Smartmåler-historier

30. Mai Lindegård, 05.07.2017:

Jeg er diagnostisert som klart el-overfølsom. Fastlegen har advart sterkt mot at jeg skulle få installert smartmåler. Nå blir jeg dårlig av naboenes smartmålere. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke om jeg orker å bo i hjemmet mitt lenger. Selv sykehjemmene har vel fått slike smartmålere nå. Hva er det for slags vanvittige vedtak som ligger bak dette?

Her er min historie:

Jeg er en pensjonert kvinne som har arbeidet som sekretær fra 1986 til 2009, i alt vesentlig med datamaskiner/PC. De første årene merket jeg ingen fysiske symptomer, bortsett fra en gradvis svekkelse av synet. Jeg begynte så med briller, som måtte «oppgraderes» jevnlig. Etterhvert begynte jeg å få ringing i ørene og en høyfrekvent lyd i hodet – «summetone» som jeg kalte det, i mangel av et bedre ord. Tinnitus, sa legen.

Problemene tiltok, immunforsvaret ble svekket, noe som endte med en kraftig «influensa» med høy feber – noe som siden viste det seg å være en udiagnostisert munonukleose, eller «kyssesyke» – det ble funnet antistoffer mot EBV-virus. Etter at infeksjonen var noenlunde «overstått», gikk jeg på jobben som vanlig. Det tok ikke lang tid før jeg måtte sykmeldes igjen, og slik fortsatte det i måneder, hvoretter jeg til slutt fikk diagnosen ME (av en professor i infeksjonsmedisin). Jeg tror alt begynte med et svekket immunforsvar.

Jeg måtte nå gå ned i 50% stilling, det var alt jeg klarte. Arbeidet besto som før av skjermarbeid/PC. Jeg fikk svekket balanse, ble ustø, og dessverre hjalp ikke trening, det gjorde vondt verre.

Etter dette begynte «tinnitus»-plagen å tilta, men det rare var at når jeg besøkte noen som ikke hadde hverken trådløs telefon eller WiFi i huset og som slo av mobiltelefonen når de var hjemme (de hadde selvfølgelig vanlig fasttelefon – noe jeg også har), hadde jeg ikke tinnitus, og ved turer i skogen var lyden i hodet helt borte. Altså hadde jeg en foreløpig forklaring på hva som utløste min «tinnitus». Denne forklaringen er blitt mer og mer befestet, særlig etter at det ble installert smartmåler hos naboen vegg i vegg i rekkehuset jeg bor i. Jeg fikk fritak, mye på grunn av mitt sikringsskap står plassert i kjøkkenet mitt, drøyt en meter fra der jeg ofte sitter med skrivearbeid/data. Min fastlege var helt klar på at en smartmåler kunne gjøre meg sykere, og han skrev en streng advarsel mot installering av smartmåler hos meg, basert på mine symptomer.

Slik er mine fysiske plager og symptomer:

Som jeg har beskrevet ovenfor, kom symptomene gradvis og er nå så ille til tider at jeg våkner om natten med en slags «el-storm» i hodet, eller «tinnitus» som legen først kalte det. Den høyfrekvente lyden er omtrent som å stå ved siden av en høyspentmast med en lydforsterker i hodet. Når «summetonen» er på sitt verste, blir jeg så desperat at det har hendt jeg har stått opp og surret aluminiumsfolie rundt hodet for å dempe strålingen, noe som selvfølgelig er umulig å sove med. Og jeg blir totalt utmattet etter en stund, knasker sovetabletter og våkner utslitt.

Problemet nå er at min nabo har fått installert en smartmåler, som antakelig mesteparten av rekkehusene i veien jeg bor i. Jeg vet ikke om jeg orker å bo i hjemmet mitt lenger… Og jeg er blitt såpass gammel at det å flytte er en utålelig tanke, det er dyrt og krever så stor arbeidsinnsats at jeg med min ME vet at den prosessen også vil gjøre meg sykere. Jeg føler meg fanget i en felle…. Og hvor skal jeg flytte? Når alle hus og leiligheter etter hvert blir påtvunget disse ikke-så smarte målerne? Sykehjem har vel også snart fått disse målerne, ikke sant?

HVA VIL DERE, MYNDIGHETER, POLITIKERE OG KRAFTSELSKAPSLEDERE, ANBEFALE AT JEG, OG ALLE ANDRE SOM BLIR SYKE AV DISSE MÅLERNE, GJØR FOR Å UNNGÅ STRÅLINGEN SOM GJØR OSS SYKE?

Det er et enormt ansvar dere påtar dere overfor en befolkning som ikke har fått være med på å ta denne beslutningen. Når det gjelder vår helse og sunnhet har dere intet mandat til å påføre oss dette.

Føre-var-prinsippet er vedtatt av FN! Noen vil måtte stå til ansvar for svekket helse i befolkningen før eller siden. Vi som er el-overfølsomme er «kanarifuglene i gruva», men alle vil bli påvirket av dette, mer eller mindre etter hvordan de bor. Det gjelder også barna deres.

29. Roald Orkelbog, 27.06.2017:

Jeg fikk installert smart-måler den 02.06.2017. Den ble plassert én meter fra sengen på soverommet. Jeg fikk hodepine og lurte på om det var «noe som gikk» – altså omgangssyke. Ingen hadde det. Jeg nevnte at jeg hadde fått ny måler. «Da er det grunnen», fikk jeg til svar.Da la jeg meg på stuen i to dager, og da ble jeg bedre, men ikke helt bra. Så la jeg meg inn på «MÅLER-soverommet», og fikk skikkelig vondt igjen. Jeg kontaktet e-verket og sa de skulle ta vekk måleren, men det gikk ikke uten legeattest. «Da skal jeg bombardere dere på Facebook», sa jeg, og det har jeg gjort. Dagen etter kontaktet de meg og nå skal de fjerne «kommunikasjonsdelen» i morgen.

28. Mann, 51, 20.06.2017 med korrigeringer i teksten den 04.09.17

Jeg har fått legeerklæring på el-overfølsomhet og fritak for «smartmåler», for jeg kan ikke ha en slik trådløs strømmåler i mitt hjem, mine to hus.

Jeg har vært så plaget av øresus at jeg har vært suicidal. Jeg har nesten tatt mitt liv noen ganger. Jeg mistenkte etterhvert at EMS (elektromagnetisk stråling) var årsaken til min verste type øresus og arbeidet med mange tiltak for å fjerne disse strålingskildene. Det hjalp faktisk på. Min øresus er blitt mye lavere etter disse tiltakene.

De viktigste tiltakene for å redusere elektromagnetiske felt (EMF) i huset mitt har vært å slå av trådløse signaler fra pc-er , rutere og andre apparater. Videre bruker jeg kun kablet fasttelefon. Mobiltelefonen bruker jeg bare i helt nødvendige tilfeller typisk 3 ganger i året ca 1 minutt hver gang. Har også fått jordet stkkontaktene i huset mitt noe som bidro til å redusere den lavfrekvente EMS med ca 98 %..

Eksponering for stråling fra egen bruk av mobiltelefon som varer mer enn ca 3 minutter gir en forferdelig øresus som inntrer etter ca 17-31 timer etter at eksponeringen startet. Dess lengre tid i uker/måneder jeg ikke har vært eksponert for mobiltelefonstråling dess flere timer tar det før øresusen begynner å øke. Bl.a. pga at AMS-målere stråler på omtrent samme frekvens som mobiltelefoner så er jeg temmelig hysterisk om det skulle bli installert en AMS-måler i mitt hus.

Eksponering for elektromagnetisk stråling (EMS) når jeg er nær (noen meter fra) strålingskilder som mobiltelefon gir meg en altså en kraftig økt øresus og en del andre symptomer. Etter at jeg har vært eksponert for EMS f. eks. 7-30 minutter, kommer som nevnt den økte øresusen først ca 17- 31 timer etterpå. Det har vært gjennomgående at det tar omtrent 17-31 timer før øresusen øker. Så er øresusen på sitt maksimale ca 8 timer etter at øresusen begynte å øke. Om jeg unngår mer eksponering, reduseres øresusen gradvis over noen dager ned til grunnivået av min øresus.

Den øresusen jeg har som kommer fra EMS er karakterisert med en lyd som man husker var på fjernsynsskjermen i gamle dager når det bare var «snø» på skjermen. Samtidig følger det med en svært ubehagelig uggenhetsfølelse i overkroppen og hodet.

For bare et par dager siden arbeidet jeg med et apparat som gav meg en slik kraftig økning i øresusen. Jeg visste først ikke at dette apparatet utstrålte EMS-pulser, men sjekket det etterpå med mitt måleapparat og fikk bekreftet at der var betydelig EMS-stråling.

Apparatet var en slik radiobjelle man setter på sauen for å kunne spore sauen på kartet på PC-en når sauen er på utmarksbeite på fjellet. Jeg fikk utdelt en ny type radiobjelle ( 2 stk) som har en tilleggsfunksjon slik at den utstrålte slike elektromagnetiske pulser ca hvert 8. sekund uansett hvordan bjella er innstilt fra PC-en angående sin hovedpuls. De gamle typene radiobjellene (9 stk) har ikke denne tilleggsstrålingen og utstråler bare en hovedpuls etter hvordan den er innstilt fra PC-en, nå hver 8. time. Jeg trodde jo først at denne nye typen radiobjelle strålte med samme hyppighet som den gamle typen radiobjelle, men oppdaget forskjellen raskt da jeg rettet måleren mot radiobjella.

Det er også noen andre faktorer enn EMS som påvirker min øresus, men sammenhengen mellom eksponering for EMS og min øresus virker klar etter flere års selvobservasjon . Jeg mener også at jeg reagerer på mobiltelefoner som brukes av folk som er i nærheten av meg. Jeg syns at jeg umiddelbart får en lett varmefølelse i hodet, og er eksponeringen sterk nok og langvarig nok, så kommer økt øresus etter ca 17-31 timer slik som tidligere fortalt.

Jeg har to deltidsjobber. Jeg overtok familiegårdsbruket med sauehold i år 2000 og har jobbet i SSB siden 2001 med hjemmekontor. Det har vært mye arbeid med å få ordnet hjemmekontoret slik at jeg blir eksponert for minst mulig stråling. Jeg har vært heldig og hatt kolleger i SSB som faktisk har vist full forståelse for mine helseplager fra el-overfølsomhet og lagt ting til rette for meg teknologisk for å redusere strålingen på arbeidsplassen. Men jeg har brukt mye tid for å skaffe meg denne aksepten.

Tidligere for noen måneder siden fant jeg mye informasjon på nettsiden til Nordlandsnett om hvordan man skulle gå frem for å få fritak for installering av AMS-måler. Denne informasjonen virker nå å være fjernet fra nettsiden. Hvorfor ? Informasjonen er ikke så viktig for meg da bedre info finnes andre steder om dette, men det er en prinsippsak.

27. Anonym mann, 55 år, 19.06.2017:

Jeg er 55 år, utdannet lydtekniker og har arbeidet som det i ca 30 år. Jeg får sterke smerter i hode, ansikt og rygg ved eksponering for høyfrekvent stråling og blir svimmel, kvalm og utmattet. Det er blitt svært vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre og jeg føler meg i aller høyeste grad handikappet og diskriminert.Jeg har vært eksponert for sterke magnetiske og elektriske felt i arbeidet og har i løpet av de 10 siste årene blitt så overfølsom at jeg nå ikke kan arbeide med dette. Jeg prøvde flere ganger å ta kontakt med Statens Strålevern og opplevde dem som totalt uinteresserte i å høre om mine plager og erfaringer.Problemene startet med eldre type bilderør-dataskjermer (CRT) for ca 15 år siden. Jeg hadde i mange år to store skjermer rett foran meg store deler av arbeidsdagen. Jeg fikk veldig vondt i hodet og måtte etter hvert gå over til projektor. Jeg har selv måttet lære å skjerme meg mot forskjellig type stråling og opplever at samfunnet på ingen måte tar disse plagene på alvor.Legen min har stort sett vært imøtekommende og forståelsesfull, men samtidig vært klar på at han ikke kan bruke el-overfølsomhet som begrunnelse i diagnoser og dialog med NAV osv. fordi det ikke er en godkjent diagnose.Jeg kommer til å søke fritak for smartmåler, men vil ikke kunne besøke min mor eller annen familie i fremtiden, ettersom man bare kan søke fritak for sin egen bolig.

26. Liv Riktor Lykkenborg, 10.06.2017:

Første gang jeg forsto at jeg var el-overfølsom, var vinteren 1996-67. Jeg hadde fått en vannskade på PC’n min, og av den grunn ble sittende med to maskiner for å flytte data. Dette var viktige ting å få unna denne dagen, så jeg ble antakelig sittende litt for lenge. Plutselig skjedde det noe, jeg ble svimmel og nummen, det flimret i kroppen – og det var som om jeg befant meg i en tåkesky.

Jeg kom på at jeg hadde hørt ett eller annet om «skitten strøm» som kunne oppstå om det var jordingsfeil – og tenkte at det kanskje dreide seg om noe sånt. Jeg ringte en nabo og fikk henne til å komme for å kjenne etter om hun merket det samme, men naboen merket ikke noe. Det endte med at vi tok oss en spasertur ut i skogen like ved, og jeg var ok da jeg kom inn igjen. Men straks jeg gjenopptok arbeidet foran skjermen kom reaksjonene tilbake. I dagene som fulgte var det umulig for meg å arbeide ved PC’n. Situasjonen var fortvilet, for jeg måtte ha ferdig en bok, og jeg løp byen rundt for å få tak i en manuell skrivemaskin – uten hell.

Etter en god stund med blyant og papir som arbeidsredskap, kunne jeg klare 5 – 10 minutter foran PC’n av gangen, og etter hvert øke til bortimot en halvtime. I 2003 flyttet jeg, og kjøpte da trådløs mus og tastatur. Straks jeg tok dette i bruk ble jeg helt «huggær’n», og returnerte til forretningen og fikk byttet til kablet utstyr. Etter hvert innså jeg at jeg måtte over til en stasjonær PC. Denne ble plassert i et kott – med lange kabler fram til en lavtstrålende skjerm inne på kontoret. Dette har hittil gått bra.

Parallelt med det første utbruddet begynte jeg å bli dårlig i flere situasjoner, blant annet når jeg kom inn i større kolonialbutikker. Jeg ble helt satt ut, jeg skalv, hjertet flimret og det ble helt umulig for meg å stå i kø foran kassen. Det var kjæresten min som gjorde meg oppmerksom på hvor jeg hadde stått når jeg fikk disse anfallene, at det nesten utelukkende var når jeg beveget meg i kasseområdet, og i områder med flere frysedisker og godt med lysrør over.

I årenes løp har jeg lært meg å unngå de mest utfordrende situasjonene, og i noen år har jeg tålt litt mer – men etter at folk begynte å anskaffe WiFi i leilighetene rundt meg, har diverse diffuse symptomer kommet tilbake.

Kort tid etter at jeg en kveld for vel tre år siden hadde lagt meg, våknet jeg av flimring i kroppen og kramper i armer og bein. Samtidig hadde jeg følelse av å dovne bort både i hodet og lemmer. Dette gjentok seg flere netter, og førte til skikkelig søvnunderskudd. Jeg tenkte det kanskje var kommet opp en mast nær meg, og ringte en jeg kjente som har kunnskap om stråling. Hun kom og målte, og det tok ikke lang tid før hun konstaterte at min nye nabo i etasjen over hadde en trådløs fasttelefon stasjonert rett over senga mi. Forståelig nok var jeg nervøs for å gå opp og drøfte problemet, men det viste seg at de hadde venner med en el-overfølsom datter. Så saken løste seg. I tillegg kunne de bekrefte at den trådløse telefonen var tatt i bruk nøyaktig på det tidspunktet jeg begynte å reagere.

I ettertid kan jeg huske ganger da jeg har blitt så dødstrett at jeg har hatt problemer med å stå oppreist – uten noen åpenbar grunn. Et av stedene dette skjedde, var der jeg hadde praksis da jeg tok spesiallærerutdannelse på slutten av 70-tallet. Jeg tenkte det kanskje hadde sammenheng med at denne skolen hadde store teppebelagte golv der elevene kunne trene – og at det var en slags reaksjon på statisk elektrisitet. Senere har jeg konstatert at skolen i tillegg er omgitt av master og antenner av ulike slag. Så det er absolutt mulig at flere ting jeg tidligere ikke har hatt noen forklaring på, har hatt sammenheng med el-overfølsomheten.

Det som skremmer meg mest i disse dager, er at smartmetere snart kommer til området der jeg bor – spesielt siden det er det trådløse jeg reagerer sterkest på. Selv har jeg legeattest på at jeg kan slippe, men det hjelper ikke stort når det kommer syv slike målere i oppgangen – og den ene er inntil min stuevegg. I verste fall blir jeg nødt til å flytte, men jeg trives jo på stedet – og som 80-åring er det ikke bare enkelt å sette i gang med en påtvungen flyttesjau. Jeg er forfatter, og ville mye heller bruke den tiden jeg har igjen på å skrive flere bøker.

Siden jeg i årenes løp har foretatt meg mange ting for å eliminere slikt som kan forårsake utslag av el-overfølsomheten, oppleves det svært frustrerende å gang på gang bli påført plager utenfra, og at våre myndigheter åpenbart ikke har noen forståelse for hva vi sliter med. I alle fall hadde det vært smart av dem å innse at dette problemet etter hvert har store muligheter for å bli en kjempeutgift for helsevesenet.