Status 27.11. morgen. 55% av tilsagnene er i boks! De vokser raskt, men raskt nok?

Hvor langt opp kommer den blå streken i løpet av de tre siste dagene av denne innsamlingsrunden? Vi er nå kommet over 55% av behovet for tilsagn om bidrag. Vi har nå tilsagn på i alt 1,563 millioner. Men 55% er ikke ikke bra nok. (Hvorfor vi trenger en slik garanti – og hvorfor vi håper at vi aldri kommer til å trenge den, er forklart i gårsdagens bloggpost.)

Det avgjørende spørsmålet nå er derfor: Hvor står vi lørdag den 30. november?

Dersom vi når 70% av behovet for tilsagn fra folk som vil bidra med 3 000 kroner hver i løpet av tre år, trykker vi på knappen mandag morgen når vi får ferske tall fra banken. I så fall går vi videre på et langt og tungt juridisk løp, men der resultatene kan begynne å komme ganske raskt. Utgangspunktet er både verre og bedre enn noen gang før:

Aldri før har så mange i Norge vært opptatt av, og kunnet så mye om, de helse- og miljøskadelige virkningene av strålingen fra AMS-målere og andre kilder til mikrobølget stråling. Det skyldes systematisk opplysningsarbeid over mange år, både internasjonalt og i Norge, og systematisk avdekking av hvordan strålevernets grenseverdier er resultater av en skammelig, svindelaktig prosess som presenterer seg som vitenskapsbasert, men er drevet av kortsiktige næringsinteresser som fusker med forskningsformidlingen og insisterer på etter-snar-tenkning i stedet for føre-var. Og det skyldes at så mange blir syke, nå som eksponeringen har økt. Kraftbransjen ble tatt på senga: Den undervurderte problemet, selv når den ble varslet.

Heller ikke har så mange noen gang før kjent til forretningsmodellene i nettverksbransjene – hva enten det gjelder Facebook, Google, Apple, Microsoft, din bank eller ditt eget strømnettselskap i samarbeid med NVE: Det dreier seg om monopoler (eller “nesten-monopoler”: oligopoler) som driver massiv kartlegging av kundenes atferd. Det fins grenser for hvor tett vi ønsker slikt inn i livene våre. Aldri før har så mange forstått at frislippet av kraftbransjen og oppdelingen mellom monopoldelen (nettet) og konkurransedelen (strømmen) – i kombinasjon med fri flyt av kraft over grensene – har skapt et sentralisert nettverksmonster som vil prise opp tilgangen (nettleiens fastledd), slik at strømmen blir langt dyrere for alle med lavt forbruk. Samtidig gis strømprodusenter og -meglere anledning til å tjene penger som gress fra en automatisk evighetsmaskin for kjøp og salg, der prisene gradvis vil bli justert opp til samme nivå som på kontinentet, mens kostnadene ligger fast, uansett transaksjonsvolum. Disse forretningsmodellene reageres det mot kloden rundt. Det er tid for strengere regulering.

Heller ikke har så mange som nå forstått hvor sårbare samfunn blir når de baserer alle samfunnssektorer på de samme strøm- og IKT-nettverkene, med utstyr som kan hackes og spioneres gjennom, og kabler som kan graves i stykker osv: Sårbarhetsutredningen fra Willochutvalget (NOU 2000: 24), advarte mot nettopp dette, men er gjemt og glemt og byttet ut med strømbransjens visjon om “det fullelektrifiserte samfunn”. Når man har opplevd en amerikaner si – slik jeg har (ordrett sitert fra seminar med sentrale Internett-utviklere i London 1985) – “Jeg måtte ta stilling til om jeg skulle slå av Tyskland”, gjør det et visst inntrykk. Det gir også ubehagelige assosiasjoner til at også AMS-målerne lages for å kunne fjernavstenges, på samme måte som våre bankkonti.

Man behøver slett ikke tenke i form av konspirasjoner som er styrt av George Soros, Illuminati, Bildenberg-gruppen eller okkulte krefter for å mene at dette er en uheldig samfunnsutvikling som bør motarbeides. Anders Wahl i NRKs “Folkeopplysningen” insinuerer derimot dette i sitt både meget gode, men samtidig begredelig fordummende program den 25.11.: Først tar han for seg en rekke eksempler på nettverksøkonomiske aktører som samler informasjon om deg, så insinuerer han at de samarbeider, også med regjeringer, EU og George Soros og kopler dem derved til konspirasjonsteorier, og deretter erklærer han at alt bare var oppspinn som er snekret i hop i studio. Dermed låter det som om han bråkjekt påstår at innvendingene mot at AMS-målerne samler informasjon, at leverandørene samler kundeopplysninger, at bilprodusenten Tesla vet hvor du er til enhver tid, eller at informasjon om deg lett kan komme til å flyte fritt rundt på nettet, bare er tull, det også. Det Anders Wahl nok vil ha fram, men ikke får skilt ut tydelig nok, er bare at det ikke er grunnlag for å tro at det står noen skjult sammensvergelse med en samlende plan  bak “det hele”, og at slike forestillinger hviler på sviktende grunn. Det er noe ganske annet enn at slik datainnsamling ikke skjer. Tilsløringen er så eklatant at man nesten må spørre seg hvilke interesser Anders Wahl dermed tjener: Bør vi mistenke ham for å være med i en konspirasjon, mon tro? Eller var budskapet bare sleivete? Her gjelder det å bruke Ockhams barberkniv, nok en gang.

Det rettes mye oppmerksomhet mot disse trekkene ved moderne, høyteknologiske og globaliserte samfunn for tida. Man omtaler det som overvåkningskapitalisme, som en ny og totalitær samfunnsform med ekstreme kontrollmekanismer som andre kan komme til å kapre. Noen snakker om at “invasjonen har alt funnet sted”. Samfunnskritikere, politikere og forbrukerinteresser samler seg langsomt om en agenda som fortsatt har svært uklare punkter, for disse egenskapene har så mange fasetter, og mottiltak mot ulempene er det vanskelig å finne uten å ramme fordelene samtidig.

En viktig komponent i dette store bildet er måle- og avregningsutstyr basert på helse- og miljøødeleggende trådløs kommunikasjon. Dersom vi ikke klarer å skape et samfunn som er helse- og miljømessig bærekraftig i alle vesentlige ledd, er det jaggu ikke så farlig med resten.

—

Om vi sammen når 70% av behovet for tilsagn mandag morgen, får vi i aksjonen regne med at resten av tilsagnene vil ordne seg i løpet av desember. Det tror vi nettopp fordi så mange nå ser i praksis ser dette bildet av hvordan IKT, markedsstyringen innen EØS-området og såkalt nettverksøkonomisk verdiskapning arter seg i praksis når styringen er svak eller regulatøren tror at disse aktørene er som andre markedsaktører i konkurranse. Vi forskere og strateger i telekom og IKT jobbet fra midt på 1990-tallet med å forstå og formidle hvordan disse aktørene er annerledes, handler annerledes – og derfor må styres annerledes. (Jeg holdt et par foredrag om dette for kraftbransjen ca. 2010.)

Så motivene for å bidra på denne dugnaden kan være så mange. Det samlende angrepspunktet er uansett helse- og miljødelen. Siste døgn kom det 50 nye givere. Inngangsbilletten er 250 kroner straks og et tilsagn om å bidra med i alt 3 000 i løpet av tre år.

 Du blir med her, på http://bidra.no/ams.

 

Einar Flydal, den 27.11.2019

PDF-versjon: EFlydal 20191127 Vi tar AMS-målerne for retten Klarer vi å nå 70% av garantiene innen søndag