Jeg har flydd med Norwegian i sommer. Først til Algarve i Portugal, og så tilbake fra Alicante i Spania til Gardermoen – etter buss- og togreiser via Sevilla og Cordoba.
Dessuten var det WiFi på flyet, i bussene og på toget. Til stor glede for mange passasjerer. Å suse avgårde med toget i 298 km/t over det spanske høylandet og samtidig lese en avis på nett er jo et teknologisk eventyr! (Selv om det var en større opplevelse å se ut av vinduet.)
Det var en fin flytur hjem. Og underholdende. Litt av underholdningen sørget jeg for selv. Jeg hadde nemlig med meg et enkelt måleinstrument på min mobil. Med det kunne jeg måle omtrent hvor mye mikrobølget eksponering vi passasjerer – og kabinpersonalet – ble utsatt for fra det trådløse nettet ombord, og fra alle iPod’er, iPad’er, nettbrett og mobiler som var i bruk i flyet.
Jeg gjorde noen veldig enkle målinger, i grunnen bare noen stikkprøver. Men litt data og en enkel analyse er ofte bedre enn slett ingen. Så her kommer litt om hva jeg fant:
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.
Det er tid for generalforsamlinger i sameier og borettslag. En del av dem har inntekter fra mobiloperatørene som får plassere antenner på takene. Hva vet man om helsefaren for dem som bor i huset, og for dem som utsettes for strålingen fra disse antennene? Det kan være noe å be styret se nærmere på.
