Strømnettselskapene har i lang tid videreformidlet usannheter og feilinformasjon fra NVE og DSA på sine nettsider og i sine eposter. Nå tyr de til andre smarte metoder for å få installert AMS-målerne hos «etternølerne». Folk sender meg eposter som kan tyde på det.
Her forteller en stråleterapeut og en elektroingeniør om to varianter: 1. ringe til en annen i husstanden for å få tilgang, og 2. installere den nye måleren samtidig som nettselskapet gjør el-tilsyn. Møre Nett sto for den første, Skagerak Energi Nett for den andre.
Dessuten tar vi en titt på ansvaret selskapene har til ikke å “holde seg i uvitenhet”.
Først tar vi oppringingen fra Møre Nett. Her er mitt utdrag av stråleterapeutens beretning:
For tre uker siden tok Møre Nett telefonisk kontakt med kona mi. De gjorde det åpenbart i håp om å lure inn en montør med smartmåler. De har aldri kontaktet henne direkte før og hennes telefonnummer er egentlig ikke i Møre Netts database. Hun ble spurt om når de kunne komme og installere den nye måleren. Kona mi sa at de måtte ta kontakt med meg. De påsto at det hadde de forsøkt, men kunne ikke komme i kontakt med meg. Dette stemmer ikke. Jeg hadde ikke blitt ringt opp i det hele tatt, og jeg har verken fått e-post eller brev.
Det morsomme er at de plutselig var interessert i hva jeg jobbet med. De vet fra før at jeg har min bachelor-grad i medisinsk bruk av ioniserende og ikke-ioniserende stråling, og at jeg har jobbet på kreftavdelingen ved sjukehuset i Ålesund som stråleterapeut i 16 år. Da kona gjentok dette ble det stille på andre siden av linjen og så ble samtalen avsluttet. Er det greit at de holder på slik? Så lenge noterer jeg bare slike hendelser for seinere bruk.
Har du fått varsel om el-tilsyn i huset? Og har du fortsatt den gamle strømmåleren? Da kan det være lurt å passe på hva som skjer når el-tilsynet skjer. En elektroingeniør skriver til meg at måleren kan bli snik-skiftet når el-tilsynet skjer (mitt utdrag):
Man bør være oppmerksom på at el-tilsyn kan være en ny måte nettselskapene “snikinnfører” AMS-målerne på hos dem som ikke har skiftet:
Jeg har tidligere reservert meg mot AMS for jeg ønsker ingen radiosender påslått 24/7 i mitt hjem. Jeg har ikke levert legeattest. Jeg har henvist til GDPR (personvern) og til produktansvarsloven og krevd at mitt nettselskap (Skagerak Energi Nett) bekrefter sitt produktansvar. Jeg har verken fått avslag eller godkjenning på AMS-måler uten kommunikasjonsdel, og jeg har heller ikke mottatt noe svar på mitt brev. Nettselskapet fakturerer meg for manuell avlesning, selv om de ikke har vært og avlest.
Men så mottok jeg plutselig et brev fra det lokale el-tilsyn (DLE) som er den instansen som med ca. 20 års intervaller kommer hjem til deg og sjekker at el-anlegget er i trygg og forskriftsmessig stand. Nå er det nettselskapet selv som har fått delegert denne myndigheten og utfører kontrollen. Mitt hus er ca 30 år og skal nå ha kontroll for 2. gang, dvs med bare 15 års intervaller, altså litt oftere enn det normale.
På grunn av oppblomstringen av Covid-19 og fordi personer i vår bolig er i risikogruppen ønsker vi ingen fremmede personer som skal gå rundt i huset vårt. Jeg ringte derfor for å få utsatt kontrollen. Hun jeg snakket med på DLE/Skagerak Nett hadde forståelse for dette og utsatte kontrollen et par måneder.
Det interessante var at hun samtidig sa: “Vi skal jo også skifte måleren din samtidig.” Jeg sa at jeg hadde reservert meg og hun sa at da skal jeg vel ha måler uten kommunikasjonsdel. Det var åpenbart ikke på planen. Hadde jeg ikke nevnt dette og jeg kanskje ikke hadde vært hjemme ved kontrolltidspunktet, kunne jeg plutselig hatt en AMS-måler med radiosender i sikringsskapet.
Det virker som om nettselskapet her har fått en uheldig sammenblanding av roller: De skal samtidig representere det stedlige el-tilsyn og være nettselskapet som skal installere AMS. Da kan vi f.eks. ikke regne med at de vil være kritiske til om disse målerne har branntekniske svakheter. Og eltilsynet, som er obligatorisk, blir her en hendig brekkstang for å komme inn og samtidig foreta målerbytte. Dette bør folk være oppmerksomme på.
Får jeg en ny måler uten sender, er det greit for meg. Men som erfaren elektronikkingeniør skal jeg med selvsyn sikre meg at sender-delen til måleren er fysisk fjernet.
Den svindelaktige avvisningen
DSA har gjort det klart at etaten [“blant annet”] legger følgende dokumenter til grunn for sine påstander om at stråling ved svakere intensiteter enn de anbefalte grenseverdiene er trygt (epost fra Lars Klæboe til meg 13.8.2020):
- Avanserte måle- og styringssystemer
- Langtidsmålinger av radiofrekvente felt
- Radiofrekvente felt i våre omgivelser
- Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis
- EUs vitenskapelige komité
- WHOs EMF-sider
- Publikasjoner fra ICNIRP
- Svensk ekspertgruppe
- US food & drug administration, FDA
Det bemerkelsesverdige ved denne lista er at punktene 1 – 3 handler om målinger som viser at eksponeringen er langt svakere enn grenseverdiene for å gi oppvarmingsskader (noe ingen betviler), mens punktene 4 – 8 er vurderinger som avviser det massive flertall av forskningslitteraturen om biologiske skadevirkninger, nemlig alle studier som finner skader også ved eksponering som er svakere enn disse samme grenseverdiene.
Teknikken bak disse avvisningene er grundig avslørt og analysert i en rekke studier (detaljert omtalt og utdypet i f.eks. Flydal & Nordhagen 2019, Hardell & Carlberg 2020, Flydal 2020). Konklusjonene er at disse referansene er svindelaktige, hva enten det skyldes uvitenhet, hjelpeløshet, slurv, bevisst svindel, eller en ekko-kammer-aktig internkultur. Organisasjonsutviklere kjenner godt til hvordan dette siste fenomenet – sterk internkultur – kan skape selvrettferdiggjørende “osteklokker”.
Endelig gjelder punkt 9 en etat, USAs FDA, som holder seg så konsekvent til næringens interesser at den regnes som et “captured agency” – en etat erobret av den næringen den skulle holde i tømme (Alster 2015).
Faglig svakere begrunnelser er det derfor vanskelig å komme med i en statsforvaltning som hevder at den skal være kunnskapsbasert. Et klarere brudd på det grunnlovsfestede føre-var-prinsippet er det vel også vanskelig å stille opp med.
Det pågår nå kloden rundt et faglig og juridisk stormløp mot nettopp disse miljøene som produserer DSAs kildemateriale – fordi de beskytter en forurensning som nå seiler opp som et av klodens mest presserende helse- og miljøproblemer. Virkningene fra AMS-målerne begrenser seg ikke til livet inne i boligen. Med rekkevidder på flere kilometer legger de stein til byrden for alt liv i våre omgivelser – selv om eksponeringen er langt svakere enn DSAs anbefalte grenseverdier. Dette har vært dokumentert i lang tid. (For en populærfaglig gjennomgang med omfattende forskningslitteratur, se (Warnke 2007).)
Å holde seg bevisst i uvitenhet er straffbart
Både DSA, NVE og alle strømnettselskapene ved daglig leder har over en årrekke mottatt omfattende dokumentasjon som i det minste forteller dem at det kan være grunn for å stille spørsmål ved troverdigheten i disse dokumentene som DSA legger til grunn, og for DSAs vurderinger på dette feltet, rent generelt. De har blant annet mottatt (Grimstad & Flydal 2018). Det utløser et ansvar for å sette seg inn i sakene.
Fortsatt har ikke noen klart å få utlevert sertifiseringsdokumentene bak disse målerne. Fortsatt har ingen foretatt en uavhengig sikkerhetsvurdering av disse målerne. Fortsatt har ingen nettselskap foretatt noen helse- og miljøutredninger, men kun tatt for gitt at de kan legge DSAs vurderinger til grunn.
Det er i Norge avsagt fellende dom begrunnet i at folk “bevisst har holdt seg i uvitenhet”. Det er ganske enkelt straffbart.
Einar Flydal, den 20. august 2020
PDF-versjon: EFlydal 20200820 AMS – klønete håndtering eller forsøk på snik-installasjoner
Referanser
Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018, (69+207 sider), for laste ned eller bestille som bok: HER.
Alster, Norm: Captured Agency, How the Federal Communications Commission Is Dominated by the Industries It Presumably Regulates, Edmond J. Safra Center for Ethics, Harvard University, 2015, http://ethics.harvard.edu/files/center-for-ethics/files/capturedagency_alster.pdf
Flydal, Einar: Leder for sveitsisk strålevernutvalg rapportert for svindel om 5G: Også Norden ført bak lyset, bloggpost, 27/01/2020
Flydal, Einar & Nordhagen, Else (red.): «5G og vår trådløse virkelighet – høyt spill med helse og miljø», Z-forlag, 2019, bestilling: HER, direkte fra Z-forlag, eller i bokhandel.
Hardell, Lennart & Carlberg, Michael: Health risks from radiofrequency radiation, including 5G, should be assessed by experts with no conflicts of interest, comment, Oncology Letters 20:15, 2020, DOI: 10.3892/ol.2020.11876, https://www.spandidos-publications.com/10.3892/ol.2020.11876
Warnke, Ulrich: Bees, birds and mankind – Destroying Nature by ‘Electrosmog’, Effects of Wireless Communication Technologies Series, Kompetenzinitiative, Kempten, 2007