S. M. J. Mortazavi er professor i medisinsk fysikk ved Forskningssenteret for vern mot ioniserende og ikke-ioniserende stråling (INIRPRC) ved Universitet i Shiraz for medisinske vitenskaper (SUMS), Iran. Han har en stor og interessant produksjon innen ulike typer stråling og såvel helsebringende som helseskadelige virkninger. Han har til og med forsket på hvordan man kan styrke cellers evne mot stråling hos astronauter, slik at de kan klare seg bedre hvis de blir utsatt for solstormer på lange reiser i rommet.
Nå har Mortazavi derimot stått for designen av et laboratorieforsøk som gjelder folk flest, også i Norge. Det viser ganske enkelt at WiFi er blitt en miljøgift å regne med – fordi selv kort eksponering fører til at amalgamplomber «lekker» kvikksølv. Funnet skriver seg inn i rekken av forskningsfunn som dokumenterer at elektromagnetiske felt fører til dette – selv ved eksponeringer godt under gjeldende grenseverdier.
Grenseverdiene viser seg altså nok en gang ikke å fylle den hensikten de har: å beskytte mot helseskader. Les mer «WiFi + amalgam = ingen god miks»
Jeg har flydd med Norwegian i sommer. Først til Algarve i Portugal, og så tilbake fra Alicante i Spania til Gardermoen – etter buss- og togreiser via Sevilla og Cordoba.
Telenor Norge-sjef Berit Svendsen og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet ved Per Eirik Heimdal og Helene Unnander villeder oss i artikler i Stavanger Aftenblad nylig. Jeg antar ikke med vilje, men av velment begeistring for trådløssamfunnet, og av uvitenhet – begge deler noe jeg har delt med dem med stor iver i mange år, inntil jeg begynte å grave i forskningsresultatene utenfor de miljøene jeg hadde jobbet i.
Det er tid for generalforsamlinger i sameier og borettslag. En del av dem har inntekter fra mobiloperatørene som får plassere antenner på takene. Hva vet man om helsefaren for dem som bor i huset, og for dem som utsettes for strålingen fra disse antennene? Det kan være noe å be styret se nærmere på.
