Oversikt over rettssaker om stråling og helse

Einar Flydal

Her får du en oversikt – og noen strøtanker – over en del rettssaker der det gjelder helse- og miljøskader fra menneskets stadig stigende bruk av elektromagnetiske felt (EMF) – altså i praksis fra trådløs kommunikasjon og ukritisk omgang med uskjermet elektrisk strøm.

De fleste av rettssakene er forholdsvis ferske, noen skjer i disse dager. Slik flyttes merksteiner, skritt for skritt.

Den lille oversikten under bygger dels på materiale fra Nyhedsbrev nr. 3 fra STOP 5G – STAY CONNECTED, BUT PROTECTED (https://signstop5g.eu/da), dels fra eget arkiv, fra egne bloggposter der man kan finne flere detaljer, og fra nyheter som jeg hele tida strever med å holde følge med og gjerne skulle formidlet mer av.

Lista er ordnet etter land, og den er slett ikke komplett. F.eks. har det i Norge vært flere rettssaker om høyspentstrekk, der helse- og miljøskader har vært argumenter. Jeg nevner ingen av dem. Heller ikke saker som har vært til behandling i Trygderetten er tatt med. Jeg har ikke undersøkt om det har forekommet rettssaker knyttet til eksponeringer som overstiger gjeldende grenseverdier, og som dermed antakelig dreier seg om forbrenninger eller andre oppvarmingsskader. Det jeg har med, er egentlig ganske tilfeldig, men det er interessant og kan være nyttig å kjenne til.

Norge: Det har vært flere saker i norsk rett om høyspentledninger og om mobilmaster. Den eneste jeg har oversikt over på stående fot, er saken på Ulvøya, Oslo, om en mobilmast på en kiosk som strålte gjennom diverse hus for å gi dekning på Mosseveien. Det mente saksøkeren var ganske unødig – og tapte i retten, siden Statens strålevern hevdet at strålingen ikke kunne være helsefarlig. Saksøkeren var selv militært utdannet ekspert på stråling og måleteknikker og mente det stred mot ALARA-prinsippet (om at strålingen skal være så lav som den med rimelighet kan være). (Min omtale av saken: bloggpost 13.05.2015) Siden er forskriften endret, slik at ALARA-prinsippet ikke gjelder når strålingen er under ICNIRPs oppvarmingsbaserte grenseverdier (definert som «god praksis» i strålevernforskriften).

AMS-målere: Det har siden 2017 vært en rekke krav om midlertidig forføyning for å stanse stengning av strøm og enkelte rettssaker om AMS-målere. Jeg kjenner til de følgende uten å grave altfor dypt i arkivet, men det fins helt sikkert en del flere:

  • 21.06.2019 i Sør-Trøndelag tingrett, 19-081721TVI-STRO
  • 21.06.2019 i Sør-Trøndelag tingrett, 19-081722TVI-STRO
  • 24.07.2020 i Aust-Agder tingrett, 20-093242TVI-AUAG
  • 20.11.2020 i Nord-Østerdal tingrett, 20-168222 TVI-NOST
  • 23.11.2020 i Romsdal tingrett, 20-139888TVI-ROMS
  • 22.10.2020 i Søre Sunnmøre tingrett, 20-125614TVI-SOSU
  • 26.10.2020 i Hallingdal tingrett, 20-149705TVI-HALL
  • 12.11.2020 i Hedmarken tingrett, 20-162411TVI-HEDM
  • 16.11.2020 i Kristiansand tingrett, 20-122343TVI-KISA/29
  • 16.11.2020 i Halden tingrett, 20-163690TVI-HALD
  • 10.12.2020 i Vestfold tingrett, 20-143237TVI-VEFO/HO
  • 11.12.2020 i Aust-Agder tingrett, 20-180239TVI-AUAG
  • nn.nn.nnnn i Fredrikstad tingrett, 20-142931TVI-FRED
  • nn.nn.nnnn i Heggen og Frøland tingrett, 20-152066 TVI-HEGG
  • 24.02.2021 i Hedmarken tingrett, 21-018858TVI-HEDM
  • 06.05.2021 i Sør-Rogaland tingrett, 21-060363TVI-TSRO/SDN
  • 01.06.2021 i Møre og Romsdal tingrett, 21-068228TVI-TMOR/TMOL
  • 09.06.2021 i Sør-Rogaland tingrett, Sandnes, 21.07 387 STVI -TS RO/TSDN
  • 01.07.2022 i Agder tingrett, Kristiansand S, 22-O 1 3468TVI -TAG D/TKRI
  • 03.11.2022 i Borgarting lagmannsrett, 21-136295ASD-BORG/02

De sakene som er vunnet av nettkunder, dreier seg stort sett om saker der liv og helse står i fare på grunn av kulde. De er vunnet ved at nettselskapet har trukket stengningsvarslet.

Det har vært en langt større mengde klagesaker som nesten alle er blitt avvist av NVE og RME og Energiklagenemnda på rent formelle grunner og av hensyn til samfunnsnytten ved omleggingen til det nye tariff- og avregningssystemet som AMS-målere er en del av.

Mange av sakene gjelder krav om å få beholde gammel måler, og begrunnelsene har variert fra personvern, samfunnssikkerhet og brannsikkerhet til helse og miljø. At teknologien ikke kan gi helseskader, har man ganske enkelt bare forutsatt – i tillit til Strålevernet (DSA) og de utredninger som DSA viser til, og dermed lagt til grunn at helseinnvendingene er grunnløse, med formuleringer som virker som direkte sitater fra DSA:

«Retten bemerker kort at den ikke er kjent med anerkjent vitenskapelig forskning som tilsier at AMS-målere medfører en økt helserisiko grunnet stråling e.l. Tvert imot viser den foreliggende anerkjente vitenskapelige forskning at AMS-målere ikke medfører noe økt risiko for stråling. Retten understreker likevel at det ikke kan utelukkes at personer opplever helseutfordringer, men at plagene må antas å skyldes frykt for økt stråling, overvåkning, hacking e.1., ikke forhold ved selve AMS-måleren.»

Man har også tatt for gitt at fritak bare kan gjelde målernes radiodel, ikke selve måleren. Påstander om helseplager fra «skitten strøm» har vært spesielt dårlig fundert fram til boka «Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa» kom våren 2021, laget som bevismateriale for «Halden-saken». (Du kan kjøpe eller laste ned boka HER.) Nå fins det et omfattende faglig grunnlag både i denne boka og i forskning som er blitt oversatt siden (Se trioen som er omtalt i bloggpost 16.07.2022 og legg til artiklene av Kostoff og av Lai og Levitt, som du finner HER. De krever litt av leseren, men er i det minste på norsk.)

Hittil har bare én enkelt dom besvart spørsmålet positivt om helsevirkningene fra teknologien kan være skadelige for klagerne. I kjennelsen til et krav om midlertidig forføyning heter det at noe slikt som at «man må forvente at saksøkerne hadde vunnet» på spørsmålet om helsemessig ulempe.

Dommen der de ni saksøkerne i «Halden-saken» nylig tapte i Borgarting lagmannsrett (21-136295ASD-BORG/02, bloggpost 4.11.2022), innebar en ny seier i forhold til dette:

Dommen avviser ikke skadelige helsevirkninger, men slår fast at dersom man har legeattest på at man har helseplager som faller inn under det som i dagligtale omtales som el-overfølsomhet, og at man kan underbygge at disse skyldes måleren, skal man ha fritak, ikke bare fra senderen i AMS-måleren, men, om det skyldes skitten strøm, også fra selve måleren.

Saksøkerne som tapte i Borgarting lagmannsrett, tapte på spørsmålet om deres egne helseplager var tilstrekkelig dokumentert. Vi mener at det var en feil vurdering. Dommen er nå anket til Høyesterett både på dette og andre punkt. Slipper den gjennom i Ankeutvalget og går videre, vil den komme til behandling i Høyesterett i løpet av 2023.

Vi bak aksjonen Vi tar AMS-målerne for retten! har i samarbeid med advokat og leger siden dommen utarbeidet en framgangsmåte for søknad om fritak fra AMS-måleres sendere og fra målere som produserer «skitten strøm». Framgangsmåten er formet utfra dommen, og blir lagt ut her på bloggen en av de nærmeste dagene til fri bruk. Dersom leger, nettselskaper og myndigheter motsetter seg å følge den eller en tilsvarende framgangsmåte, går de imot det som Borgarting lagmannsrett uttrykker må være rådende rettsoppfatning om adgangen til å skrive legeattest for fritak og adgang til fritak.

Sivilingeniør Jostein Ravndal i Stavanger har fortalt mange ganger om hvordan han tok affære og hindret at Telia satte opp en mobilmast rett ved en stadion, bolig- og naturområde i Stavanger. Det skjedde gjennom en underskriftkampanje blant naboer og henvendelser til Telia selv om Miljøklagenemnda. En litt gammel video om saken finner du HER, men en nyere fra et møte i Stavanger i november 2022 er snart å finne på YouTube (søk på Jostein Ravndal). Som radioingeniør var han selvsagt spesielt godt rustet til å ta fighten med Telia. Men også andre klarer det samme.

Distriktsretten i Münster, Tyskland, har presisert at den som leier ut plass til mobilmaster og basestasjoner, blir ansvarlig for helsekonsekvensene. Denne saken finner du mer om i bloggpost 30.06.2022.

En forvaltningsdomstol i England avsa i juli 2022 dom der en skole pålegges å tilrettelegge for en el-overfølsom jente. Den kampen har foreldrene brukt fem år på. Litt mer finner du i . Dommens fulle referanse er: THE UPPER TRIBUNAL (ADMINISTRATIVE APPEALS CHAMBER), UPPER TRIBUNAL CASE NO: UA-2022-000328-HS [2022] UKUT 193 (AAC) EAM V EAST SUSSEX COUNTY COUNCIL. En artikkel om saken finner du her: https://bit.ly/3Bs8kRM

I Storbritannia fins det flere eksempler på at nye master er blitt stanset av myndigheter, men da med argumenter om at mastene er uønsket på grunn av det visuelle. At det ene stedet er Milton Keynes, IKT-byen framfor alle, er i seg selv oppsiktsvekkende. Der må man tro at folk vet hva de driver med på dette feltet, så selv om myndighetene slapp unna med estetikk-argumentet, gjetter jeg på at helseargumentet også var i spill.

En britisk appellrett slo i mai 2022 fast at folk har rett til å bli informert om helserisikoene knyttet til 5G. Det var det innledende trinnet for å få anlagt sak mot den britiske stat for:

  1. Unnlatelse av å gi tilstrekkelig og/eller effektiv informasjon til publikum om risikoene og hvordan, om mulig, enkeltpersoner kan unngå eller minimere risikoene;
  2. (a) Unnlatelse av å legge fram relevante og tilstrekkelige grunner for ikke å sette i gang en prosess for å undersøke og fastslå de uheldige helsevirkningene og risikoene for uønskede helsevirkninger fra 5G-teknologi og/eller for å snakke ned risikoene som er lagt fram i tilgjengelige bevis; og/eller (b) manglende oppfyllelse av kravene til transparens og åpenhet som kreves av et offentlig organ.

Disse grunnene innebærer et brudd på menneskerettighetsloven 1998 ved unnlatelser og svikt i strid med forpliktelsene til aktivt å beskytte menneskers liv, helse og verdighet, som kreves oppfylt av artikkel 2, 3 og/eller 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.»

Denne saken kommer nå opp for britisk høyesterett på tirsdag den 13. desember.

I Belgia blir deltstatene Flandern og Bryssel stevnet for retten mandag 12. desember for ikke å ta hensyn til forskningsresultatene om helseskadelige virkninger fra menneskeskapt stråling i sin regulering av ekomsektoren. Dette er en omfattende stevning som tar utgangspunkt i EU-retten, i menneskeretter og i føre-var-bestemmelser.

Både den britiske og den belgiske saken vil gi gjenklang i resten av Europa og på resten av kloden.

I USA pågår det til enhver tid en rekke rettssaker og høringer om stråling fra mobilmaster, mobiler og AMS-målere i offentlige organer og utvalg rundt omkring i ulike delstater. Rettssystemet er svært tungrodd, og mulighetene for å hale ut rettsprosesser er nær sagt ubegrenset. Du finner noen saker omtalt i bloggpost 05.10.2022, men det fins helt sikkert langt fler.

Et av gjennombruddene de siste årene er at Høyesterett i District of Columbia, som omfatter Washington DC, har vedtatt at FCC, USAs NKOM, må forklare hvorfor etaten ikke har tatt hensyn til forskningsresultatene om helseskader de siste tiårene. Men noen frist for når FCC må forklare seg, ga ikke dommen … (bloggpost 14.08.2021).

Men kanskje mest oppsiktsvekkende er en lang liste med lover og forskrifter som fins i ulike delstater i USA, og som regulerer hvor langt vekk man må for å få lov til å sette opp sendemaster. Den forteller at det ikke bare er tale om estetikk, men om bekymringer for helsevirkninger. Eller hva skal man ellers tro om lokale regler som sier at ingen sendemaster får settes opp nærmere enn 1 km (3000 fot) fra skoler og ikke nærmere enn 500 m (1500 fot) fra boliger? Dette er slikt som vi i Europa ikke har hørt om. Lista finner du hos EHTrust.org. Det er en organisasjon som ble laget av kreftspesialist prof. Devra Davis med erstatningen hun fikk fra universitetet hun ble oppsagt fra da hun trosset rektor og deltok i et TV-program om helsefare fra mobilstråling.

I delstaten New York, USA, ga en distriktsdommer for det østlige distrikt i juli 2022 innbyggere medhold i at landsbyen Flower Hill har rett til å nekte utplassering av antenner for 18 småceller på stedet. Det var et av de store telekomselskapene, Verizon, som ville sette opp disse som en del av ny 5G-infrastruktur. USA har en lovgivning fra 1996 som fratar lokale myndigheter så godt som alle rettigheter til å hindre utbygging av telekom. Distriktsdommeren hevder at loven fra 1996 ikke gjelder slike nye teknologier som ikke var forutsett da loven ble vedtatt. Mer om saken her: https://www.americansforresponsibletech.org/flower-hill-decision

Slike småceller, med små antenner tett i tett, kommer i kjølvannet av 5G-utbygging over alt, også i Norge. De bruker fortrinnsvis høye frekvenser, for eksempel rett rundt 60 GHz, fordi 60 GHz har så kort rekkevidde. Det har den fordi den er egenfrekvensen til oksygen, som dermed tar opp i seg energien og demper radiosignalet kraftig ned så det ikke forstyrrer i cellene lengre borte. Dermed kan samme frekvens gjenbrukes ikke langt unna. Altså et funn for radioplanleggere/nettverksarkitekter, men med biologiske konsekvenser som ingen har undesøkt i praksis. Hva fører det til at oksygenen i og utenfor våre kropper tilføres langt mer energi? Vil det lettere inngå kjemiske reaksjoner? Eller vanskeligere? Eller andre reaksjoner enn ellers? Det vet ingen. Vi husker bare mobilopptaket av mannen i Wuhan som falt om på gata rett etter at Wuhan som første forsøksby i Kina åpnet 5G-nettet sitt – med 60 GHz i utstrakt bruk. Det var samtidig med Covid-19-utbruddet, så hvem som ble syk av Covid-19, og hvem som ble syk av 5G, var kanskje ikke godt å si siden symptomene er så like, inklusive de små blodproppene (bloggpost 23.11.2021).

Fra Frankrike kom nyheten i januar i år om at Elon Musks 5G-via-satellitt-prosjekt Starlink droppet å bygge sine tre planlagte jordstasjoner. Det skjedde etter at en dommer inndro byggetillatelsen siden det ikke var holdt noen høring om saken. Det forelå da protester om helseskadelige virkninger og byråd, forvaltning og borgere hadde gjort vedtak imot byggingen.

Her på berget har vi visst ikke slike betenkeligheter som i Frankrike og holder oss fullt og fast på at det offentlige strålevernet (DSA) vet hva de driver med. Starlink har fått sin jordstasjon her, meldte nettstedet DatacenterDynamics i samme artikkel.

Franskmennene er generelt mer skeptiske til myndigheter, og kanskje også til sitt strålevern. Mens grenseverdiene er de samme som Norge, blir strålevernmyndigheten i Frankrike overprøvd av dommere i saker om master såvel som smartmålere, og landet innfører diverse mer eller mindre lokale forbud og påbud, som f.eks. minsteavstand til sykehus (Grenoble) og forbud mot WiFi i biblioteker. Dessuten har Frankrike (som USA) en stor trådløs sone der ekstra el-overfølsomme søker tilflukt i perioder, kan legge ferien dit, eller til og med bosette seg der.

I Frankrike har domstoler flere ganger beordret master fjernet på grunn av helseplager. En slik dom finner du oversatt til norsk HER. (Saken har jeg omtalt i bloggpost 13.05.2015.)

For ikke lenge siden beordret en dommer ved forvaltningsdomstolen i Clermont-Ferrand en telekomoperatør til å stenge ned en mast i to måneder for at man skulle få se virkningen på kyrene i området. En bonde var nemlig gått til sak fordi kyr døde og de som levde melket mindre etter at masta var kommet i drift (bloggpost 14.06.2022). Så langt har saken visstnok endt med at bonden ganske enkelt har revet masta selv, siden det dro sånn ut før nettselskapet fulgte domstolens pålegg.

Og så tar jeg med at retten i Coutances, også i Frankrike, dømte nettselskapet til det franske Statkraft, Électricité de France (EDF), til å betale godt over 460 000 Euro fordi en høyspentledning ga kyrne helseproblemer.

Hvorfor feller franske domstoler slike dommer? Jussfaget er tradisjonelt et konservativt fag i Norge. Men ikke i Frankrike. Studentopprøret i mai 1968 hadde sitt arnested blant jusstudenter og det ble mange radikale dommere i Frankrike i årene som fulgte. Domstolene fikk en dreining mot venstre i stedet for mot høyre, og store selskaper og «hvitsnippforbrytere» fikk merke at en ny generasjon jurister hadde inntatt faget.

Men dommere med røtter i studentopprøret er neppe hele bildet, for i selv om Frankrike følger samme grenseverdier som i Norge, har landet i tillegg innført en del restriksjoner i lovs form som i realiteten erkjenner at grenseverdiene er satt for høyt til å gi skikkelig vern:

I lov nr. 2015-136 av januar 2015, signert av presidenten, statsministeren, miljøministeren, undervisnings- og forskningsministeren, helseministeren og økonomi-, nærings- og IT-ministeren (som er nåværende president Macron), inngår det i tillegg til en rekke generelle bestemmelser om opplysningsplikt og kartlegging og eksponeringsgrenser, dessuten bestemmelser blant annet om følgende:

  • Når det foretas eksponeringsmålinger i en bygning, skal alle beboere bli informert om resultatet
  • SAR-verdi fra trådløst utstyr (absorbert energi i kroppen) skal angis klart og tydelig, og tiltak for å redusere stråling skal angis. Det skal stå advarsler der trådløse sendere er installert i bolighus, og de kan ikke overskride nivåer angitt i eget dekret
  • All reklame for mobiler skal innholde et tydelig råd om å bruke utstyr for å redusere bestråling av hodet
  • reklame der mobiler holdes rett til hodet er forbudt
  • Selger skal gi gratis hodesett (på forespørsel) til alle barn under 14 ved kjøp av mobil
  • En frist på ett år på å lage en informasjonspolitikk for å advare om helsevirkninger
  • Forbud mot WiFi i barnehager, og det skal alltid være avslått i grunnskolen når det ikke er i bruk av relevante pedagogiske grunner
  • Påbud om at i skoleverket skal alle radiobaserte systemer behandles i FAU før de installeres
  • En frist på ett år fra lovens ikrafttreden til å utrede spørsmål om el-overfølsomhet

Fra før gjelder allerede en anbefaling om kabling i stedet for trådløst (Loi n° 2013-595 du 8 juillet 2013 d’orientation et de programmation pour la refondation de l’école de la République, Version consolidée au 18 janvier 2018, https://www.legifrance.gouv.fr/).

Legen Marc Arazi har gjennom aksjonen Phonegate Alert avslørt at SAR-verdier fra mange mobil-modeller ligger langt over lovlig grense når SAR måles slik folk faktisk bruker mobilen – inntil øret. Folk informeres ikke om dette. Phonegate har presset fram at en rekke mobilmodeller er blitt trukket fra markedet, mens produsentene har oppdatert andre over nettet, i det stille. Phonegate Alert aksjonerer nå i flere land og tvinger mobiler som bryter SAR-normene når de holdes inntil hodet ut av markedet. Både Samsung og Apple er blitt trukket for retten i Canada. Men sjekk selv, for her kjenner jeg ikke detaljene.

I Torino, Italia, stadfestet lagmannsretten en dom der en ansatt er tilkjent erstatning fra arbeidsgiveren for å ha fått hjernesvulst av mobilbruk han var pålagt i arbeidet. (Torino lagmannsrett 12. mars 2019, C-721/2017, publ. 13. januar 2020, s. 33. Se italiensk omtale i La legge per tutti, januar 2020.) I domstolens vurdering av de litteraturgjennomgangene som kommer til at der ikke foreligger noen helsefare fra slik stråling, kritiserer retten kildene for interessemotsetninger og for deres ganske ensidige tilknytning til ICNIRP, den lille tyske bransjenære stiftelsen som har sitt kontor hos det tyske strålevernet, og som styrer WHOs politikk på området gjennom WHOs lille prosjektkontor The International EMF Project, som henter store deler av sin arbeidskraft fra ICNIRP.

…

Alle nye tema som viser at gammel tenkning ikke er nok for å forstå dagens og morgendagens utfordringer, butter imot de mange konvensjonene som bygger på den gamle forståelsen. Slik er det bare, og slik vil det alltid  være.

Det betyr at det bare er en ting å gjøre: Fortsette å lære seg opp, formidle det vi lærer, og vise at det er rett og at det er viktig og at det må på agendaen.

Rettssakene, lovene og forskriftene viser at det går i rett retning. Og at det går i rett retning får jeg vite når jeg hører fra bransjen at det er en viss bekymring der over helse- og miljøvirkningene av 5G: Noen som selger fibernett argumenterer nå med at «5G er jo ikke bra for insektene, vet du!»

 

Einar Flydal, den 12.12.2022

PDF-versjon: EFlydal-20221212-Rettssaker-dommer-lover-og-forskrifter-om-EMF-og-helse.pdf