AMS-ankesaken: et byks framover, og om «å rette baker for smed»

I går gjorde vi et byks framover: Finansieringen av anken til lagmannsretten har nådd 70%. Vi må opp til 90% nå i feriedagene før vi tør ta en beslutning. Det trengs altså fortsatt noen byks. 

Og deretter kan vi sette i gang arbeidet med å utarbeide anken – selv om det på sett og vis er «å rette baker for smed»…

Det har for øvrig kommet en hel liten flom artikler i det siste om «stråleflykninger». De synliggjør det som hvem som helst kan forstå ved å sette seg inn i slik forskningslitteratur som gang på gang er presentert i mine bloggposter, og i bøkene som du finner HER:

Eksponering for menneskeskapte elektromagnetiske felt forstyrrer biologien. Noen reagerer ekstra kraftig, selv om intensiteten er langt lavere enn de grenseverdiene som DSA – det statlige strålevernet – påstår gir tilstrekkelig beskyttelse. Hvordan kan det ha seg?

Forklaringen er egentlig enkel og består av to deler:

  1. Grenseverdiene er formet for å beskytte mot akutte oppvarmingsskader, mens forstyrrelser som kan gi helseskader oppstår også ved svakere stråling. Da er det andre egenskaper enn oppvarming som styrer den biologiske reaksjonen, blant annet pulsmønstre. Forstyrrelsene skjer altså selv uten oppvarming. Dette avtegner seg i det store gross av forskningsresultatene.
  2. Kropper (i alle fall nervesystemer, og kanskje også andre deler) kan ved uheldig eksponering «læres opp» til å bli hyperfølsomme mot svært spesifikke miljøstressorer. (Dette er etablert, altså velkjent og uomtvistet, biofysiologi.)

Når retningslinjer for grenseverdier utformes slik at de ikke tar hensyn til slik påvirkning, er det viktig å se på hva slag leveransekjede som står bak slike anbefalinger, hvordan de kvalitetssikres, og hva slags rolle DSA har påtatt seg å spille, når DSA holder seg til slike retningslinjer. Dette er analysert i detalj i Del 3 i den store 5G-boka (Flydal og Nordhagen 2019, se HER for mer omtale).

Therese L Engh og Debora Atwood gir en kortversjon i et debattinnlegg i NyTid 29.06.: De viser at etaten har skjøvet ansvaret fra seg og over på et WHO som hvem som helst kan se ikke fungerer så uhildet som man bør forvente.

Nøkkelordet i DSA er «kunnskapsgrunnlaget». Therese og Debora viser at det svikter. Fordi DSA likevel holder så urokkelig fast ved dette – av fagtradisjoner og politiske grunner? – lurer etaten ganske enkelt strømnettselskapene via NVE, som jo ikke har kompetanse på slikt, til å ta i bruk teknologier som gjør folk syke. Derfor må vi å gå rettens vei. En utstrakt hånd til Energi Norge, strømselskapenes fellesorganisasjon, for å få avklart jussen i samarbeid, førte ikke fram. 

Slik sett skal altså «baker rettes for smed», som det heter i Johan Herman Wessels fortelling fra 1770-tallet. Som Elvia sa i retten: «Denne saken skulle egentlig vært rettet mot staten!» Det kan man være enig i, men det er ikke juridisk mulig. Den må rettes mot den som direkte påfører skaden, dvs. nettselskapene. Til gjengjeld har vi sett at staten stilte opp med gratis fagvitne for Elvia. Han leverte en rekke påstander som enkelt og objektivt var uriktige, men som ble lagt til grunn for dommen. (Påstandene er skarpt analysert her av Else Nordhagen: bloggpost 9.06.2021.)

Det er derfor vi må anke Halden-dommen inn for lagmannsretten. Selv om vi får maks. rabatt, er det nødvendige forarbeidet ikke gratis. Du blir med på å få advokaten og hans fullmektig raskt i gang ved melde deg på HER. Du betaler først inn seinere på høsten, når det passer deg.

Nå kommer det ingen nye oversikter over bidragene før lørdag den 3. juli. Da håper jeg på nok et stort hopp framover!

 

Einar Flydal, den 30. juni 2021

PDF-versjon: EFlydal-20210630-AMS-ankesaken-et-byks-framover-og-om-a-rette-baker-for-smed.pdf