld)
PDF-versjon: EFlydal-20231026-Arsaken-til-fugledoden-vi-na-ser-men-ikke-Bjorvika.pdf
En del av mine bloggposter om fugledøden, master og radarer
Har oppdateringen av radaren i Vardø utløst fugledød?
Nei, fugledøden kommer av 4G, 3G, 2G og radarer
Dør fuglene av mikrobølger? Hvordan kan man sjekke det?
Men HVORFOR dør måkene av fugleinfluensa?
Fugleinfluensa eller 4G og 5G? Eller begge deler i kombinasjon?
Falne fugl i Finnmark: av virus eller mikrobølger?
Mobilsmerter, trekkfugler og forklaringsmodeller,
… og så plaget vi livet av villgjessene…
VGs «Fakta om fugletrekk» – og elektromagnetiske felt