Smartmåler-historier

70. N.N., 12.03.2018:

Jeg fikk installert smartmåler, og etter to-tre dager begynte jeg å kjenne på et sterkt ubehag og at jeg nå begynte å våkne av meg selv veldig tidlig og etterhvert overhodet ikke får sovnet. Øresus, press i toppen av hodet, omtåket, følelse av å gå på steroider – kroppen voldsomt oppgira. Hjerteklapp, prikking i armer og bein.

De fjernet radiobiten i min måler, men det hjalp ingenting. Der er fire andre målere i trehuset jeg bor i, en av målerne står bare to meter fra senga mi. Strømselskapet vil ikke hjelpe med å fjerne radiodelen i de andre målerne, selv om jeg har akutte plager. Håper å få dem til å strekke kabel til antenne på taket/vegg. Jeg har rømt på landet og merker bedring her, men også at jeg plutselig er blitt ømfintlig for å bruke mobiltelefonen.

69. Roger Eriksen, 11.03.2018:

Eg har ikke kjent til at disse smartmålerne kunne ha en negativ effekt på helsa…før i den siste tiden. Etter å ha lest om andres erfaringer, har eg skjønt at det for mange er et reelt problem, men trodde ikke eg sjøl ville få noe problem på grunn av dette.

Men siden eg har hatt litt migreneproblemer relatert til søvnrytme på grunn av skiftarbeid, og på grunn av motstand mot høyere strømpriser, og sammenhengen mellom smartmålerne og snikinnmelding i EU’s energiunion ACER, fikk eg legeerklæring på at eg ikke skal ha smartmåler i mitt hjem.

I mitt hus har eg to naboer som bor på hver sin ende av boligen i underetasjen. Eg har hele andreetasje. Første naboen fikk installert måleren for ca to måneder siden. Andre naboen fikk den installert for ca to uker siden.

For nesten to uker siden begynte eg å merke en slags pipende høyfrekvent lyd i hodet, og det er veldig plagsomt. Dette har eg ikke hatt tidligere. Eg ser endel film, og sitter dermed i sofaen på stua…som da er to – tre meter fra smartmåleren til ene naboen min.

Seint igår kveld/tidlig natt satt eg og så på ei serie, men med såpass stort ubehag at eg måtte ut og gå en tur i frisk luft. Pipinga fortsatte ei stund mens eg gikk ca tre kilometer, og forsvant nesten til eg kom hjem igjen. Eg gikk så og la meg, og når eg våkna idag tidlig, følte eg meg ganske bra. Soverommet mitt er midt i huset, dvs midt mellom naboenes smartmålere.

No sitter eg igjen på stua, og ser på sporten på TV. Igjen er pipinga/susinga ganske markant, og dette liker eg ikke idet hele tatt!

Det hjelper jo ingenting at eg har reservert meg mot smartmåler når begge naboene har disse, HVIS det er de som forårsaker dette! Det må eg dessverre innrømme at eg begynner å bli overbevist om.

Blir dette verre med tiden? Eg er jo redd for det, og dette vil eg IKKE være med på!

Eg har ikke vært til lege etter at disse plagene begynte, men er dessverre redd for at legen enten avviser dette som psykiske plager eller nocebo-effekt. Eg må forøvrig nevne at eg er i god fysisk form, trener styrke jevnlig og går mye turer, både i nærmiljøet, og til fjells til beins og på ski.

68. Atle Loen, 06.03.2018:

Jeg har ikke vært bevisst på at mobildata og trådløse nettverk hadde noen som helst helsemessig betydning før jeg stolt kunne informere familien om at nå kunne PC’en brukes hvor som helst i huset: ruteren med trådløs-bryter ble installert i 2007. Det at jeg kjente trykk i hodet og varme smerte i øret etter et par minutter med mobiltelefon-bruk, reflekterte jeg ikke så mye over, bortsett fra at mobilen ble minst mulig brukt. Etter at ruteren begynte å ha trådløsknappen konstant på, forsto jeg sammenhengen. Jeg bruker nå bare kabel-løsninger. Når det gjelder smartmåler, ga jeg beskjed om at en kabel-løsning var den eneste installasjonen jeg aksepterte, og jeg sendte med en legeerklæring.

Dette er diffuse greier, du ser det jo ikke.

67. André Bergsbakk, 07.02.2018:

De første fjernavleser-målerne ble montert i Norge for ca 10 år siden (en primitiv utgave av AMS med færre funksjoner). Av en eller annen grunn prioriterte selskapene å montere dem først hos ansatte i nettselskapene. Jeg var ansatt i Istad Elektro (datterselskap av Istad Kraft) og fikk installert en slik måler i 2008. Jeg tenkte bare at det var godt å slippe å lese av strømmen hver måned. Etterhvert begynte ting å skje. Jeg og samboern skulle ha barn… Barnet ble født i 2013 … ei jente. (Vegg i vegg med soverommet til barnet var boda med sikringsskapet og den nye fjernavleser-måleren med radiosender.)

Vi merket først at barnet var seint utviklet og etter uttallige undersøkelser med spesialister på ulike sykehus og spesielt St.Olavs, ble det konstatert et DNA-avvik hos henne. En sjelden kromosom-feil der det manglet et protein-gen. LQ44 microdeletition syndrome var diagnosen. Jenta er pr i dag fire år gammel, mangler språk, kan ikke gå på egenhånd, lider av hypotoni (slapp muskulatur) og sliter med epilepsianfall.

Jeg er ingen ekspert på stråling, men har lest meg opp på det og sett YouTube-klipp av konsekvenser det kan ha. -Elektromagnetisk/microbølge/radiobølge-stråling kan gi DNA-skade, leste jeg i en av innleggene. Nå vet jeg ikke om dattera vår fikk denne sjeldne sykdommen på grunn av stråleskader eller om det er fruktbarheten til oss foreldrene som er skadet, men jeg begynner å lure. Men i tilfelle, hvordan kan man bevise det? Sykehuset sier bare at det er sånt som kan skje at noen barn blir født med slike komplikasjoner.

Ikke bare hadde hun fjernavlesermåler (AMS) med radiosender like ved soverommet, men vi hadde trådløst WiFi selvsagt, babycall, flere nettbrett og mobiler. Jeg hadde også søvnproblemer og sleit med depresjon, samboeren hadde tidvis synsforstyrrelser og migrene.

Kan det bevises at strålingen foråraket dette, så kan man vel stevne nettselskapet for retten og kreve erstatning? Jeg har også slitt i arbeidslivet pga disse omstendighetene. Vi flyttet for to år siden og her er det analog måler. Jeg har bedre helse nå enn på lenge. Men om ikke lenge skal de vel inn med AMS-måler. Jeg bør vel reservere meg…

66. Therese Lucile Engh, 43, 06.02.2018:

Jeg har søkt om, og fått fritak fra å ha AMS-måler i huset jeg nylig har fått tilslag på å leie. Måleren var allerede montert i huset. Heldigvis syntes ikke huseier det var noe problem da jeg ville søke om fritak, noe jeg på forhånd var bekymret for. Når jeg etter to års leting endelig hadde funnet et hus som virket lovende for meg, som er svært el-overfølsom, hadde det vært veldig trist om jeg skulle gå glipp av boligen på grunn av at jeg måtte presentere et sånt «annerledes» behov overfor huseier.

Jeg fikk raskt en erklæring fra legen min og sendte den med søknaden til nettselskapet. Jeg bad dem være så raske som mulig, forklarte at jeg på grunn av sterk el-overfølsomhet ikke kunne flytte inn i huset før de hadde deaktivert smartmåleren, med strålingen den medfører. Så fikk jeg svar fra dem med en dato, og de kom og koblet fra måleren. Dette gikk uten vansker.

Jeg har vært el-overfølsom siden høsten 2014. Livet har vært svært vanskelig etter dette – jeg vil si det har vært en slags øvelse i å overleve.

Det begynte med at jeg fikk min første iPad i julegave, slik jeg hadde ønsket meg (jeg hadde bare kablet pc fra før). Jeg kjøpte ruter, koblet opp det trådløse nettverket og satte i gang, med store forventninger til nye trådløse opplevelser. Jeg gledet meg til å sitte i sofaen med den lille, praktiske iPad’en på fanget og snakke med familien og tantebarna mine via FaceTime. Etter kort tid merket jeg en ekkel «annerledes» hodepine på den siden av hodet der ruteren stod, én meter unna meg. Jeg skjønte ingenting, men det var så ubehagelig at jeg avsluttet og slo av iPad og ruter umiddelbart.

Etter noen dager ville jeg prøve iPad’en (og ruteren) igjen – tenkte at det sikkert ville gå bra denne gangen, at hodepinen den første gangen kanskje var tilfeldig eller en slags innbilning. Det samme skjedde. Jeg fikk sterkt ubehag i hodet, og igjen måtte jeg slå av det trådløse nettverket. Disse to opplevelsene skremte meg fra å prøve flere ganger. Senere ga jeg bort iPad’en til en venninne, og ruteren havnet i kjelleren.

Etter hvert fikk jeg lignende plager, blant annet i hodet, når jeg ringte med og brukte smarttelefonen min. Jeg ignorerte dette så godt jeg kunne lenge, da jeg ville bruke mobil og ikke klarte å forstå eller ta inn over meg at den kunne gjøre meg syk. Jeg hadde ingen kunnskap om el-overfølsomhet, og hadde aldri reflektert over at det kom noe stråling fra mobilen; «den bare virket»! Uansett ble jeg til sist så dårlig når jeg brukte smarttelefonen at jeg måtte slutte helt å bruke den. Jeg fikk senere skaffet meg en kablet fasttelefon jeg kunne ringe med.

Til slutt kunne jeg ikke bo i leiligheten min i Oslo mer: jeg tålte ikke naboens trådløse nettverk lenger (mange naboer tett på i blokk). Det gikk langsomt opp for meg at den elektromagnetiske strålingen fra moderne, trådløs teknologi gjorde meg syk. Det føltes helt uvirkelig, og det var en veldig vond erkjennelse.

Jeg var blitt ekstremt følsom for høyfrekvent stråling fra mobiler, WiFi, mobilmaster m.v. Og jeg merket at jeg dessverre også reagerte på de elektromagnetiske, lavfrekvente feltene fra strømnettet og elektrisk utstyr. Symptomene jeg får når jeg utsettes for høy- og lavfrekvent stråling er: en intens, stikkende, «strømaktig» hodepine, samt sterk trykk-følelse i hodet, høy pipetone i ørene, uvelhetsfølelse, utmattelse, konsentrasjonsvansker, lett svimmelhet.

Etter at jeg ble nødt til å flytte fra leiligheten min i Oslo, har jeg bodd ulike steder, og opplevd å måtte gjøre mye for å slippe å oppleve de uutholdelige symptomene:

  • dra madrassen rundt i huset, fra rom til rom, på leting etter et sted der jeg kunne klare å sove. Har for eksempel sovet i boden og under trappa. Vurderte en gang sterkt å sove i et bittelite, møkkete utstyrsrom under kjellerbodene, i leilighetsbygget der jeg bodde i Oslo. Rommet var omsluttet av betong og uten mobildekning, og jeg var desperat etter å finne et strålefritt sted der kroppen kunne få hvile.
  • bo (i kortere perioder) i kummerlige hytter uten strøm og innlagt vann.
  • sitte i skogen i timevis, dag etter dag, da symptomene mine forsvant der.
  • bruke tusenvis av sparepengene mine på å kjøpe skjermingsstoff (som stopper høyfrekvent stråling)
  • utebli fra familiesammenkomster og vennetreff på grunn av for mye stråling der de skulle finne sted.

Siden jeg ble el-overfølsom i 2014 har jeg altså vært «stråleflyktning», i mitt egent land. Det høres dramatisk ut, men det er jo det jeg er. Jeg har måttet flytte fra hjemmet mitt, som jeg var så glad i, på grunn av stråling jeg ikke tåler. Min faste jobb i Oslo mistet jeg i fjor. Jeg har ingen mulighet til å møte opp på jobb i Oslo, der det er tett med mobilsendere og WiFi.

De to siste årene har jeg bodd i et slags krisemottak for el-overfølsomme (hos en privatperson som tar imot el-overfølsomme på flukt). Dette stedet ligger flere timers kjøretur unna familie og venner. Det har vært ensomt og leit å måtte bo så isolert. Jeg tåler nå mobilstråling og WiFi så dårlig at jeg nesten ikke kan dra noe sted. Andre må handle mat og klær for meg.

Men, nå har jeg altså, som nevnt innledningsvis – etter to års leting – funnet et hus i nærheten av familie og venner som virker lovende med hensyn til nivåer av stråling. Og utleier har vært forståelsesfull og fin når det gjelder el-overfølsomheten, og latt meg gjøre noen skjermingstiltak i huset før jeg flytter inn. Jeg har blant annet måtte bruke 10.000 kroner på skjermingsstoff, som er hengt opp på veggen mot mobilmasten, for å få nivået av høyfrekvent stråling ned til det jeg kan tåle. Jeg flytter inn snart og er veldig spent på om jeg etter hvert kan være symptomfri i dette nye huset – og kanskje endelig føle at livskvaliteten min heves igjen, fra det bunn-nivået den har vært på gjennom disse årene på flukt fra strålingen fra alt det trådløse.

Til slutt: Jeg håper noen fra Helse- og omsorgsdepartementet og Statens strålevern leser dette, de som er ansvarlige for å forvalte sikkerheten med hensyn til nivåene av mikrobølgestråling/«svake radiofrekvente felt» i Norge. Til dere vil jeg si: Dere må tenke om igjen. Lytt til forskerne som roper varsku og som påviser helseskader fra de elektromagnetiske feltene som nå omgir oss så å si overalt! Tro på oss som forteller om store helseplager og ødelagte liv som følge av at vi blir syke av strålingen! Tro oss når vi sier at plagene våre ikke har en psykisk årsak! Sett i gang tiltak for å ivareta de som er blitt el-overfølsomme – for vår situasjon er fullstendig uholdbar og uverdig.