Nå er omsider advokater i gang med å se på gebyrene som alle som får fritak fra AMS, må betale til nettselskapene. 

Utredningen de skal lage, må skje i to trinn og gjelder flere tema. Slik avklarer vi jussen steg for steg. Underveis trengs det engasjement, markeringer – som i dag mange steder i landet – og opplysning om helse- og miljøkonsekvensene av stråletåka.

Ingen vet hvor mange fritak der er i Norge nå. Kanskje rundt 10 000 eller 20 000? Vi snakker altså betydelige beløp når hvert fritak utløser gebyrer på 2-3 000 kroner per år.

Temaene som er knyttet til gebyr-spørsmålet, kan summeres opp slik:

1. Er det overhodet rimelig at nettselskapet skal få lov til å sette en radiosender som gjerne sender flere ganger sterkere enn en mobiltelefon og er i virksomhet døgnet rundt, inn i sikringsskapet deres, hos mange bare en meter eller to fra hodeputa? 
2. De som har fritak, har fått det fordi de har lagt fram en legeattest på at de får akutte helseplager av menneskeskapte elektromagnetiske felt. Ville du like å betale for at noen skal la være å påføre deg en unødig helserisiko? eller en akutt helseplage? Nei, selvsagt ikke. Ikke jeg heller. Hva kan jussen si om dette? Er det vitenskapelige belegget av helseplager og langtidsvirkninger så sterkt og samtidig så ukjent at vi kan snakke om en helserisiko som ikke er alment akseptert?
3. Alle som har fått fritak fra AMS/smartmåler, avkreves et gebyr på 2-3 000 kroner per år, og mange avkreves gebyrer dersom kommunikasjonskortet i måleren skal fjernes etter installasjon. Er det rimelig at de med fritak alene skal bære kostnadene nettselskapene får? Blir ikke det som om den som bruker rullestolrampa til Kiwi-butikken skal være alene om å finansiere at butikken ikke er lagt i bakkehøyde?
4. Og hvordan skal nå forresten et slikt gebyr beregnes? Beregnes det på rett måte?

Fredag hadde jeg møte med to advokater og en pensjonert dommer om saken og nå tenker de på hvordan disse temaene skal ordnes når man ser dem med jussens briller. For her er det mange ulike rettsområder som møtes – avtalerett, privatrett, miljørett, helse, personvern, m.m. Ikke alle er like klare. Så her må det legges stein på stein – på toppen av de steinene vi allerede har lagt:

• Advokatfirmaet Erling Grimstad la den første steinen med utredningen som du kan laste ned som bok HER. Der får en rekke forhold sterk kritikk (summert HER): at det ser ut til å kunne være negative helsevirkninger, men at det ikke er foretatt miljøutredning, at føre-var-prinsippet ikke er fulgt, at fritakskravet er inkonsekvent, at det er juridisk uriktig av Helsedirektoratet å forby leger å skrive ut attester, og at det synes uriktig å ikke gi fritak når naboer rammes. Det omfattende vedlegget som inngår (og som jeg har skrevet) er for mange blitt selve læreboka om elektromagnetiske felt og helse og om hvordan de norske grenseverdiene er blitt skapt og forsvares. Alle nettselskapenes daglige ledere mottok boka i posten. Ingen har gått denne utredningen i rette eller påvist feil eller urimeligheter.
• Senioradvokat Nikolai Brøvig og partner Arne Oftedal i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS har utredet lovligheten av nettselskapenes trusler om å stenge av strømmen for abonnenter som nekter å la de nye AMS-målerne bli installert i boligen, og har funnet at det kan de ikke uten dom. Utredningen finner du HER. Ingen har gått denne utredningen i rette eller påvist feil eller urimeligheter.
• To erfarne HMS-konsulenter, Rune Aarstad og Bård Rune Martinsen, har bidratt med oversikt over lover og forskrifter som er relevante på arbeidsplassen og til dels også i hjemmet (HER), notat om det sviktende grunnlaget DSAs påstander om helserisiko fra AMS-målerne og norske grenseverdier (HER), og om gebyrer (HER). Ingen har gått disse notatene i rette eller påvist feil eller urimeligheter.
• Advokatfirmaet Schjødt har levert inn en klagesak på vegne av en klient som har fått avslag på fritakssøknad uten legeattest, og venter fortsatt på svar fra NVE etter to purringer. Denne klagen kan brukes som mal for andres klagesaker hvis legen ikke vil skrive ut attest for fritak. Se omtale og prosedyre HER. 

Så langt sitter myndighetene stille i båten og forfekter samme linje som før. Men de later til å forstå at strålevernet er på ville veier, og et samarbeidsutvalg mellom etatene er under opprettelse (mer HER). Kanskje er det for å forsøke å rydde opp i flokene?

Nå er det altså gebyrene det gjelder. Det er nå i år NVE skal vurdere erfaringene og tilpasse regelverket, så det er nå i år det er viktig å være på banen. I første omgang har jeg 60 000 NOK til advokathonorar til gebyr-temaene som er nevnt over. Pengene kommer fra FELO (Foreningen for el-overfølsomme) og fra Stopp smartmålernes innsamling i høst (der jeg skjøt inn 30 000, som var resten av innsamlede midler til adv. Grimstads utredning).

Disse 60 000 finansierer et notat som trekker opp problemstillinger og dukker litt ekstra ned i det første punktet. Å få temaene mer omfattende utredet må nok skje gjennom et trinn 2 som kommer til å koste mer enn som så. Skal det gjøres, må jeg samle inn penger. Jeg har så langt gjort klar en konto som kontrolleres av en pensjonert bankmann (9802 12 33056). Den kontoen bruker jeg til prosjektmidler fra givere, som jo bør være under litt mer formell kontroll, og de skilles fra mine driftsmidler på noen få tusen i året. 

Fram til utredningen kommer, anbefaler jeg alle med fritak som spør, å betale inn gebyret de er pålagt, men gi beskjed om at det gjør de med forbehold. Da kan du seinere kreve pengene tilbake og slipper å stå alene i kampen mot inkassokrav og andre uhumskheter. Motstanden mot den stadig tettere stråletåka kan du heller vise på andre måter, for eksempel ved å delta på markeringene som er flere steder i landet lørdag klokka 12 (se mer om det HER).

 

Einar Flydal, 30. mars 2019

PS. Av hensyn til advokatene og deres arbeidsro vil advokatfirmaets navn først bli opplyst når utredningen er godt i gang eller avsluttet. Utredningen vil bli fritt – og selvsagt gratis – tilgjengelig.