Hvordan reagere på forskningsjuks?
En ganske fersk pressemelding fra Cape Town (gjengitt nedenfor) beskriver et tilfelle av forskningsjuks som overskrider det de fleste vil tro kan gå an. De tre verdenskjente forskerne som står bak pressemeldingen krever at en forskningsartikkel om mobiltelefoners virkning på barn må trekkes tilbake. For artikkelen hevder ganske enkelt at sort er hvitt og hvitt er sort: At en lang rekke studier av mobiltelefoners virkning på barns helse viser det motsatte av hva de faktisk gjør. De tre forskerne er åpenbart engstelige for at ICNIRP, en privat stiftelse som har tatt rollen som klodens autoritet på grenseverdier for stråling, nå skal hevde at mobiler er sunt, også for barna.
En lang rekke forskningsstudier viser altså at barn har større risiko for helseskader fra mobiltelefoner enn voksne – ganske enkelt fordi strålingen når lengre inn, fordi celledelingen går raskere, og fordi selv små skader på uferdige organer kan vokse seg store etterhvert. (Du finner en del av dem listet i artikkelen som kritiseres i pressemeldingen.) Hvordan kan man da forklare at det kommer forskning som summerer opp disse resultatene ved å oppgi at de har motsatt resultat? Les mer «Barn og mobilbruk: Grovere forskningsjuks enn du trodde var mulig…»
Nordmenn er et tillitsfullt folkeferd. Meningsmålinger bekrefter det jevnlig. Vi har stor tillit til forskere, embetsmenn og politikere. Lokalpolitikere, til og med borettslagsledere, bruker jo at de «må stole på Statens strålevern», eller at de «kan jo ikke gå imot Statens strålevern», som argument for at det ikke trengs strengere tiltak i kommunen, i borettslaget, osv. Det skulle tatt seg ut i land som for eksempel Frankrike! 
