Merke wifi

«Smarte» målere: Helseskader fra «svake» mikrobølger er gammelt nytt

Einar Flydal 3 kommentarer
j-c-bose-royalinst-londonwikipedia

Jagadish Chandra Bose (1858 – 1937): millimeterbølgenes oppdager

Moderne digital radiokommunikasjon – hva enten vi snakker om smarte målere, mobiler, WiFi-rutere, Bluetooth, nødnettet eller DAB+ – baseres på høyfrekvente mikrobølger. Bølgene er altså krappe og korte. Lengden fra en bølgetopp til neste kan måles i få millimeter (opp til en meter), og kommer så raskt at vi snakker om millioner eller milliarder svingninger per sekund (MegaHertz og GigaHertz). At de påvirker oss selv ved meget svake styrker ble oppdaget for svært lenge siden, og er siden påvist gang på gang på gang: 

Mannen som har fått æren for å ha oppdaget millimeter-bølger er inderen Jagadish Chandra Bose (1858 – 1937)i. Han eksperimenterte med fem-millimeter-bølger som forsker ved Cambridge og i Calcutta før grev Marconi kom i gang med sine radioeksperimenter. Bose gjorde en rekke oppfinnelser av stor betydning for radiokommunikasjon, men var imot patentering og var ikke interessert i business-delen. Og så gikk han over til å studere planter. Så grundig at han nå også regnes som en av grunnleggerne av moderne biofysikk.

Les mer ««Smarte» målere: Helseskader fra «svake» mikrobølger er gammelt nytt» →

Hvem avgjør om din WiFi-ruter er helsefarlig? – Labyrinten fram til Tordenskjolds soldater

Einar Flydal 13 kommentarer

screenshot-03_12_2016-15_43

Tordenskjolds soldater marsjerte overalt i Marstrand slik at man trodde de var mange. Kommandanten overga byen til overmakten.

Din WiFi-ruter er et stykke forbrukerelektronikk med en mikrobølgesender og -mottaker i. Ligger det en skikkelig vurdering bak om strålingen kan være helsefarlig? Her følger vi sporene bakover fra butikken til et svensk utvalg av «Tordenskjolds soldater» som i realiteten har det siste ord i norske myndigheters vurdering. Og vi ser på hva slags folk det er vi har med å gjøre. Vi finner en sirkelformet prosess med innslag av innavl og inhabilitet: Les mer «Hvem avgjør om din WiFi-ruter er helsefarlig? – Labyrinten fram til Tordenskjolds soldater» →

Bløff fra Strålevernet: «Ingen vits å droppe WiFi i skolen, siden mobilmasta er så mye sterkere»

Einar Flydal

screenshot-01_12_2016-13_24Statens strålevern gir ganske enkelt villedende og helseskadelige råd, og mangler faglig grunnlag for slike påstander som i overskriften. Folkene der henger seg på det lille nettverket av «Tordenskjolds soldater» som stadig forfekter foreldet kunnskap fra de faglige skyttergravene som ble bygget opp på 1950-tallet, og nå opprettholder status quo. 

Dette er pinlig dårlig og skadelig helseforvaltning og lett å gjennomskue. Flere spør meg derfor hva de skal tro når myndighetene stiller seg bak slike påstander, og her får du mitt svar. Les mer «Bløff fra Strålevernet: «Ingen vits å droppe WiFi i skolen, siden mobilmasta er så mye sterkere»» →

«Forskningen påviser ingen helserisko» – Hvordan fikk de det til?

Einar Flydal 4 kommentarer

Dagens strålevern tilbyr oss en illusjon om et vern mot «hverdagsstrålingen», basert på en falsk virkelighetsbeskrivelse. Hvordan kan det forklares? Hvordan ble det slik at strålevernet låste seg fast i sin egen forestillingsverden og fikk så stort gjennomslag for den? Strålevernets virkelighetsbeskrivelse og risikosyn lar seg forstå som resultat av koordinert faglig og politisk håndverk over tid – med den kalde krigen, framtidshåp og næringsinteresser som bakteppe. Å forstå dette bakteppet er tema her.skylapper

For de historiske forutsetningene for strålevernets posisjon bør møtes med forståelse. Slik man også bør forstå de som har gjort dette virkelighetsbildet til sitt. Og at de holder fast på det gjennom en slags indre logikk som gir dem rett på sine egne premisser – stadig mer løsrevet fra virkeligheten.

Deres byggverk kunne tidligere kanskje forsvares rent politisk. Men nå kan det ikke lenger det – hverken faglig eller helsepolitisk. Der er klare tegn på et paradigmeskifte – at byggverket faller sammen. For eksempel alle «unntakene» som dukker opp.

Les mer ««Forskningen påviser ingen helserisko» – Hvordan fikk de det til?» →

Smart Cities og Tingenes Internett: egentlig smart?

Einar Flydal
xcnqiqbfiuphntrkfasb

Tingenes Internett – alt kan koples sammen – trådløst (fra Telenors pressemelding 5.10.2016)

Nordic Edge 2016-konferansen i Stavanger åpner i dag. Det er en stor begivenhet. Den handler ikke minst om «Smart Cities»:

Byer kan drives på nye og bedre måter, ingen tvil om det. Og mye kan gjøres bedre med IKT. Ingen tvil om det heller. Derfor er det all grunn til å lytte til budskapene under konferansen.

Men ikke alt som glimrer er av gull. Noen ganger er begeistringen større enn fornuften – eller skylappene større enn sunt er. Og erfaringen blir vektlagt for lite og trenger gjennom for seint: Asbest, bly, DDT, PCB… De var rene tryllemidler, stoffer med fantastiske egenskaper – fram til fokus kom på regningen som måtte betales i form av dårligere folkehelse. Det tok rundt 40 år fra problemene ble kartlagt til de ble alment erkjent.

Denne gangen er det mikrobølgene – den delen av radiofrekvensene med kortest bølgelengde – som er tryllemidlet. Tingenes Internett baserer seg på dem. Les mer «Smart Cities og Tingenes Internett: egentlig smart?» →

Nordens stråleverns «nytale»: – Vær trygg! Vi vet ikke!

Einar Flydal 2 kommentarer
screenshot-29_09_2016-08_23

Felleserklæringen fra Nordens strålevern: – Vi vet ikke!

Jeg oppdaget tilfeldigvis her om dagen at Nordens strålevernmyndigheter er kommet med en felles erklæring som skjuler en kraftig advarsel mot mobiltelefoner og annen trådløs teknologi. Erklæringen er pakket inn slike byråkratiske vendinger at den samtidig skal fortelle det motsatte. Jeg har derfor analysert og oversatt hele erklæringen. Budskapet er i rene ord og ribbet for byråkratiske omskrivinger og høflighet dette:

– Vi oppfordrer til forsiktighet med omgangen av mobiltelefoner. Vi vet ikke hvor mye de kan skade, og det får vi heller ikke vite på mange år. Så hold mobilen bort fra kroppen! Vår advarsel gjelder i enda større grad for barn og unge. Når det gjelder helserisiko av stråling fra mobilmaster og andre mikrobølgesendere, herunder fra lokale nettverk (WiFi), måler vi slik at vi gir inntrykk av å vite, men vi vet ikke. Les mer «Nordens stråleverns «nytale»: – Vær trygg! Vi vet ikke!» →

ICNIRP: trådløsbransjens tobakksforskningsinstitutt

Einar Flydal 1 kommentar

dendagligedosen2eflydal

Klikk her for å lese «Javel, herr statsminister»-stripen

For å vurdere det forskerne serverer oss, bør enhver bruke sin egen, og gjerne andres, dømmekraft. Og så får man spekulere på om det kan finnes tvilsomme motiver bak. Det var nettopp det jeg måtte gjøre her om dagen, da jeg leste referater fra et par møter arrangert av ICNIRP – den tyske stiftelsen som forsyner Norge med grenseverdiene for ikke-ioniserende stråling.

For virkeligheten er dessverre ikke helt som idealet vi gjerne tror på – om forskningens renhet og upartiskhet i jakten på sannheten. Det er nok å ta en titt på nettstedet Retraction Watch, så ser du at der fins mange «brudne kar» der ute – folk som plagierer, fusker med data, svindler med fagfellevurderinger, lager falske grafer, godtar premisser som fører til bestemte funn, eller unnlater å opplyse at de forsker på oppdrag for en aktør med sterke interesser i et bestemt utfall. Og det fins folk som produserer forskning med konklusjoner som bestilt og betalt for, selv blant ellers oppriktige, hederlige mennesker.
Les mer «ICNIRP: trådløsbransjens tobakksforskningsinstitutt» →

Miljødepartementet: En glipp? eller mer katolsk enn paven?

Einar Flydal

screenshot-16_09_2016-07_05Noen må ha sovet i Klima- og miljødepartementet (KLD). Den 15. august sendte KLD inn sitt høringssvar (bildet) til Statens strålevern i forbindelse med den pågående revisjonen av strålevernforskriften.

For å si det med Darwin P. Erlandsens ord: Høringssvaret er «kort og greit, og lett å skrive av». Men hvor har departementet vært da dette svaret ble skrevet? På sommerferie? KLDs svar kan ikke ha vært gjennomtenkt fra departementet side, og KLD bør korrigere uttalelsen:

Les mer «Miljødepartementet: En glipp? eller mer katolsk enn paven?» →

«Strålingen har gått ned.» Skyldes det juks eller foreldet målemetode?

Einar Flydal 2 kommentarer

Denne uka kommer det en spennende rapport fra NKOM – Nasjonal kommunikasjonsmyndighet: Den skal i følge en meddelelse fra Statens strålevern fortelle oss at strålingen vi eksponeres for fra trådløs kommunikasjon i våre omgivelser, har gått ned de siste par årene.

[Både Strålevernet og NKOM har samme dag, 18 dager etter publisering, bedt meg fjerne deres logoer, som jeg hadde plasser her som illustrasjon. Her er deres eposter – med logoer. EF 22.09.2016]

Det store spørsmålet er da:
Hvordan er det mulig at strålingen har gått ned når vi samtidig har hatt en sterk vekst i all mulig trådløs kommunikasjon? Jeg tror jeg vet svaret: Man har målt irrelevante ting på irrelevante måter og droppet relevante ting. – Og man har jobbet med galt måleverktøy. 

Når man måler slik jeg tror man har gjort, vil man lett finne at eksponeringen ikke bare er lav, men at den har gått ned. Selv om trafikken har gått opp, samlet utstrålt energi har gått opp, teknologier som gir sterkere biologiske virkninger har blitt mer dominerende, og den samlede biologiske belastningen har økt.

Om et slikt resultat vil skyldes juks, inkompetanse eller uheldige omstendigheter, aner jeg ikke. Jeg liker å tro at folk gjør så godt de kan utfra de evner og den innsikt de har, men jeg er heller ikke naiv for hvordan budskap kan preges av hva som er opportunt.

Her får du min forklaring, og så kan du sjekke selv når rapporten kommer.

Tillegg 8.9.: Rapporten ble publisert 7.9. Jeg fikk rett på de nesten alle mine sju antakelser nedenfor. Statens strålevern gir – uten å skrive det direkte – inntrykk av at måleresultatene innebærer at  helsebelastningen reduseres. Men det er det ikke dekning for. Det kan godt være tvert om. Dette kommer jeg tilbake til i seinere bloggpost om Statens stråleverns «føre-var-forståelse».

Les mer ««Strålingen har gått ned.» Skyldes det juks eller foreldet målemetode?» →