Siden barndommen har jeg hatt denne tegningen i hodet. Originalen så jeg i boka “Ed Fisher’s First Folio”, som mine foreldre fikk til jul fra slekt i California. Boka er borte, men tegningen var omtrent som over. Og replikken var: “You were right! There was intelligent life on Mars!”

Dette var i atomtrusselens tid, rundt 1955, og Ed Fisher var er stor avistegner. Tegningen hans er stadig aktuell. Det forteller ropet fra en fransk astrofysiker som nå gir gjenlyd kloden rundt…

For en ukes tid siden så jeg nemlig at astrofysikeren Aurélien Barrau har gått ut og kritisert planene om 5G som “en forbrytelse mot framtida”. Barrau er forsker ved CNRS, Frankrikes sentraliserte prestisjeinstitutt for forskning av mange slag. Han betegner 5G-planene som en selvmordsplan – for å oppnå slike meningsløse fordeler som “å se YouTube-videoer utendørs uten tidsforsinkelser.”

Og her har du Aurélien Barraus ord, avgitt til verden som en melding på Facebook i original HER, og i min oversettelse nedenfor:

Og nå forbereder man altså det nye 5G-nettet. For fullt. Oppjaget og utålmodig! For å få litt kortere forsinkelser og sikkerhet for at YouTube-videoene skal kunne sees utendørs uten det minste avbrudd, skal vi montere et utall antenner, ødelegge de forrige, fornye det hele – men selvsagt med mange ganger så mange, for det kreves av de mange operatørene som konkurrerer …

Dette er selve oppskriften på det som leder oss til katastrofen – vår manglende evne til å organisere et “Nå er det nok, vi trenger ikke mer, vi savner ikke disse meningsløse utskeielsene; vi avviser denne dødelige forestillingen om at alt som er teknologisk mulig, må gjennomføres for å tilfredsstille den dødbringende gleden vi har av forbruksnytelse.

Det viktige spørsmålet er IKKE om vi må bygge nye atomkraftverk eller vindmøller for å skaffe kraft til alt dette. Spørsmålet er hvordan få stoppet dette suicidale overmotet som lar materielle behov få forrang, slik at når vi setter dem ut i livet, påfører de med nødvendighet skader på det levende livet. Selv om man kunne skaffe en helt “ren” energikilde til å drive dette, ville virkningen av å få materiellet på plass i seg selv bli dramatisk.

5G dreper – ikke på grunn av virkningen strålingen har på menneskers helse, men ved at skapes kunstige, grunnløse behov som har ødeleggende følger. Vi KAN IKKE lenger fortsette å late som om disse idiotiske handlingene ikke har konsekvenser. Vi har allerede drept 70% av alt levende liv (selv nesten uten global oppvarming). Velger vi livet eller et raskere telenett? Det er (nesten) så enkelt.

Da USA satte den første mann på månen den 21. juli 1969, husker jeg kommentaren fra en fransk minister var omtrent som følger: “Den viktigste oppdagelsen de kommer til å gjøre, er hvor viktig det er å ta vare på Jorda.” Det kan virke som den oppdagelsen ikke har sunket inn ennå.

Aurélien Barrau argumentasjon er fransk i formen – nesten poetisk, kanskje på grunn av mediet. Drar vi den ned til det mer prosaiske og konkrete, er innholdet likefullt omtrent det samme som det vi har hørt fra biologer og medisinere. De omtaler både det økte kommunikasjonsvolumet som 5G-visjonen innebærer, og de frekvensene og overføringsteknologiene man planlegger å ta i bruk, og at det utgjør vesentlige trusler mot livet på jorda.

Forskernes bekymring knytter seg ikke bare til mikrobølgene mellom nye basestasjoner og håndholdt utstyr. De knytter seg vel så mye til bekymringer for hvordan vi påvirker atmosfæren, det tynne laget av beskyttelse mellom oss her på bakken og verdensrommet: Det planlegges mer enn 20 000 kommunikasjonssatellitter som skal skytes opp i løpet av det kommende året. For at signalene skal nå ned på bakken og opp til satellittene, må senderne være sterke. Det har innvirkninger på atmosfærens elektromagnetiske egenskaper og på de elektromagnetiske felt som omgir jorda og som vi er avhengige av. Vi klusser allerede med disse feltene, det finner du omfattende beskrevet i Arthur Firstenbergs bok Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (Z-forlag, 2018, kan bestilles HER eller i bokhandelen).

Forskernes bekymringer for hvordan atmosfæren påvirkes, finner du i 5G-oppropet til EU-Kommisjonen (bloggpost 22.09.2017) såvel som i et opprop stilet til til verdens politikere (bloggpost 22.11.2018).

Aurélien Barraus uttalelse gir gjenlyd i Frankrike og internasjonalt. Den kan tolkes som en oppfordring til norske astrofysikere:

Er de enige, eller uenige? Når får vi høre noe om saken fra dem?

 

Einar Flydal, den 22. mars 2019

PDF-versjon: EFlydal 20190322 Fransk astrofysiker vender blikket mot 5G