Smartmåler-historier

10. Anonym kvinne, 1.5.2017:

Jeg bor i Østlandsområdet og velger å være anonym ettersom jeg også skriver om helseproblemene til andre i min omgangskrets.

Jeg har søkt fritak fra «smart» strømmåler med legeattest. Jeg blir dårlig av strålingen fra trådløs teknologi, og det forverrer også andre kroniske helseproblemer jeg sliter med.Jeg ble uføretrygdet i en alder da jeg skulle hatt over 25 gode år igjen i arbeidslivet. El-overfølsomhet på toppen av andre helseproblemer (som sannsynligvis også er relatert til samme problematikk), er årsak til at jeg i dag er blitt erklært 100 % ufør: Jeg har prøvd «alt» for å klore meg fast i arbeidslivet, og forsøkte lenge å få til å i det minste jobbe deltid, men måtte til slutt slenge inn håndkle ettersom trådløs teknologi gjorde sitt inntog på alle områder i arbeidslivet. Selv reisen til og fra jobb med offentlig transport – med smarttelefoner på alle kanter – ble en stor påkjenning. Å jobbe selv bare noen timer førte etter hvert alt for ofte til at jeg ble syk i dagevis etterpå. Jeg har også pådratt meg en autoimmun stoffskiftelidelse, som etter hva jeg forstår kan skyldes strålingen fra basestasjonen jeg vokste opp rett ved: enten som en direkte effekt av strålingen fordi skjoldbruskkjertelen som regulerer stoffskiftet er spesielt sårbar for stråling – eller mer indirekte pga. søvnproblemer gjennom hele oppveksten, som jeg i dag mener også skyldtes stråling fra basestasjonen. Søvnproblemer har vist seg å være en vanlig reaksjon på langtidseksponering for slik stråling. Denne og flere andre negative helsevirkninger hos mennesker som bor i nære master og basestasjoner, er beskrevet i flere publiserte studier. Det ante jeg ikke før ganske nylig.

Jeg eier ikke boligen jeg bor i, men leier av slektninger som er forståelsesfulle nok til å ikke insistere på «smartmåler» så lenge jeg bor der. De har også installert kablet nett i hele huset, siden jeg blir syk av WiFi (avhengig av hvor langt unna ruteren er, hvor sterk den er o.l.).

Det største problemet mitt er likevel at huset jeg bor i nå skal selges i løpet av neste år, og da må jeg ut på det vanlige leiemarkedet. Allerede før de «smarte» AMS-målerne ble innført, begynte det å bli en utfordring å finne leiligheter eller hybler der stråleforholdene er moderate nok til at jeg kan bo og sove der uten å bli syk. Med «smartmålere» installert i alle hus og i de fleste hytter, sier det seg selv at det blir svært vanskelig å finne et nytt hjem for en el-overfølsom person med lav inntekt. Hvor mange utleiere vil være villige til å bytte ut AMS-måleren med en analog måler for å leie ut til en el-overfølsom person? Og hva blir situasjonen når de «smarte» vannmålerne også rulles ut?

Vanlige symptomer jeg får ved for mye mikrobølgestråling (fra for eksempel mobiltelefoner, nære master/basestasjoner, trådløse DECT-telefoner, WiFi, AMS-målere osv) er: influensafølelse i kroppen, sterk utmattelse (i verste fall med muskelsvakhet og dårligere balanse), trykk i hodet/hodepine og «hjernetåke». Når eksponeringen er svært langvarig og/eller kontinuerlig, utvikler jeg også sterke søvnproblemer og etter hvert depresjon. De to siste symptomene opplevde jeg allerede i oppveksten og som ung voksen da jeg bodde rett ved en basestasjon – mye av tiden uten å vite om det (men jeg har i ettertid sjekket og fått bekreftet at basestasjonen var i der under hele min oppvekst). De samme problemene meldte seg i en periode flere år senere da jeg leide leilighet nesten øverst etasjene i en blokk med mobilmaster festet til husveggen på samme side som soverommet mitt og med flere master på taket. Jeg visste absolutt ingenting om at eksponering for slikt kan gi sånne problemer. I så fall hadde jeg aldri flyttet inn i et hus med mobilmaster på veggen, eller blitt boende rett ved en basestasjon. Dette var altså ikke psykosomatiske problemer forårsaket av «stråleangst». Lenge skjønte jeg slett ikke hvorfor jeg følte meg så dårlig og ikke fikk sove, eller hvorfor jeg uventet frisknet til – og fikk nattesøvnen tilbake – når jeg overnattet andre steder en stund, og ikke minst da praktiske forhold heldigvis gjorde at jeg måtte flytte.

Først for noen få å siden lærte jeg at alle disse helseproblemene faktisk er velkjente symptomer på el-overfølsomhet, og at de overveiende skyldes at eksponering for «svake» elektromagnetiske felt og mikrobølgestråling over tid kan forårsake skader på sentralnervesystemet. Slike skader på nervesystemet – og slike symptomer som følge av dem – har faktisk blitt påvist i mange vitenskapelige studier helt fra 1970-tallet, mens årsaksmekanismene ikke alltid har vært kjent. Noen individer er mer sårbare enn andre. Selv hadde jeg en god periode på flere år da jeg bodde langt fra master og basestasjoner, men jeg fikk mer problemer med el-overfølsomhetssymptomer etterhvert som bruken av trådløse nettverk spredde seg til alle offentlige bygg, arbeidsplasser og nesten alle private hjem. Jeg ble altså utsatt for en mengde ubedte «blindtester». Mobiltelefon har jeg alltid brukt minst mulig, siden det gir meg hodepine og ubehag å snakke i dem.     Smartmålerne til HafslundNett sender ut korte og svært intense mikrobølgepulser 70-90 ganger i minuttet hele døgnet, forteller de som har målt denne strålingen. Strålestyrken er dessuten langt høyere enn det mange europeiske miljømedisinere anbefaler. Dette er naturligvis ikke bra for el-overfølsomme. Over tid utgjør denne kontinuerlige eksponeringen en helserisiko også for andre, skal man tro mye av forskningen. Så jeg er lettet over å slippe å få en slik måler i huset. Likevel lurer jeg jo på hvordan det vil bli når alle naboene i husene rundt meg får disse målerne – og med nettverket av tilknyttede antenner. Jeg krysser fingrene og håper på at siden jeg bor i et murhus, vil det gi beskyttelse nok, siden mur i hvert fall gir noe skjerming.

Men ikke minst lurer jeg veldig på hvor jeg skal bo når dette huset er solgt, nå som «smarte» strømmålere (og etterhvert «smarte» vannmålere) rulles ut over hele landet – og samtidig som stadig flere smarte dingser (komfyrvakter, «smarte» seriekoblede brannalarmer, etc.) blir påbudt eller vanlig standard i nye hus, og trådløs kommunikasjon hele tida blir valgt til slikt som godt kunne vært kablet. I dag ser det kort sagt ut som jeg kommer til å måtte forlate den byen jeg har bodd i hele mitt liv, og hvor jeg har kjæreste, familie og sosialt nettverk, og at løsningen for meg blir av typen uthus, campingvogn eller liknende langt fra tettbebyggelse, siden jeg ikke har råd til dyre skjermingstiltak. Jeg blir altså en «stråleflyktning», som mange andre mennesker i Europa og USA allerede er. Mange er i en vanskeligere situasjon enn meg, men også jeg fortviler over hvor vanskelig det er blitt å leve i et samfunn der skadevirkninger av strålingen fra trådløs teknologi totalt fornektes.

Sannsynligvis har jeg vært el-overfølsom siden barndommen. Jeg vokste opp i en hyggelig treroms leilighet i øverste etasje i et sameie som lå relativt nærme en av landets tidligste basestasjoner for mobiltelefoni. På den tiden var det ingen som snakket om at slik stråling kunne være farlig, og basestasjonen var ikke noe vi var opptatt av. Heller ingen av oss knyttet mine store søvnproblemer – som varte gjennom hele barndommen og så lenge vi bodde der – til strålingen. Heller ikke den tunge depresjonen jeg utviklet da jeg var tidlig i tenårene – til tross for at jeg hadde gode venner, sunne fritidsinteresser og var flink på skolen. Vi flyttet noen år til et annet sted i byen, og både søvnproblemene og depresjonen ga seg – men kom igjen da vi flyttet tilbake. Familien forsto likevel ikke at det kunne ha noe med bostedet å gjøre. Enda mindre tenkte vi på stråling.     Selv ikke da dette mønsteret gjentok seg flere ganger når jeg flyttet ut i perioder pga. ungdomsutveksling og studier o.l. og så flyttet hjem innimellom og ble dårlig, skjønte jeg årsaken. Da jeg studerte hadde jeg leiligheten alene uten resten av familien, og bodde der sammen med venninner. Jeg var dårlig, og en av venninnene begynte også å slite med liknende problemer mens hun bodde der. Nylig fortalte moren min at også hun slet med å sove all den tiden hun bodde i den leiligheten.

Der er mange studier som viser at mennesker som bor nære mobilmaster og basestasjoner er sykere enn de som bor lengre unna. I ettertid har jeg reflektert over hvor mange i nabolaget rundt basestasjonen som jeg vet også slet med alvorlige søvnproblemer – samt andre helseproblemer – til tross for at det var et stille, rolig og pent nabolag med mange ressurssterke og unge mennesker. I tillegg var det noen som fikk kreft, noen fikk problemer med stoffskiftet, depresjon, angst, noen fikk alt for tidlige fødsler og der var ett tilfelle av uforklarlig spedbarnsdød. Om dette helt eller delvis skyldtes strålingen er det umulig å si, men det ville stemme med funn i en god del forskning. Den familien jeg kjente som bodde aller nærmest basestasjonen hadde en sønn som var urolig og aggressiv, hyperaktiv og svært søvnløs. Han ble langsomt betydelig bedre etter at familien flyttet, men ble visstnok seinere tidlig ufør pga. kroniske helseproblemer. I dag kjenner jeg kun en person som bor i området. Hun har soverommet sitt rett mot basestasjonen (som fortsatt er der). Hun er en sterk og robust person, men hun lider av søvnproblemer.

Jeg har forresten forsøkt kognitiv terapi, som jeg ser blir nevnt i et annet innlegg. Min erfaring er at det ikke fungerer mot el-overfølsomhet i det hele tatt, selv om det fungerer glimrende mot angst og uro. Det som derimot virker, er avstand til strålekilden, skjerming av den, eller at den blir fjernet.

Jeg har satt meg godt inn i forskningen. Det finnes svært mye forskning som viser at eksponeringen for stråling fra mobiltelefoner og annen trådløs teknologi over tid kan gi et vidt spekter av ulike helseproblemer, samt skader på celler og DNA. Denne typen stråling er også kategorisert av WHO/IARC som «mulig kreftfremkallende» i klasse 2B, samme kategori som DDT og bly, og det er flere eksperter som argumenterer for en enda strengere klassifisering. Søvnproblemer, hodepine, depresjon, konsentrasjonsproblemer, utviklingsforstyrrelser, autoimmune lidelser, stoffskifteproblemer er økende hos barn og unge i dag. Altså nettopp slike problemer som jeg har erfart hos meg selv og i mine omgivelser.

Da skulle det bare mangle at jeg skulle utsette meg for en måler som står og sender oftere enn hvert sekund! Jeg synes det er fryktelig trist at de fleste barn og voksne i Norge nå skal pådyttes en slik unødvendig helserisiko.

 

9. Øyvind Hausberg, 5.4.2017:

Eg har fulgt med på opplysningene som kommer om smartmålere og wifi og stråling. Eg har startet med å kable det jeg har av utstyr som skal være på nett. Eg hadde vært en del innendørs på grunn av helsen og dårlig vær og merket at eg ble tung og merkelig i hodet. Eg merket at det var noe som ikke stemte. Eg har skikkelig ventilasjon i huset som tilfører frisk luft. Eg har også en måler som viser luftkvalitet inne. Den viser at det er god luft hos meg. Så noe annet måtte det være.
Så bestemte eg meg for å stenge av wifi, siden eg ikke trenger det trådløse lokalnettet særlig. De aller fleste har jo trådløst bredbånd for datatrafikk fra mobiloperatøren, og nå blir jo også den trafikkmengden du betaler for, men ikke har brukt opp, overført fra måned til måned.
Eg satt en kveld og jobbet med å finne ut hvordan eg skulle få stengt av wifi’en. Eg stilte inn forskjellig, men fikk det ikke til. Eg snakket på telefonen med en kjenning som er spesialist på slikt, men det var vanskelig for han å svare siden han ikke så skjermbildet der man konfigurerer ruteren. Han foreslo at eg skulle re-sette wifi-ruteren. Eg bestemte at det skulle eg gjøre neste dag. Da eg våknet dagen etter, kjente eg med en gang at noe var annerledes. Eg var ikke tung i hodet og trøtt. Eg sto opp og ordnet meg. Når eg skal inn på PC’en, ser eg med en gang at ruteren ikke sender trådløst, og at bare kablet nett virker.
Eg synes dette viser godt hva som var mitt problem. Eg har ikke søkt om fritak for ny måler, men kommer til å gjøre det – og da på bakgrunn av egen erfaring og all info’en som nå er kommet angående smartmålere.

8. Rita Sund Kornberg, 31.03.2017:

Mine plager startet for ca. 6 år siden. Vi flyttet inn i nybygd hus med mange nye elektriske installasjoner. Dette var en del av en to-mannsbolig. Det første jeg merket var at søvnen forsvant, så fulgte hodepine, en følelse av konstant influensa med vonde ledd. Deretter kom brenning og svie i huden. Jeg ble bedre ved å besøke min datter i ett gammelt hus ute på landet og slik greide jeg å finne ut hva plagene kom av.

Vi så oss nødt til å flytte til en eldre enebolig og holder nå på å gjøre den så sikker som mulig for meg. Her samarbeider vi med elektriker som vet om mine plager og med EMF-Consult som kommer med råd til oss. Jeg søkte fritak for AMS-måler. Vår elektriker presset på og har nå installert gammel måler, noe jeg er veldig takknemlig for. Vår økonomi er rasert, men livet går videre. Jeg forteller alle om mine plager og de fleste møter meg med forståelse og forundring og slår mobilen sin av eller på flymodus. Min fastlege hører på hva jeg sier, men vet ikke helt hva han skal tro om plagene.

En liten historie til slutt, vi skal i familiebesøk i slutten av mai og trenger derfor overnatting i Gran kommune utenfor Oslo. Der fikk jeg kontakt med Sanner hotell som kunne hjelpe meg. De har et lite hus / hotellrom de kaller «Jomfruburet». Der kunne vi koble ut wifi. Samtidig fikk jeg en god anledning til å fortelle om hvilke plager trådløst nett gir. Mine største problemer er når jeg trenger time på sykehus.

7. Monica, Akershus, 31.03.2017:

Jeg har reagert på elektromagnetisk stråling i over 20 år, men for bare noen år tilbake da mobiltelefoner og wi-fi ikke var så utbredt, hadde jeg ingen problemer med å unngå de strålekildene som var i mine omgivelser. På den tiden handlet det egentlig bare om å fjerne seg noen meter fra strålekilden, så var problemet løst.

I dag er alt helt annerledes fordi mikrobølgestrålingen strekker seg over så store områder, ofte flere kilometer. Da blir det umulig for meg å holde stor nok avstand. Strålingen er dessuten overalt i dagens samfunn slik at jeg blir mye plaget av dette i hverdagen.

Jeg får hodepine, konsentrasjonsproblemer og «hjernetåke» når jeg blir utsatt for stråling. Jeg blir tappet for energi og overskudd. Men så snart jeg kommer i strålefrie omgivelser, får jeg kreftene tilbake og fungerer akkurat slik som alle andre. Det var også årsaken til at familien kjøpte en liten hytte for noen år siden, nettopp for at jeg skulle få mulighet til å være i strålefrie omgivelser hvor jeg kunne hente meg inn og få et pusterom fra all strålingen jeg ble så plaget av.

Etter en stunds leting fant jeg og min sønn, som dengang var 11 år, den perfekte hytta i ganske så strålefrie omgivelser. Hytta ligger et godt stykke inni skogen ved et lite tjern i et hyttefelt bestående av kun seks andre hytter.

Hele familien gledet seg over dette funnet. Vi brukte en god del penger på oppussing og en fullstendig utskifting av det elektriske anlegget og sikringsskapet – nettopp for å isolere alle kabler og gjøre feltene fra dem så svake som som mulig. Dette ble utført av et elektrikerselskap som har spesialkunnskap om slikt.

Hytta har frem til nå fungert som familiens fristed. Jeg har også, i perioder hvor jeg føler meg ekstra dårlig, kunnet reise ut og oppholde meg der i flere dager for å komme til hektene. Vi trodde hele tiden at AMS-installasjon ikke kom til å berøre oss, ettersom alle hyttene har et forholdsvis lavt strømforbruk.

NVE har uttalt i utarbeidelsen av forskriftene at hvis man har et lite og forutsigbart forbruk så ville de ikke kreve noen AMS installasjon. Men det skulle vise seg at strømselskapet ikke tolket reglene på samme måte. I september i 2016 fikk vi alle beskjed om at det nå skulle installeres AMS på alle våre hytter.

Jeg begynte derfor å undersøke hva slags strømmålere som skulle installeres og hvor mye stråling som disse ville avgi. Jeg fikk mange ulike svar på mine henvendelser, men jeg slo meg til ro med de opplysningene som ble gitt fra Statens Strålevern om at disse målerne kan sammenliknes med en mobiltelefon som kun sender én gang i døgnet. Derfor tenkte jeg at det ikke skulle bli noe problem for meg om naboene mine fikk installert sine målere, og jeg selv søkte om fritak. Det er tross alt en god del meter avstand mellom hyttene, og naboene benytter mobiltelefonen sin når de er på hytta uten at jeg er blitt plaget av det.

Men det skulle vise seg at resultatet etter installasjonen ble svært anderledes enn jeg hadde antatt. Etter at alle nabohyttene hadd fått installert sine AMS-målere, foretok jeg målinger med mine måleapparater inni hytta og på tomta. Da oppdaget jeg til min store skuffelse at stråleverdiene hadde skutt i været. Jeg målte over 1.000 µW/m² på terrassen, og jeg kunne avlese en kontinuerlig strøm mikrobølget stråling som slår ut i ulik styrke. Jeg forsto raskt utfra strålingsnivået at jeg fra nå av ikke lenger ville kunne klare å oppholde meg der. Mitt eneste fristed var nå blitt revet fra meg, jeg kunne ikke annet enn å gråte over å ha mistet alt jeg har strevd for å skape for meg og min familie.

Det har nå gått seks måneder, og jeg har vært i stadig dialog med ansvarlig leder for el-verket der ute, uten at man har klart å komme til noen praktisk løsning på problemet. Familien har vært der ute flere ganger, men jeg har ikke kunnet være med på grunn av den sterke strålingen. Dette er bare veldig trist, og det ser ut som det ikke er noen annen løsning enn å selge hytta. Det oppleves dessuten som fullstendig unødvendig at de små hyttene som blir brukt til sporadiske helgeturer skal ha strømavlesere som sender radiosignaler 70-90 ganger i minuttet. Det er også trist at det ikke skal være mulig å komme til en minnelig ordning i denne saken.

6. Solveig Lading, 30.03.2017:

Jeg har fått fritak, men jeg vet ikke hvor lenge det vil være tilstrekkelig før jeg blir tvunget til å flytte igjen:

Jeg har jobbet som lærer, veileder, skrevet lærebok m.m. og vært ansatt i Oslo skolen siden 1981 til jeg ble syk den 28. januar 2011. Da skjedde det noe med kroppen min som ble verre dag for dag: musklene «hoppet», det presset bak øynene, jeg fikk tåkete syn, hjertet flimret, jeg følte brenning i huden, ble svimmel, søvnen ble fraværende og det oppsto et enormt stress/uro i kroppen. I det hele tatt ble det fullstendig uutholdelig. Jeg klarte ikke å få hverken smerter eller ubehag bort, uansett hva jeg gjorde. Det ble bare verre og verre. Jeg løp til diverse leger i panikk, prøvde å forklare, men legene skjønte ingenting. I løpet av to måneder var jeg hos diverse spesialister, men ingen kunne hjelpe meg. Smertene og ubehaget eskalerte til det ubeskrivelige.

Jeg oppdaget etterhvert, til min store forbauselse, at jeg hadde store forverringer i nærheten av diverse strålekilder. Jeg ble blant annet tett i halsen når jeg snakket i mobil, fikk sus i hodet og ører, bindevevet ble liksom «for lite», og brenningen i huden tiltok. I det hele tatt var det helt grusomt.Var bare de elektromagnetiske feltene lave nok, holdt også symptomene seg svake.

Utviklingen av smertene og ubehaget førte dermed til at jeg måtte holde meg unna strålekilder, leve isolert, slutte i jobben, selge mitt hjem i Oslo gjennom 40 år, finne meg nytt sted å bo, et småbruk langt fra folk, hvor jeg måtte tilpasse strøm og diverse annet for å holde meg på «beina». Jeg hadde enorme kostnader som jeg hverken har fått støtte eller hjelp til. Jeg måtte også fjerne amalgam i tennene[*], og sitter i dag med et lån på nesten en million på grunn av hele denne omstillingen!

På småbruket oppholdt jeg meg dag ut og dag inn til høsten 2014. Da var jeg blitt bedre, solgte småbruket og kjøpte etter mye leting leilighet i Oslo på nytt. Den har jeg skjermet for tusenvis av kroner slik at jeg kan bo i den. Dermed er jeg i nærheten av min datter, øvrige familie og nettverk. Ubeskrivelig godt etter lang tid i isolasjon!Jeg har erfart at å leve i et strålefritt miljø har styrket meg enormt, og etter å ha mistet mitt hjem, jobb, alle mine aktiviteter, sosialt liv, sparepenger og arv er det ubeskrivelig godt igjen å ha et sted å sove som jeg føler er trygt og godt!

Jeg er derfor svært bekymret for smartmålerne som skal installeres i alle boliger og offentlige institusjoner. Personlig har jeg fått fritak, det får man ved å framvise legeattest på el-sensitivitet. Men hva med virkningen fra nye målere hos alle naboer i gården min? De vil øke stråleverdiene i min leilighet slik at jeg kanskje ikke kan bo her heller. At jeg har fått fritak, har derfor liten verdi for meg.

Hafslund viser liten forståelse for problemet og det gjør også våre helsemyndigheter. De mangler totalt kunnskap om fenomenet og gir manglende og uriktige opplysninger om strømmålerne. Det virker som om avgjørelsen om installering er tatt på helt feil grunnlag.

HafslundNett bør på ny vurdere hvilke type strømmålere som installeres og hvordan el-sensitive kan bli tatt hensyn til! Her må det vises bedre skjønn. Det er mange som blir berørt av dette, også barn. Vi jages simpelthen på «flukt». Kan politikere overse dette? Hvor blir den offentlige debatten av?

Myndighetene viser gjerne til evalueringsrapporten som ble utarbeidet i 2012 i regi av Folkehelseinstituttet (FHI 2012:3), hvor det konkluderes med at det ikke er helseproblemer knyttet til dagens stråleverdier. To forskere som kom med en motrapport, blir ikke tatt hensyn til. Videre viser Statens Strålevern og helsesektoren til dagens grenseverdier som de mener vi alle skal tåle, men reaksjonene følger ikke dagens grenseverdier. Vi reagerer på langt lavere eksponeringer, og det gjelder for oss som for andre allergikere: Det vi ikke tåler må vi holde oss unna!

Leger og andre i helsesektoren kan heller ikke hjelpe oss, da problemet ties ned og de ikke har kunnskap og kompetanse om dette. Jeg vil påpeke at jeg etterhvert har gjort ALT som står i min makt, også «kognitiv terapi»: Pasienter som er el-overfølsomme blir henvist til kognitiv terapi når legene gir opp å finne andre årsaker. Slik terapi kan selvsagt gjøre en bedre i stand til å mestre smerter og en vanskelig hverdag, men kan ikke ta bort smertene og ubehaget. Så jeg er fortsatt like el-sensitiv. Det som hjelper, er ganske enkelt skjerming og avstand, men slike tiltak er sjelden mulig med smartmålere på alle kanter.

Hvor kan jeg bo dersom jeg må ut av mitt hjem igjen? Hvem er det som har ansvar for sånne som meg? Jeg ber og håper inderlig at installeringen av smartmålere stoppes til myndighetene får satt seg bedre inn i helsefarene! Vi som merker dem, kjenner godt til dem allerede.

*[Kommentar fra EF: For forskning som viser at mikrobølger utløser kvikksølv fra amalgam, se bloggposten «WiFi + amalgam = ingen god miks», 28.07.2017]