4G-mobilmastene tar nå knekken på fuglelivet. Det forteller øyenvitne­skildringen fra en erfaren amatør-ornitolog som nylig har saumfart Hellas.

Høstens valgkamp vil foregå uten at elektrotåka er tema. Det fins intet Miljødepartement som taler insektenes, plantenes, pattedyrenes og froskenes sak. Statens strålevern gjentar bare det gamle mantra: «ingen tilstrekkelig sikkert påvist helserisiko», og trådløsselskapene forteller oss at de «holder seg innenfor myndighetenes krav».

I denne serien summerer jeg forskningsfunn om miljøskader fra mikrobølget stråling – av den typen vi sprer omkring oss fra mobilmaster, WiFi, «smarte» målere, og etterhvert «tingenes internett». (Forrige post finner du her.)

Sjekk selv om du syns funnene er «sikre nok». Og del gjerne med venner og uvenner, lokalavisa, rådmenn, politikere og miljøvernere – og med han som skal installere «smartmåler» i sikringsskapet ditt!

Det er en illusjon å tro at man alltid skal finne svar i forskningen. Ønsker vi å vite om virkningen av de nyeste teknologiene, må vi heller ty til observasjoner fra gode amatører. For forskningsløpet fra kunnskapsbygging, via prosjektidé og finansiering, datainnsamling og analyse  til endelig publisering tar så mange år at forskerne svært ofte kommer i bakleksa i forhold til utviklingen. Derfor fins det svært få feltstudier om virkningene av de nyeste teknologier – for eksempel om virkningen av 4G mobiltelefoni – på fugler og trær. Man må gjerne nøye seg med små laboratoriestudier og å trekke slutninger utfra generell kunnskap om den nye teknologiens egenskaper.

Men her om dagen fikk jeg en upublisert rapport fra et par erfarne amatør-ornitologer. Den gjelder utbyggingen av 4G mobilmaster i Hellas. Jeg har oversatt sammendraget (1 side) og gjengir det ordrett, uten kommentarer – bortsett fra denne:

Det er kjent fra tidligere kartlegginger i Europa og USA at ikke bare fugleliv og viltliv og selve skogen ser ut til å lide under eksponeringen fra kortbølget kommunikasjon og at deler av trær som vender mot mobilmaster, får store skader. Rapporten viser at vi nå ikke bare snakker om skader, men om utrydding.

Overført til Norge betyr dette i klartekst: Skal vi bevare fuglelivet, f.eks. langs norskekysten bør vi se på hvor kommunikasjonsmastene står. Antakelig er det ikke bare dårlig tilgang på fór i sjøen som forklarer nedgangen. For fugler navigerer også med molekyl-store magnetkompass slik insekter gjør, og med kryptokromer som påvirkes av mikrobølget kommunikasjon. En betydelig andel av dem vil da utsettes for energitappende inflammasjoner, mistrivsel, sløving og desorientering – på samme måte som planter og dyr, insekter og mennesker. Det vet vi både fra teori og observasjoner.

Ta for eksempel Bleikøya, Nordlands nordligste fuglefjell tett på land nord på Andøya. Tett på fugleøya ligger der en kringkastingsmast (vist på kartet) og dessuten noen mobilmaster og militære anlegg (ikke vist). Slik det selvsagt gjør mange andre steder også langs kysten. Og det kan snart bli tettere, fra 5G, WiFi og «smartmålere» i de tusen hjem.

Den greske rapporten styrker bildet av at fugl ikke blir boende frivillig i slike omgivelser, hverken i Hellas eller i Norge. Uansett tilgangen på fór.

Hele rapporten (engelsk, 42 sider) kan du laste ned HER. På de siste sidene har den en referanseliste på 22 forskningsstudier. Uti rapporten nyanseres bildet av årsakene til den omfattende tre-døden: varmen og tørken spiller nok også inn, men er neppe eneste årsak.
Einar Flydal, 7. august 2017

PS. Mine tidligere poster om forskning på virkninger av mobilmaster på fugler finner du her: 10.04.2015, 11.03.2015, 26.08.2015). Om trær finner du her: 06.07.2017, 19.03.2015.

Hele denne bloggposten som PDF: EFlydal 20170807-Trådløst skaper miljøkatastrofe 5

 

Diana Kordas: Birds and Trees of Northern Greece: Changes since the Advent of 4G Wireless, upublisert rapport, 28. juni 2017

Oversettelse av sammendraget:

Om vinteren 2016-2017 innså min mann og jeg at alle fuglene i nærheten av lokale celletårn på øya Samos hadde forsvunnet. Faktisk hadde tallene vært jevnt fallende siden øyas trådløse nettverk var blitt oppgradert til 4G i slutten av 2014. Ettersom ingen andre lokale miljøfaktorer var endret, lurte vi på om de trådløse signalene kunne ha skylden. Etter å ha gjort omfattende undersøkelser, konkluderte vi med at den elektromagnetiske strålingen fra basestasjonene og fra lokal Wi-Fi sannsynligvis var ansvarlig for at fuglene forsvant.

Vi lurte på om det samme skjedde i andre deler av landet. Våren 2017 tilbrakte min mann og jeg over to måneder (april til midten av juni) på de viktige fugletittingstedene i Nord-Hellas, inkludert Kerkini-sjøen, Ismarida-sjøen, Nestos-deltaet, Evros-deltaet, og innsjøene Dadia og Prespa. Vi har brukt betydelig tid på disse områdene det siste tiåret, og vi kjenner dem godt.

Vi har observert en vesentlig endring siden vårt siste besøk i 2014. Mange nye mobilmaster er kommet opp og trådløs dekning har økt eksponentielt. Motorvei-korridorer og store byer har nå 4G/4G+-dekning, likeså i mange badebyer. I andre områder som fortsatt bare har 3G-dekning, er det bare noen få områder med dårlig eller ingen dekning, og dette skyldes hovedsakelig Hellas fjellrike terreng.

Vi så langt færre fugler på denne turen enn på noe annet besøk i Nordhellas. I noen områder, så som Nestos-deltaet, Porto Lagos, Ismarida-sjøen og Evros-deltaet, er det nesten ingen fugler i det hele tatt. De fleste av fuglene vi så, var samlet i områder med svak eller ingen dekning. Små fugler er mer berørt enn større fugler, og det var ingen steder i nærheten så mange sangere, fink og små vadefugler som vi hadde forventet å se. Noen fuglearter var helt fraværende, eller representert av bare en eller to fugler.

Ved Kerkini-sjøen har forskere ved fuglesentret kjempet for å redusere elektromagnetiske strålingsnivåer fra de nye mobilmastene, som fortsatt bruker 3G. Disse senderne opererer nå med 85% signalstyrke. Som følge av dette er det mange flere fugler ved Kerkini-sjøen enn nesten noe annet sted. Prespa-sjøene har også «bare» 3G-dekning, og selv om disse senderne opererer med full signalstyrke, er det færre av dem på grunn av disse innsjøenes isolerte beliggenhet og lite befolkning i området. Det er også flere fugler ved disse innsjøene.

I tillegg til mangel på fugler ble vi slått av de mange døde og døende trærne vi så på veien. Ved Kerkini-sjøen og Prespa-sjøene var der ikke døende trær. På andre områder, spesielt øst for Kavala mot Alexandroupolis, ser mer enn en tredjedel av de modne furuskogene ut til å ha dødd svært nylig, ettersom trærne fortsatt var dekket med rødbrune nåler. Det er ikke bare furutrær som påvirkes. Vi så døde trær av nesten alle typer: sypresser, oliven, poppel, eik, enebær, furu, gran, poppel, eukalyptus og andre. Skaden er ikke begrenset til Nord-Hellas. Det var døende trær og planter langs alle motorveikorridorer så langt sør som Athen.

Da vi kom tilbake til Samos, så vi at mange nye mobilmaster og forsterkermaster var kommet opp under vårt fravær. Fuglepopulasjoner fortsetter å minske. I tillegg dør nå mange trær. Furutrær blir brune og tørker opp. Oliven, cypresser og popler dør, såvel som frukttrær. Andre trær viser tegn på skade: den siden av trærne som vender mot mobilmastene mister bladene og dør.

Forskning på virkningene av elektromagnetisk stråling [EMS] viser at EMS har negative konsekvenser for alt liv. Med innføringen av forsterket 3G, 4G og 4G + trådløs kommunikasjon, forsvinner fugler og trær raskt fra det greske landskapet. Konsekvensene vil bli katastrofale.

(Hele rapporten (engelsk, 42 sider) kan du laste ned HER.)

— o —