Alle teknologier har sin blomstringsperiode. Men så etter hvert, når det har kommet i omfattende bruk, blir man klar over skadevirkningene og får behov for å begrense bruken. Da oppstår kampene om bransjens revir.

I sommer har du her på bloggen fått servert en serie grundige forskningsgjennomganger som påviser helse- og miljøskader fra menneskeskapte elektromagnetiske felt – selv når de er svakere – ofte langt svakere – enn de intensiteter som Strålevernet (DSA) anbefaler som maksimum eksponering.

Denne faglitteraturen burde vært pensum i medisin- og helsefag, IKT-fag, radiofysikk og i livsvitenskapene (biofag). Den er oversatt til norsk og er dermed leselig også for mange flere enn fagfolk, og den byr på omfattende dokumentasjon. Konsekvensene av innholdet er av stor betydning for samfunnet, miljøet og for enkeltpersoner.

Jeg summerer opp budskapene deres her, så du får oversikten og kan gjenbruke disse kildene selv. En tysk dom gjør at dette også er relevant stoff for politikere, og for jurister som driver med avtaler rundt omkring i kommuner:

Den tyske dommen – som jeg skrev om i bloggpost 30.06.2022, legger nemlig fullt ansvar for helsevirkningene fra strålekilder ikke bare på den som eier selve senderen eller antenneanlegget, men også på dem som eier grunnen der antennene plasseres. Privatpersoner er i noen grad beskyttet av  “informasjonsulikevekt” så lenge de kan påberope seg at de ikke ante noe om problemet, men det er stadig vanskeligere. Uansett kan noe slikt rettsvern ikke påberopes av profesjonelle aktører, som f.eks. kommuner, gårdeiere, firmaer, o.l.

De seinere år er det blitt ganske vanlig i telekombransjen å kvitte seg med mobilmastene og driften av dem ved å selge dem til egne operatører. Det skyldes ikke bare at man vil “konsentrere seg om kjernevirksomheten” og frigjøre kapital som kan betales ut til aksjonærer, men at man vil kvitte seg med ansvaret og pulverisere det: Gjenforsikringsselskapene har lenge gjort det klart at de ikke vil ta ansvar, fordi de forventer erstatningssaker knyttet til helse- og miljøskader fra menneskeskapte sendere, og telekomselskapene har lenge advart sine aksjonærer om at det kan komme restriksjoner. Da er det fornuftig å “outsource” ansvaret.

Omtale og utdrag av den tyske dommen, og den saksøkende kommunens advokats kommentar til dommen finner du i bloggpost 30.06.2022.

Her summeres de omfattende forskningsgjennomgangene som jeg har presentert i ulike bloggposter:

1. Såkalt “ikke-ioniserende”, menneskeskapt elektromagnetisk stråling gir biologiske skadevirkninger som gir vesentlig økt risiko for et bredt spekter av helseplager og -lidelser, selv om eksponeringen er svakere – gjerne langt svakere – enn dagens grenseverdier. Vi kjenner den viktigste mekanismen så godt at vi kan gjøre beregninger som stemmer godt med de skadevirkningene som observeres i det meste av forskningslitteraturen. Hovedkomponenten er meget lavfrekvente pulser som inngår i all radiokommunikasjon og “skitten strøm”, og som forstyrrer de normale elektriske utladningene i celleveggers ionekanaler og i nervetråder. Denne mekanismen fanges ikke opp av dagens grenseverdier.Artikkelen til Panagopoulos m.fl. (2021), som summerer opp denne kunnskapen, er omtalt i bloggpost 22.06.2022. Det er en fagartikkel innen biofysiologi med til dels vanskelig innhold og beregnet for spesialister. Men framstillingen er så tydelig og klar at også mange andre kan ha stort utbytte av den. Du hopper ganske enkelt over det du ikke skjønner. Artikkelen kan lastes ned og spres fritt.
   Last ned Panagopoulos m fl 2021 
   
2. Akutte helsevirkninger og -plager som kommer under eller kort etter eksponering for slike kilder, er godt dokumentert, og har lenge vært allment kjent i medisinen under navn som mikrobølgesyke, radioman’s disease, m.fl.. En ukjent, men tilsynelatende raskt økende andel av befolkningen (5 – 15%?) har betydelig sterkere slike akutte helseplager enn andre. De benevnes i dag som el-overfølsomhet, EHS og IEI-EMF. Det er ikke påvist hvordan slik ekstra sterk ømfintlighet oppstår, men det kan knyttes til kroppens naturlige forsvarssystemer, overeksponering og individuelle forskjeller i genetikk. Det er heller ikke fullt forstått hvordan slike ekstra sterke reaksjoner utløses ved eksponering. Derimot er det godt forstått hvilke metodefeil som er gjort i de forskningsartiklene som konkluderer med ingen påviste sammenhenger, og legges til grunn for anbefalingene fra den private stiftelsen ICNIRP (og det WHO-kontoret som bemannes av ICNIRP og fremmer ICNIRPs anbefalinger).Artikkelen til Belpomme & Irigaray (2022) summerer opp denne kunnskapen, og er omtalt i bloggpost 12.07.2022. Også dette er en fagartikkel med til dels vanskelig innhold og er beregnet for spesialister. Men også her er framstillingen så tydelig og klar at mange andre kan ha stort utbytte av den. Artikkelen kan lastes ned og spres fritt.

   Last ned Belpomme & Irigaray 2022

3. En omfattende historisk beretning og analyse viser at de grenseverdiene som anbefales av bl.a. norske myndigheter er blitt til gjennom ganske uryddige faglige og politiske prosesser under Den kalde krigen. Også “objektiv forskning” er preget av politiske valg: Man har konsekvent landet på å sette grensen ved så høy gjennomsnittlig energiintensitet i eksponeringen som man på meget primitivt vis beregner seg fram til er mulig før det oppstår entydig påvist vevsskade (“kun-termisk-paradigmet”). Dette er et valg – i stedet for å legge grensen utfra en føre-var-strategi, dvs. på det lavere nivået det kan synes å kunne oppstå risiko for helsevirkninger – så langt forskningen i øyeblikket er kommet. I tillegg forsvarer bransjen og de organer den har kontroll over (bl.a. IEEE, ICNIRP og et lite kontor i WHO), dette valget ved å ta en mengde forbehold “med liten skrift”, og ved å avvise alle andre mekanismer og alle motstridende funn. Det gjøres ganske overfladisk, eller ved å bruke ekstremt strenge godtakskriterier som gjør mekanismene og funnene til “ikke klart manifestert”, “ikke godt nok påvist”, “ikke allment akseptert”, og/eller “ikke anvendelige for å fastsette grenseverdier for eksponering”. Det brukes også åpenbart tilsiktede forvrengninger og uriktig/misvisende kritikk.Kilden her er den populærfaglige boka Debatten om mikrobølgene – fra jakten på svar til bransjeforsvar av professorene Steneck og Butler (2022), som er å få kjøpt i alle bokhandlere, f.eks. HER. Mer om boka HER.

Jeg har også i sommer omtalt en detaljert analyse der jeg selv er medforfatter. Den viser at ICNIRP begrunner sine retningslinjer fra 2020, de som åpnet for 5G ved å slakke av på grenseverdiene, utelukkende ved å vise til seg selv. Det er atferd i strid med vitenskapelige krav – til og med de krav ICNIRP selv bekjenner seg til. Analysen konkluderer med at

“retningslinjene i ICNIRP 2020 ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige kvalitetskrav og er derfor ikke egnet som grunnlag for å sette eksponeringsgrenser for RF EMF for beskyttelse av menneskers helse. Siden ICNIRP står i motstrid til flertallet av forskningsfunnene med sitt «kun-termisk»-standpunkt, trenger ICNIRP å underbygge dette med et spesielt solid vitenskapelig fundament. Vår analyse viser at det motsatte faktisk er tilfelle. ICNIRPs retningslinjer fra 2020 kan derfor ikke danne grunnlag for god forvaltning.” (Nordhagen og Flydal 2022, omtalt også i bloggpost 08.07.2022) Last ned Nordhagen & Flydal: Selvrefererende forfatterskap bak ICNIRPs…

Alt materialet over fins på norsk. Du kan lett skaffe deg det, og du kan spre det til dem som trenger det, og til dem som du vil ansvarliggjøre for at de treffer beslutninger som skaper helse- og miljøskader. De bør få en kort og saklig beskjed – uten noen trusler eller skjellsord – om at de faktisk risikerer å bli stilt til ansvar dersom de ikke bryr seg med å sette seg inn i dette materialet og ta konsekvensen av det.

For slik er det i følge den tyske dommen: Er du informert, eller burde forstå at du burde sette det bedre inn i sakene, er du også ansvarlig: Den som har tillatt at utstyret er plassert ut, og som ikke kan unnskylde seg med at han som forbruker og privatperson ikke visste eller burde vite, er ansvarlig for følgene.

Selv om myndigheter og selgere har et ansvar, har du som selv setter opp eller gir plass til en sender, det også. Ansvaret du har overfor tredjepart, kan ikke dyttes over på myndighetene – som jo uansett bare gir anbefalinger, og ikke påbud. Og heller ikke over på den du kjøpte utstyret fra når du først er informert, selv om det er “med liten skrift”.

Den tyske dommen omtales nå kloden rundt. I kjølvannet av den kan det opplagt komme en del interessante rettslige prøvinger.

Ankesaken om AMS-målerne

I ankesaken om AMS-målerne, som kommer for retten 5.-9. september i Borgarting (Oslo), gjelder det hvilket vern nettselskapene skal gi de ti saksøkerne, som synes å være spesielt utsatte for helseplager fra strålingen fra slike, hva enten fra senderen eller fra skitten strøm. Retten må, utfra vitneforklaringer og det innleverte bevismaterialet som gjennomgås i retten, ta stilling til om saksøkernes helseinnvendinger er “åpenbart grunnløse” eller ikke.

Rettens vurdering vil bli avgjørende for om saksøkerne har rett til å beholde strømmen selv om de nekter å få installert ny måler, og selv når de ikke har fått skaffet seg legeattest (fordi Hdir har gjort det så vanskelig å skaffe seg slike), og når de er el-overfølsomme, får helseplager fra EMF, eller frykter forverring av helseplager fra målernes EMF, alene eller som medvirkende miljøstressor. Skal vern gis hva enten den pulsede strålingen kommer fra radiosignaler eller fra skitten strøm? Eller skal nettselskapet kunne tvangsinstallere ny måler, med eller uten aktiv sender i, eventuelt kunne stenge strømmen?

Aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! finansierer rettssaken for de ti som er saksøkere. Om du ikke alt er med på finansieringen, har du fortsatt sjansen. Bruk aksjonens bankkonto nr. 1813 19 02855, VIPPS 760226 rett til kontoen, eller betal inn på Bidra.no/ams. (Pengene forvaltes av Foreningen for EMF-reform, som avleverer regnskap til Frivillighetsregisteret. Går økonomien i pluss, vil vi tilbakebetale pro rata i henhold til innbetalinger siden starten i november 2019.)

 

Einar Flydal, den 16. juli 2022

PDF-versjon: EFlydal-20220716-En-dokumentkjede-klar-til-bruk.pdf

PS. Du kan VIPPSe fra mobil over bredbånd knyttet med kabel til din ruter. Se bloggpost 23.05.2020

Referanser

D J Panagopoulos, A Karabarbounis, I Yakymenko og G P Chrousos: Menneskeskapte elektromagnetiske felt tvinger ioner til oscillering og fører til dysfunksjoner i spenningsstyrte ionekanaler, oksidativt stress og DNA-skade (gjennomgang), publisert i fagtidsskriftet INTERNATIONAL JOURNAL OF ONCOLOGY 59: 92, 2021. Last ned Panagopoulos m fl 2021

Dominique Belpomme, Philippe Irigaray: Hvorfor el-overfølsomhet og tilknyttede symptomer er forårsaket av ikke-ioniserende menneskeskapte elektromagnetiske felt: En oversikt og medisinsk vurdering, fra Environmental Research, Volume 212, Part A, 2022. Engelsk original medfølger. (Oversatt juli 2022 av Einar Flydal.) Last ned Belpomme & Irigaray 2022

Nicholas H Steneck og Tom Butler: Debatten om mikrobølgene – Fra jakten på svar til bransjeforsvar, 2022, 544 sider. (Kjøpes hos bokhandlere)

Nordhagen EK, Flydal E. 2022. Selvrefererende forfatterskap bak ICNIRPs retningslinjer for elektromagnetisk stråling fra 2020, som er norsk oversettelse av:
Nordhagen EK, Flydal E. Self-referencing authorships behind the ICNIRP 2020 radiation protection guidelines. Rev Environ Health. 2022 Jun 27. doi: 10.1515/reveh-2022-0037. Epub ahead of print. PMID: 35751553 Last ned Nordhagen & Flydal 2022