«Smartbenker» og andre «små celler»: Tingenes internett betyr helse- og miljøskader

I Tønsberg har det kommet opp en «smartbenk» foran biblioteket. I Oslo har vi fått USB-plugger i busskurene.

Dette er oppmarsjen til «små celler»-senderne som inngår i 5G og «tingenes internett».

En tysk diplomingeniør med miljøvirkninger som spesiale, har laget en serie meget saklige og grundige informasjonsbrosjyrer om 5G. Her får du den den første – om «tingenes internett» og «små celler» – på norsk.

Det er nå fritt fram for å sette opp slike, uten faremerking. For strålingen er jo «laaangt under grenseverdiene».

Og det er jo rett… Men når du har hørt og lest om hvordan naturens styresignaler som din biologi avhenger av, jammes av mikrobølger (bloggpost 15.02.2021), skjønner du at slike «smarte» greier legger et tynt miljøgiftig slør – en stråletåke – over alt og alle.

Tilføyelse: En kar i Tønsberg vært og målt på benken. Den viser at strålingen fra benken ligger langt OVER de eksponeringsverdier som miljømedisinerorganisasjonen EUROPAEM finner forsvarlig. Sjekk sist i bloggposten.

Brosjyren viser hvordan «små celler» – lokale små basestasjoner – gjemmes bort i alle slags «gatemøbler» for at vi skal kunne være på nett «over alt, alltid». Dette var det store idealet da jeg begynte på Televerkets forskningsinstitutt i 1993. Knapt noen ofret den gang en tanke på det enorme energisluket som ville følge med, for ikke å snakke om helse- og miljøproblemene som dukker opp på bred front når vi i pulsmodulert radiokommunikasjon – i praksis all moderne trådløs kommunikasjon – etteraper biologiens styringssignaler:

At naturens svake pulser fungerer som styringssignaler for all biologi, har vært kjent lenge blant dem som har forsket på slikt. Se f.eks. Grimstad og Flydal 2018, del 2, s. 99 ff., Presman 1970, Zaporozhan, V., & Ponomarenko 2010, Panagopoulos 2020, Pockett 2020 og i gårsdagens bloggpost for et hopetall referanser.

Men de miljøene som styrer den teknologiske utviklingen og utnytter den, har ganske enkelt ikke tatt bevisene inn over seg. De har hevdet at de ikke er gode nok, eller de har holdt kjeft eller forlatt bransjen – i stedet for å rope ut så høyt de klarer. Og de som gjør det, blir fort utdefinert som tullinger eller som folk som skaper frykt ganske unødig.

Massiv utbygging av «små celler» vil øke mengden av disse pulsene, øke styrken, og bringe kildene nærmere oss alle. Det lover ikke bra. Forskningen viser at dette er et høyst sannsynlig scenario.

Tønsberg Blad (10.2.21) omtaler «smartbenken» komplett uten motforestillinger og uten kunnskap…

 

 

Nettopp derfor beskrev lederen av den tyske advokatforenings miljøjussutvalg det her om dagen (bloggpost 12.02.2021som «ubegripelig» at EU-kommisjonen vedtok et frislipp av slike «små celler» i 2020 (og Norge fulgte etter). Han understreker den åpenbare helse- og miljørisikoen som forskningen viser at denne spredningen vil gi. – Det, skriver han, kan man lett forstå av å lese seg opp, uten å være fagmann.

Brosjyren fra den tyske diplomingeniøren viser hvordan bransjens reklame underslår enhver motforestilling, og i stedet forteller oss hvor smart det er med slike benker og skjulte små celler – «for ikke å skjemme byrommet».

Brosjyren forteller oss også at selv våre høye grenseverdier som bare beskytter mot oppvarmingsskader, lett kan overskrides med disse nye «smarte gatemøblene», og at folk som bor på gateplan, nå må regne med økt helserisiko på grunn av økt eksponering. Hittil har strålingen vært sterkest i de øverste etasjene, der mobilmastenes basestasjoner lettest når fram.

Brosjyren burde bli obligatorisk lesning i alle kommunestyrer, i kommunal forvaltning og på Stortinget.

Forfatteren, Dr.-Ing. Martin H. Virnich, som driver firmaet ibu – Ingenieurbüro für Baubiologie und Umweltmesstechnik i Mönchengladbach (https://baubiologie-virnich.de/), er en såkalt bygningsbiolog, spesialist på bygningers miljøegenskaper og på miljømålinger. Det er en egen utdanning og sertifisering som mange tusen ingeniører har gjennomgått siden denne spesialiseringen oppsto som en akademisk gren av miljøbevegelsen (https://baubiologie.de/).

Jeg har fått retten til å oversette og spre alle de fem brosjyrene som Dr.-Ing. Martin H. Virnich har laget. Så send dem gjerne videre til folk som kan trenge litt opplysning, eller skriv dem ut, eller trykk dem opp – og del dem ut. Den neste brosjyren kommer når jeg får tid…

Her laster du ned brosjyren «5G – Ute av syne, ute av sinn – Gatemøbler som skjulested for små celler«:

 

Einar Flydal, den 16. februar 2021

PDF-versjon: EFlydal 20210216 Smartbenker og andre små celler – Tingenes internett betyr helse- og miljøskader

PS. Lurer du på eksponeringsverdiene på benken i Tønsberg? Jeg har fått inn en epost fra en som har målt. Jeg kan ikke verifisere dem, men finner ingen grunn til å tvile på at de er for høye. – Tvert om, siden vi her snakker om nærfelt, der vanlige målinger blir altfor for lave:

1200 µW/m2 på benkeplate (µW/m2=mikroWatt per kvadratmeter)
250 µW/m2 i hodehøyde
3500 µW/m2 ved mobillader

EUROPAEM-standarden anbefaler verdier i størrelsesorden 0,1 – 10 µW/m2 ved opphold over tid (se standardens tabell 3b), selv om «anbefalt grenseverdi» fra DSA er 10 millioner. Kanskje på tide å tipse kommunelegen for å få benken fjernet?

Referanser

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018, (69+207 sider). Kan lastes ned HER.

Presman, A. S.: «Electromagnetic Fields and Life», engelsk utgave: New York, 1970

Panagopoulos, Dimitris. (2019). Comparing DNA Damage Induced by Mobile Telephony and Other Types of Man-Made Electromagnetic Fields. Mutation Research/Reviews in Mutation Research. 781. 10.1016/j.mrrev.2019.03.003

Pockett, Sue. Stråletåka – Helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene, Z-forlag, 2020 (under utgivelse) 237 sider. Kan bestilles HER.

Zaporozhan, V., & Ponomarenko, A. (2010). Mechanisms of geomagnetic field influence on gene expression using influenza as a model system: basics of physical epidemiology. International journal of environmental research and public health, 7(3), 938–965. https://doi.org/10.3390/ijerph7030938https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2872305/