Ny juristutredning: Gebyrene er urettmessige og legeattest ikke nødvendig

opera 22.05.2019 , 10.21.26 justitia picture at DuckDuckGo - Opera

– Gebyrene strømselskapene forlanger av dem som har fritak for AMS-måler, er ikke lovlige. Dessuten trenger du ikke legeattest for å forlange strålingen fjernet. Dette er den klare konklusjon i en ny juridisk utredning som nå foreligger. Utredningen kommer fra Østby Aarskog Advokatfirma AS, og føyer seg inn i en rekke av juridiske utredninger som du nå kan ta i bruk.

Dermed er det duket for nye krav mot nettselskapene, og du får brevmalen du trenger, her.

– Om man vil ha senderen ut av AMS-måleren, er det et anliggende mellom deg som kunde og nettselskapet. Til det trengs det ikke legeattest overhodet, konkluderer utredningen videre. For det er nettselskapet som har valgt teknologien.

Så langt dreier dette seg om avtalerett og annen juss, ikke om helseproblematikken, slår utredningen fast. Om strålingen fra målerne er trygg, er en annen sak, og den har de også vurdert: – Den er utvilsomt diskutabel, for ikke å ta for hardt i. Det ser jo selv en jurist av den vitenskapelige debatten som pågår.

Den som ikke vil ha AMS-målerens mikrobølgesender installert, står nå åpenbart på trygg juridisk grunn. Nettselskapene ser ikke ut til å ha noe grunnlag overhodet for å ilegge noen gebyrer verken til dem eller andre som ikke har skiftet måler. Tvert om: Enhver som forlanger senderen i AMS-måleren fjernet, selv uten legeattest, har jussen på sin side.

Her får du forslag til brevet du nå kan sende til nettselskapet ditt, enten du bare vil bli kvitt gebyret, eller vil ha ut senderen fra måleren.

Det var Østby Aarskog Advokatfirma AS på Hamar som fikk i oppdrag å utrede lovligheten av gebyrene som nå ilegges både de som har fått fritak fra AMS-måler, og de som ennå ikke har skiftet til ny måler fordi de har nektet. Oppdraget var selvsagt ikke å lage et partsinnlegg, men å gi en utredning på selvstendig grunnlag. Utredningen er utført på oppdrag fra meg, på vegne av meg selv og organisasjonene Stopp smartmålerne! og FELO (Foreningen for el-overfølsomme), og er finansiert av innsamlede midler.

Utredningen tar som utgangspunkt den omfattende faktumbeskrivelsen som jeg har gitt i faktum-vedlegget til utredningen fra Advokatfirmaet Erling Grimstad AS i Grimstad & Flydal: «Smartmålerne, jussen og helsa», 2018. Det er en beskrivelse av såvel teknologi som strålings- og helseproblematikk som fortsatt står ubestridt og ubesvart fra myndighetenes og næringens side, og som mange bruker nærmest som en lærebok i emnet.

Advokatene har først og fremst tatt utgangspunkt i de aktuelle lover og forskrifter som regulerer bransjen, kontraktsforhold og og de krav som stilles til lover og forskrifter (legalitetsprinsippet), men de har i tillegg tatt for seg helserisiko-siden, og sett på nyere utredninger og forskningskilder, samt en del korrespondanse mellom kunder og nettselskap som jeg har gitt advokatkontoret innsyn i. De har til og med fått med seg en fersk dansk juridisk utredning fra Bonnor Advokater, som drøfter de biologiske virkningene fra den pulsede kommunikasjons­teknologien som også brukes i AMS-målerne, og finner at den klart krenker flere internasjonale konvensjoner som også Norge er juridisk bundet av. (Tilføyelse 24.5.:) Underveis i arbeidet har utredningens utkast vært kvalitetssikret av uavhengige jurister, dels med bakgrunn fra kraftbransjen.

Både utfra det rent juridiske materialet og utfra helserisiko-betraktninger innebærer utredningen fra Østby Aarskog Advokatfirma AS sterk kritikk av såvel NVE som nettselskapene. Utredningen sendes i disse dager ut i posten til daglig leder i alle norske strømnettselskaper kan – i likhet med de andre juridiske utredningene – lastes fritt ned fra min blogg, HER.

Kravene du nå kan stille til nettselskapet

Av krav som utredningen fra Østby Aarskog Advokatfirma AS gir deg juridisk grunnlag for å fremme overfor nettselskapet, er:

  • Gebyr fordi du har fritak av AMS-måler, eller fordi du av andre grunner ikke har AMS-måler, skal opphøre fordi de er urettmessige, og allerede innbetalte gebyr skal tilbakebetales.
  • Dersom nettselskapet opprettholder sitt krav om gebyr, skal nettselskapet legge fram detaljert dokumentasjon av relevante kostnader, med påvisning av at kravene ikke er urettmessig i forhold til utredningens anførsler om hva nettselskapene kan innkreve gebyr for.
  • Innbetalte gebyrer for fjerning av trådløs kommunikasjon, installasjon av ekstra antenne, utskifting til GPRS, eller liknende tiltak for å redusere eksponeringen fra AMS-enhetens sender, skal tilbakebetales.
  • AMS-målerens trådløse kommunikasjon skal fjernes snarest, selv uten at du behøver legeattest, og uten at NVE har noen rolle i saken.
  • Dersom nettselskapet ønsker å opprettholde AMS-funksjonene, skal AMS-måleren kables og det skal skje uten ekstra kostnader for deg.

De sistnevnte tre punktene følger både av de avtalemessige forholdene og av utredningens generelle innledning og gjennomgangen av teknologien og dens biologiske virkninger, hver for seg. Vurderingen av helserisiko-siden konkluderer med at det i det minste slett ikke kan utelukkes at slik kommunikasjon har ikke-aksepterte og ikke-akseptable biologiske virkninger, og at teknologien synes å gjøre det vanskelig å skjerme seg effektivt uten at den tekniske løsningen endres. Utredningen tar ikke klart standpunkt, men peker på det er åpenbart urimelig å hevde at det ikke foreligger økt helserisiko fra den valgte kommunikasjonsteknologien – for akutte virkninger såvel som for helsevirkninger på sikt.

Det går også fram at nettselskapene ved å basere seg på NVE som baserer seg på Helsedirektoratet som baserer seg på Strålevernet (nå DSA), åpenbart har basert seg på denne samme urimeligheten. Utredningen lar det skinne gjennom at det er kritikkverdig at det ikke er foretatt miljø­utredninger i forkant, men at man bare har lent seg til Strålevernets forsikringer, som hviler på grenseverdier bygd på vern mot akutte oppvarmingsskader, og forsikringer fra et sterkt omdiskutert miljø om at de skademekanismer og helsevirkninger som det meste av den publiserte forskningen faktisk finner, «ikke er solid nok påvist til å tilsi strengere grenser», og at det er «for komplisert» å utforme retningslinjer for grenseverdier der man tar hensyn til dem.

Disse betraktningene gjør juristene seg uten selv å ta standpunkt til forskningens innhold. Det holder for dem å se at en betydelig mengde forskning, faktisk flertallet av rapportene, går imot det synet som ligger til grunn for nettselskapenes teknologivalg – at denne teknologien skulle være trygg.

At juristene ikke gir seg i kast med å vurdere selve forskningen, viser de også ved at de ikke tar standpunkt til hvor mye eller hvordan eksponeringen for mikrobølget stråling må reduseres før man kan si at løsningen er akseptabel:

Er for eksempel GPRS-basert løsninger mer akseptable – altså løsninger der det brukes mobildata i stedet for maskenett? Hvilket sendemønster gjennom døgnet er i så fall akseptabelt? At de sender når som helst rundt hver time, eller bare til faste tider på dagen slik at beboere som vil beskytte seg, kan ta seg en tur ut av huset? Utredningen konkluderer ikke om slikt, men viser at mye kan gjøres for å redusere eksponeringen kraftig – helt ned mot null dersom man bruker smartmåler­produsentenes standardløsninger med kabling mellom målerne og inn til nettselskapene.

Bortfall av gebyrer gjelder også dem som ikke har fritak

Selv om utredningen bruker mye plass på teknologien og helserisiko, er utredningen av gebyrenes lovmessighet tuftet på et selvstendig grunnlag: juridiske forhold knyttet til kontrakter, forbrukervern, og legalitetsprinsippet. Dette har en meget viktig konsekvens:

Fordi utredningens konklusjoner om gebyrene ikke er koplet til helserisikoen, gjelder konklusjonene om at gebyrene ikke er rettmessige, også for dem som av andre grunner ikke har fått skiftet til nye målere – for eksempel fordi de mener det krenker personvernet, gir dårligere samfunnsikkerhet, fordi de har nektet montører atkomst, har angst for overvåkning, eller hva som enn måte være begrunnelsen.

Utredningen konkluderer med at der ikke synes å foreligge noen reelle kostnader som ikke alt inngår i de forpliktelser som nettselskapene skal dekke inn gjennom eksisterende prisregulering. Dette er et syn som ikke strider mot NVEs åpning for at nettselskapene skal kunne ta betalt hvis de kan påvise ekstra kostnader: Utredningen konkluderer med at det ikke synes å foreligge noen slike, og at nettselskapenes oppstillinger så langt bekrefter dette.

Naboers AMS-målere: ikke utredet, men konklusjonen er klar

Utredningen har ikke tatt for seg situasjoner der folk får helseplager av naboenes AMS-målere. Dette er en kjent situasjon, f.eks. for folk som bor i sokkelleilighet i boligblokk der alle målerne er plassert i eget målerrom i kjelleren, eller der måleren står i skillevegger i rekkehus, tomannsboliger eller boligblokker.

Dette temaet ble tatt ut, for et sted måtte grensen trekkes. Utredningen er gjort for en relativt billig penge, og fastprisavtalen har neppe vært av advokatfirmaets mest lukrative. For her er det lagt ned atskillige arbeidstimer ekstra – av ren interesse for problemstillingene som reiste seg, har jeg forstått.

Men når det gjelder dette temaet – helseplager fra naboers målere, som NVE og nettselskapene har fått en rekke klager på – er det jo lov å tenke litt selv: Utredningens vurdering er at det er åpenbart tvilsomt om den trådløse teknologien ikke påfører en ekstra helserisiko man ikke har bedt om og som ikke er pålagt, og som heller ikke vil være akseptabel dersom de forskningsresultatene som er i klart flertall, har noe for seg. Da sier det seg selv at det heller ikke er akseptabelt at man påføres en slik helserisiko fra installasjoner i naboers sikringsskap.

Dette innebærer at utredningen fra Østby Aarskog Advokatfirma AS også gir juridisk grunnlag for å fremme krav om at

  • Radiokommunikasjonsenheter i naboers AMS-målere må fjernes.

Det burde være unødvendig å få prøvd noe slikt for retten. Ja, det skulle også være ganske unødvendig med en utredning. Det er heller ikke første gang jurister tar opp problemstillingen.

Hittil har NVE avslått alle slike klager med en standardformulering om at det «ikke kan være rimelig at naboer skal miste alle de store fordelene ved det Automatiske MålerSystemet (AMS)» for å ta slike hensyn, selv ikke når naboene ønsker det selv. Det virker som et standpunkt som er styrt utfra frykten for konsekvensene for AMS-prosjektet, og en flukt inn i formalitetenes ekkokammer, der man har en klokkertro på at helserisikoen ikke kan være reell, og dessuten ikke vil uttrykke mistillit til en annen etat – Strålevernet.

Med utredningen fra Østby Aarskog Advokatfirma AS er problematikken rundt naboenes AMS-målere fjernet fra NVEs beslutningsområde:

Det er ganske enkelt ikke NVEs sak hvordan det løses så lenge funksjonene opprettholdes, men et anliggende mellom kundene og nettselskapet. Naboene kan si «Nei, jeg vil ha ut det trådløse, for det har du ikke rett til å installere uten mitt samtykke. Kom med en annen løsning.» Så kan nettselskapet f. eks. velge å kable målerne.

Vil ikke naboen få det trådløse fjernet, kan en beboer gå til sak mot nettselskapet – med støtte fra en rekke juristutredninger.

Fire juristutredninger og en klage med sammenfallende syn

Nå har du ikke bare denne nyeste utredningen i ryggen, men fire juridiske utredninger på din side, samt en tung klagesak fra Advokat Schjødt som NVE ikke svarer hvor lang tid de har tenkt å bruke på å behandle. Utredningene tar for seg ulike, men delvis overlappende tema. Og de har sammenfallende budskap. Nettselskapet ser derimot ut til ikke å ha nevneverdig brukbar juss å forsvare seg med:

Hva gjelder gebyrer, har NVE åpnet for gebyrer, med at det forutsetter at det er et reelt grunnlag for det i form av økte kostnader som faller utenfor det som allerede skal dekkes av nettselskapenes normale aktiviteter. Utredningen fra Østby Aarskog Advokatfirma AS forteller både at grunnlaget for gebyrer ikke er tilstede, og at NVEs beslutning ikke holder: Nettselskapene har ingen ekstra reell kostnad de kan kreve dekning for.

Utredningen sier også at du behøver ikke bry andre enn nettselskapet dersom du vil ha vekk den trådløse kommunikasjonen fra måleren: NVEs krav om legeattest gjelder bare dersom du heller ikke godtar AMS-funksjonene som NVE stiller krav om. For NVE har overlatt valg av kommunikasjons­teknologien til nettselskapene, og retter sitt krav om installasjoner til nettselskapene, ikke til deg som kunde. Hva du vil og må godta, dreier seg om det avtalerettslige mellom deg og nettselskapet.

Fra før foreligger det en juridisk utredning som konkluderer med at nettselskapene ikke har adgang til å stenge strømmen om kunden nekter å la selskapet skifte ut måleren (Advokatkontoret Simonsen, Vogt, Wiig, 2018). Også denne rapporten tar for seg avtalejussen, og viser til den vitenskapelige situasjonen som juristene anser som uklar, og som derfor tilsier en føre-var-linje.

Også klagen til NVE fra Advokat Schjødt AS (se bloggpost 05.02.2019)viser til at det åpenbart ikke er klart at eksponering fra en trådløs AMS-måler ikke er helseskadelig, og pekte dessuten på at mange blir hindret fra å få sin helse vurdert slik de har krav på for å kunne søke fritak med legeattest.

Den første utredningen om AMS-målerne som kom, var utredningen fra Advokatfirmaet Erling Grimstad AS (Grimstad og Flydal 2018). Også der pekte den juridiske delen på denne samme usikkerheten: Det virket åpenbart for juristene at det ikke var grunnlag for å anta at helserisikoaspektet var ivaretatt, at føre-var-prinsippet ikke var ivaretatt, og at dersom det var rett at helserisiko var tilstede, kunne det heller ikke være rett at slike målere ble installert hos naboer. Rapporten pekte også på at det ville kreve tung juss å få gjennomslag, fordi det måtte påvises at helseriskoen er tilstede, og at den er større enn det som er allment akseptert. Grimstad så for seg at saken måtte opp til overnasjonalt nivå for å avklares.

Men nå er vi nærmest der. Den danske juridiske rapporten (Bonnor Advokater 2019) er utvetydig, selv om dens utgangspunkt er å vurdere lovligheten av 5G-teknologiene som nå rulles ut: AMS-målernes trådløse kommunikasjonsteknologi har kjente egenskaper som er i strid med sentralt internasjonalt lovverk som også Norge er bundet av.

På en slik bakgrunn er det klart at det ikke er noen gebyrer å betale. For da er å installere slik kommunikasjon i sikringsskapet i eller rett ved boliger også i strid med nabolova, forurensningsloven, lov om produktsikkerhet m.m.. Det betyr også at du kan forlange at den trådløse kommunikasjonsfunksjonen fjernes – uten at du må til legen etter attest.

Fra utredninger til krav

Vil disse utredningene få gjennomslag? Det kan kun avgjøres gjennom at utredningene tas i bruk. Ingen kan garantere deg at du vinner fram. Men dokumentene gir deg en god mulighet, til langt lavere innsats for den enkelte enn før de ble lagd: Nå ligger de juridiske verktøyene der og kan tas i bruk – gratis: Kostnadene er tatt på dugnad av alle de som har bidratt på pengeinnsamlinger og av dem som har fulgt opp utrednings­oppdragene. Din innsats nå er å ta saken videre – alene eller sammen med andre.

Du kan starte med å fremme krav mot nettselskapet. Så kan du vurdere neste skritt når du får svaret.

Kravbrevet du kan sende til nettselskapet

Nå er det bare å sende. Jeg har laget en liten mal for brevet du kan sende til nettselskapet. Det er kort og enkelt, og så får du tilpasse den slik det passer: Dersom du allerede har fritak, fått radiokommunikasjonen fjernet, og bare vil slippe gebyrene, utgår punktene A), B), C) og D), og 2., 3., og 4.

Til

<nettselskapet mitt>
<Adresse>

 

Vedr.: Krav om oppheving og tilbakebetaling av gebyr m.m.

Jeg har målernummer <NNNNNNN> med adresse <Adresse> og underretter med dette om at jeg herved krever det følgende av selskapet:

  • Gebyr fordi jeg ikke har installert AMS-måler med trådløs kommunikasjon skal opphøre fordi gebyret er urettmessig, og allerede innbetalt gebyr skal tilbakebetales.
  • Dersom nettselskapet opprettholder sitt krav om gebyr, skal nettselskapet legge fram detaljert dokumentasjon av relevante kostnader, med påvisning av at kravene ikke er urettmessig i forhold til utredning nr. 1 under sine anførsler om hva nettselskapene ikke kan innkreve gebyr for.
  1. Innbetalte gebyrer for fjerning av kommunikasjonskort, installasjon av kabel og ekstra antenne, utskifting til GPRS, eller liknende tiltak for å redusere eksponeringen fra AMS-enhetens sender, skal tilbakebetales.
  2. AMS-målerens trådløse kommunikasjon skal fjernes snarest, selv uten at jeg behøver legge fram legeattest.
  3. AMS-måleren skal kables dersom nettselskapet ønsker å opprettholde AMS-funksjonene, og det skal skje uten ekstra kostnader for meg.
  4. Radiokommunikasjonsenheter i mine naboers AMS-målere må fjernes.

Mine krav er begrunnet i blant annet disse juridiske utredningene, som innebærer at mine krav både om gebyrer og om fjerning av trådløs kommunikasjon er forankret i juss og i helserisikoproblematikk hver for seg og uavhengig av hverandre:

  1. Fritak fra AMS-målere – En rettslig vurdering av om det er anledning til å kreve gebyrer fra forbrukere, Østby Aarskog Advokatfirma AS, 2019
  2. Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018
  3. Vurdering av nettselskapers rett til å stenge strøm, notat ved Senioradvokat Nikolai Brøvig og partner Arne Oftedal, Advokatkontoret Simonsen, Vogt, Wiig, 19. november 2018
  4. RESPONSUM om hvorvidt det vil være i strid med menneske- og miljøretlige regler at etablere 5G-systemet i Danmark, 4. mai 2019, Bonnor Advokater, Holte, Danmark, 74 sider.

Alle de nevnte dokumentene kan lastes ned fra http://einarflydal.com

Jeg ber om at det handles raskt, og imøteser bekreftelse på at kravene tas til følge.

Dersom kravene ikke innfris innen rimelig tid, vil jeg følge saken opp via advokat.

Med hilsen

<DITT NAVN>
<ADRESSE>

 

Du vil kanskje først få et svar etter litt tid, og få et tilbud om installasjon av en løsning basert på mobildata (GPRS) i stedet. Du må selv vurdere om det er et alternativ du vil akseptere – se omtale i utredningen. (Jeg ville ikke gjort det. Jeg vil bestemme selv når og hvor det skal slå seg på mikrobølgesendere hjemme i huset. De skal ikke kjøre i vei ukontrollert og om natta. Heller ikke hos naboer.)

Dermed er vi over i neste trinn.

Finn deg partnere å dele seire og tap med

Når kravet er sendt, er det på tide å forberede neste trinn. Kanskje får du etterhvert svar fra selskapets juridiske avdeling, eller kanskje overlater nettselskapet saken til et advokatfirma. Da bør du alt ha funnet deg forbundsfeller og snakket med en advokat som har fått litt tid til å sette seg inn i saken og i utredningene som er gjort.

Den første samtalen med advokat er normalt gratis. Snakk med ditt forsikringsselskap og forhør deg om du kan få en del av konsulent- og advokatomkostningene dekket av innboforsikringen. Antakelig kan du få 80% av regningen inntil 100.000 NOK til advokat, og 80% av inntil 20.000 NOK til konsulentbistand. Hvis flere går sammen om en helt lik sak, begrenses ytelsen til én gang dette beløpet.

Å vinne fram dersom nettselskapet bringer saken for retten, tar tid og arbeid. Noen må være villig til å legge inn tid og ressurser.

Organisasjoner som Stopp smartmålerne!, FELO, Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbund, helse- og miljøorganisasjoner bør samle klagere og gi dem bistand, og organisere dem i pilotsaker som de andre støtter, eller i gruppesøksmål. At flere av disse organisasjonene har sagt at de ikke kan gjøre noe mer, er et svar man ikke kan godta. Det kan ikke være rett at f.eks. Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbund, eller helse- og miljøorganisasjoner skal la sine medlemmer ta kampen om gebyrene og kampen om vårt livsmiljø alene:

Å dømme ut fra den danske utredningen, kan det vanskelig tenkes en viktigere sak for forbrukere, el-overfølsomme, foreldre, boligeiere, miljøbevisste og medisinere. Hvis disse organisasjonene ikke gjør felles sak med sine medlemmer og pasienter i dette, når skal de da gjøre det?

Penger nok til all verdens advokathjelp og vitneførsel

Rundt 7 200 personer har fått legeattester. Utfra vår enkle statistiske undersøkelse (bloggpost 05.02.2019) kan vi gjette på at tre ganger så mange ville søkt om fritak hvis ikke så mange leger hadde avslått å utstede attester. Det passer omtrent med antallet som har nektet installatøren adgang til huset, eller opplyst at han/hun ikke ønsker ny strømmåler – 23.861 personer.

Gebyrutredningen gir alle disse en ny sjanse: De har rett til å slippe mikrobølgestrålingen også uten legeattester, er advokatenes vurdering.

For mange strømkunder dreier gebyrene seg om betydelige beløp: Et årlig gjennomsnittlig utlegg på rundt 2 250 NOK per måler hvert år framover. Med måler både hjemme og på hytta blir det fort penger av det. For de rundt 90 000 målerne som per 1. januar ikke er installert, i følge NVE, snakker vi om 150-200 millioner NOK per år.

Om hver som har fått fritak og hver som har nektet utskifting la inn 1 000 NOK i kassa, ville det bli 31 000 000 NOK. Det ville være nok til å finansiere hva det være skal av advokathjelp og ekspertvitner for å få gjennomslag. Det må bare organiseres.

Nettselskapene står overfor et mareritt-scenario

For nettselskapene dreier selve gebyrene seg om småpenger. Det viser utredningen klart. Jeg tipper de gir seg på dette punktet etter en liten rettstvist eller to.

Mer alvorlig er det derimot for nettselskapene at valget av den trådløse teknologien i AMS-prosjektet er tuftet på sand, og at deres posisjon er på vikende front og kan ende som en tobakksskandale eller som et vell av «Monsanto-stevninger»:

Kloden rundt er AMS-målersaker på vei inn i rettsapparatet. «ICNIRP-kartellet» omtales i alle land: et nettverk av Tordenskjolds soldater som har passet på – både i WHO og i utvalg rundt omkring – at all kunnskap som truer trådløsbransjen avvises som «ikke tilstrekkelig sikker til at vi kan anbefale strengere grenseverdier». Det var dette Gro Harlem Brundtland forsøkte å gripe fatt i da hun var sjef for WHO, slik hun tidligere sammen med helseminister Tove Strand Gerhardsen hadde fått røsket opp i tobakksnæringen i Norge. Men det klarte hun ikke. I bakgrunnen sto de kreftene som dengang finansierte WHO – ikke minst GSMA, mobilbransjens verdensorganisasjon, og ICNIRP. Historien er beskrevet av Thomas Ergo i gravejournalistikk-bladet Plot nr. 7, 2012. Den sirkulerer i engelsk oversettelse: The Laughing stock – and the pursuit of Gro.

Nestlederen for ICNIRP er for tida Maria Feychting, som var seniorrådgiver Lars Klæboe i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin veileder under hans doktorgradsarbeid på statistikk over mobilstråling og kreftrisiko. Funn: ingen sammenheng av betydning. De satt begge i nøkkelposisjoner da den såkalte «Folkehelse­institutt-rapporten» (FHI 2012:3) utformet den norske strålevernpolitikken for årene framover. Og de har bistått WHO som ICNIRP-eksperter og sitter sammen i det svenske strålevernets vitenskapelige råd sammen med en rekke andre ICNIRP-eksperter som fullstendig dominerer også dette utvalget. ICNIRP-ekspert blir du ikke hvis du mener dagens grenseverdier ikke er tilstrekkelige.

WHOs kreftforskningsinstitutt IARC har derimot, til tross for sterk motstand fra bransjen, gitt all radiobølget stråling fareklasse 2B, altså samme klasse som benzen, som faremerkes. Selv en elev i videregående kan med data fra Kreftregisteret enkelt konstatere at typiske typer mobilkreft vokser i Norge som i andre land (bloggpost 09.01.2019)

Slikt burde fått alarmklokkene til å ringe, men gikk under bransjens radar. Så satset de på forsikringene fra Statens strålevern – og for å spare penger valgte de målermodeller som man ikke kan kable. Dermed sparte de litt penger, men brant alle bruer og sitter nå med desto høyere risiko:

For å finansiere AMS-utrullingen er det samlet inn vel 9 milliarder NOK fra strømkundene over strømregningen. Kostnadene kan fort bli vesentlig høyere. For mange kunder kommer til å finne ut at når gebyrene faller bort, har de råd til å velge bort radiokommunikasjonen av føre-var-hensyn. Målerne sender jo døgnet rundt, ofte rett ved siden av senga.

Bransjens problem er dessuten at alle som setter seg grundig inn i forskningen, og ikke bare i ICNIRPs utredninger, vil forstå at dette teknologivalget var svakt fundert og måtte utløse helseplager i vesentlige deler av befolkningen. Det hører jeg selv gamle forskningskolleger fra telekombransjen si til meg, seinest for et par dager siden: «Du, den Folkehelsemeldinga, den har jeg finlest. Den er jo konstruert for å feie bort all forskning som ikke passer med konklusjonen man ville ha! Det er jo forstemmende lesning. Men ingen har vel lest den særlig nøye.»

Basic RGB

Reklame for «skitten strøm»-filtre. Merk at USAs marine anerkjente i 1972 de symptomene som norsk helsevesen nå benekter kan skyldes mikrobølget stråling.

Dessuten er det jo bare å se på reklameplakaten du finner ovenfor: I 1972 listet USAs marine opp alle symptomene folk forteller om i samlingen av Smartmålerhistorier, og kalte det for «mikrobølge­syndromet» eller «mikrobølgesyke», slik det var vanlig å kalle det på den tida både i Øst og Vest (mer om hvordan den beskrives i bloggpost 8.1.2019). I dag påstår det norske helsevesenet at slikt må skyldes noe annet, basert på Strålevernets sandpåstrøing av ICNIRP-kartellets konklusjoner.

Nettopp derfor – fordi nettselskapenes sak står så dårlig rent saklig sett og nedsiden er så stor hvis de taper det helsemessige kortet – kommer ikke bransjen til å gi seg før den taper i retten. De og NVE har fått alle rimelige sjanser, men har malt seg opp i et hjørne. De har ikke fulgt med i timen, og ikke har de gjort sine miljø- og konsekvensanalyser heller.

Uten at noen saker havner i rettssystemet, blir det derfor ingen avklaring. Det betyr også at ingen bør gå i retten mot nettselskapene med helserisiko fra smartmålerne som tema uten å være så godt rustet at det er realistisk å vinne mot en ressursrik motpart. Også dette stiller krav til organisering og til nye pengeinnsamlinger.

 

Einar Flydal, den 23. mai 2019

PDF-versjon: EFlydal 20190523 Ny juristrapport – Gebyrene er urettmessige og legeattest ikke nødvendig v 1.1

PS. Pressemelding ble sendt ut 23. mai 2019. Er saken ikke nevnt i din lokalavis? Her finner du en fil du kan bruke til å lage leserinnlegg i lokalavisa:  Utgangspunkt for leserinnlegg

PS 2. Lurer du på hvorfor akkurat Østby Aarskog Advokatfirma AS ble valgt til utredningen?

Svaret er enkelt: Det meldte seg som interessert i de juridiske problemstillingene, og jeg fant at de hadde en fullmektig som både var godt inne i avtalerett og hadde interesse i IKT og erfaring fra store kontrakter innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Motivasjon er viktig!

I tillegg har det vært et mål gjennom de hittil fire utredningene å få bygget opp kunnskap i helt ulike og uavhengige advokatmiljøer om temaet elektromagnetiske felt og helse- og miljøvirkninger. De har alle vært ukjente med temaet forut for oppdragene.

Referanser

Alle de juridiske utredningene kan lastes ned herfra: https://einarflydal.com/utredninger-boker-m-m-a-laste-ned-bestille/  Andre referanser i teksten er ikke ført opp her.

Fritak fra AMS-målere – En rettslig vurdering av om det er anledning til å kreve gebyrer fra forbrukere, Østby Aarskog Advokatfirma AS, 2019

Advokatfirmaet Erling Grimstad AS og Einar Flydal: Smartmålerne, jussen og helsa, Z-forlag, 2018

Vurdering av nettselskapers rett til å stenge strøm, notat ved Senioradvokat Nikolai Brøvig og partner Arne Oftedal, Advokatkontoret Simonsen, Vogt, Wiig, 19. november 2018

RESPONSUM om hvorvidt det vil være i strid med menneske- og miljøretlige regler at etablere 5G-systemet i Danmark, 4. mai 2019, Bonnor Advokater, Holte, Danmark, 74 sider.